Medias harselas med den alternative bransjen

Media har alltid elsket den alternative bransjen. Elsket – fordi den har vært så lett å forme til noe sensasjonelt mennesker vil lese om – på godt og vondt.
Media har alltid elsket den alternative bransjen. Elsket – fordi den har vært så lett å forme til noe sensasjonelt mennesker vil lese om – på godt og vondt.
Lege og forfattar Kaveh Rashidi har i Aftenposten 30. august lagt fram ei 10 punkt-liste til korleis ein kan førebyggja unødvendig skade i medisinsk verksemd. Debattinnlegget er spesielt adressert til behandlarar innan alternativ medisin – denne store «sekken» som rommar alt frå tre weekend-kurs til fleire års utdanning. Personleg tykkjer eg råda han kjem med, ikkje er spesielt kontroversielle og motstridande i høve NNHs etiske retningslinjer. Verre er det med ein del av analysane og nokre av formaningane
NNH har i alle år arbeidet for pasientsikkerhet, kompetanseheving og trygge rammer for terapeuten. For å kunne fortsette dette viktige arbeid trenger vi politisk bevissthet og handling til å løse dagens utfordringer.
Vinjar Fønnebø, direktør ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), mener det er rimelig at samfunnet stiller krav til utøvere av alternativ behandling og ønsker ny gjennomgang av Lov om alternativ behandling av sykdom.
Anekdotiske pasienthistorier er og blir forteljingar som har ein subjektiv sanning i seg, men ikkje objektiv og allmenn.
Å utøve terapeutisk behandling er et yrke og et fagområde på lik linje med andre yrker.
SABORGs kontaktforum 2018 i Oslo åpnet for debatt om viktige utfordringer i sektoren for alternativ behandling av sykdom. Og debatt ble det.
PRESSEMELDING: NNHs generalsekretær Lidia I. Myhre mener det politiske ansvaret for pasientsikkerhet har sviktet for én million mennesker i Norge som bruker alternativ behandling. I mange tilfeller er det de samme pasientene som også behandles hos det offentlige.
Etter TV2 programmet Helsekontrollen, der eit av innslaga hadde fokus på behandling av barn med alternative medisinske metodar, tok NNH initiativ til dialogmøte mellom Norsk barnelegeforening, Landsgruppen av helsesøstre NSF og NAFKAM. Føremålet var informasjonsutveksling knyta til reaksjonar på nemnde program, kommunikasjon/etikk og elles erfaringar i møte med denne behandlingstradisjonen.
Når politikerne mener at pasientsikkerhet er viktig for helsetjenesten, hvor viktig mener de dette er for de pasientene som oppsøker alternativ behandling? I mange tilfeller er det de samme pasientene vi snakker om. Hvem tar ansvaret og når?
NNH meiner at ein forsvarleg praksis kviler på at den enkelte terapeut har ein god og allsidig terapeutkompetanse. Med terapeutkompetanse meiner me her gode kunnskapar i det faget ein skal utøva, grunnleggjande medisinske kunnskapar og god innsikt i etikk og kommunikasjon.
SABORG – sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner – har hatt seminar om pasientsikkerhet og pasient- og forbrukerorganisasjonenes rolle i utviklingen av alternativ behandling.
I etterkant av at NNH hadde møte med stortingsrepresentant Morten Wold (Frp), leverte vedkomande eit grunngjeve spørsmål til helseminister Bent Høie. Spørsmåla hadde fokus på pasienttryggleik knyta opp til Registeret for utøvarar av alternativ behandling.
NNHs generalskretær Lidia Ivanova Myhre diskuterer forhold knyttet til to aktuelle temaer hun anser som betydningsfulle for videreutviklingen av den naturmedisinske sektoren: Pasientsikkerhet + Samarbeidet mellom konvensjonell medisin og naturmedisinsk sektor.
Stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) har skriftlig stilt spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om pasientsikkerheten innen alternativ behandling og gjeldende lov med forskrifter. Svaret fra Høie bekymrer Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon.
NNH har hatt møte med Kari Kjønaas Kjos (FrP), leiar i Stortingets Helse- og omsorgskomité. Hovudagendaen for møtet var todelt: pasienttryggleik og organisasjonsutvikling. Det var spesielt fokus på korleis Registeret for utøvarar av alternativ behandling har utvikla seg sidan det blei etablert.
Både akupunktører, manuellterapeuter, osteopater, musikkterapeuter, hudpleiere, homøopater, naprapater og ernæringsfysiologer er blant personellgruppene har fått avslag på søknad om autorisasjon som helsepersonell. Med fokus på yrkesstolthet, pasientsikkerhet og fagkrav går veien videre.
I september 2013 sendte Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø et innspill til den påtroppende regjeringens erklæring. NAFKAM ønsker å sikre norske pasienters trygghet og valgfrihet gjennom forskningsbasert og balansert kunnskap.
– Alternativbehandleren har faktisk ikke lov til å si at han kan behandle noen sykdommer, skriver helsespaltist Pernille Nylehn i Stavanger aftenblads helgemagasin Pluss. Hun opplever dagens lover og regler som forvirrende for både utøvere og pasienter og etterlyser et mer logisk regelverk.
Statens helsetilsyn og Forbrukarombudet har ved undersøking av hundre nettsider, avdekka at fleire tilbydarar av alternativ behandling driv med ulovleg marknadsføring. Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) tek sterk avstand frå marknadsføring som svekker pasienttryggleiken.
Gjennom NNH sitt etiske regelverk er alle terapeutmedlem i organisasjonen forplikta både etisk og moralsk til å oppdatera seg fagleg. Innan akademia ville dei kalla dette Continuing Professional Development (CPD). På godt norsk kunne ein kalla dette for Kontinuerleg Fagleg Oppdatering (KFO). Ordet kontinuerleg er det sentrale i dette omgrepet, fordi det peikar på at denne oppdateringa ikkje er tidsavgrensa, men skal vera prega av jamn innsats og påfyll i heile yrkesperioden.