- Å utøve sikkerhetsledelse, er en lederoppgave – på lik linje med alle andre lederoppgaver, skriver NNHs generalsekretær Lidia Ivanova Myhre i en kronikk hos Dagens Medisin. Med den mye omtalte saken ved Øyeavdelingen på Ullevål sykehus som et eksempel, ønsker Myhre å sette fokus på sikkerhetsstyring som en del av lederoppgaven ved norske sykehus.

Hvordan kan medlemmer i NNH nyte godt av hennes kompetanse innen ledelse og sikkerhet?

- Bevissthet på sikkerhet og beredskap vil ha stor betydning for utfallet i slike situasjoner. Jo større bevisstheten på sikkerhet er, desto færre branner må man slukke.

Se kronikk i Dagens Medisin Sikkerhetsledelse i sykehus

Artikkelen har også vært trykt i Ringerikes blad under tittelen Coronavirus og sikkerhetsledelse

Hvordan ser du på situasjonen i Norge og helsemyndighetenes håndtering av koronavirus-smitte?
- Myndighetene gjør så godt de kan. Det er lett å kritisere fra siden, men jeg mener at situasjonen i Norge kunne vært håndtert vesentlig bedre. Jeg ser klare sikkerhetssvakheter i både det strategiske sikkerhetsarbeidet og det praktiske håndteringen av smitte som har ført til en alt for raskt eskalering av viruset. Elementære ting som desinfeksjonsmiddel mangler på apotekene og butikker, og vi er kjent med tilfeller hvor folk har stjålet desinfeksjonsmiddel og munnbind fra sykehus og legekontor. Viktige redskaper som smittevernutstyr og virustester, finnes ikke i tilstrekkelig grad, og det allerede er innført begrensning på bruk av disse. Det virker som om ROS-analysene, både hos sentrale myndigheter og flere enkelte sykehus, ikke fungerer godt nok.  Det andre vi har sett er at det mangler gode koordineringssystemer, for eksempel mellom helsemyndighetene og reiseselskapene. Den tredje viktige faktoren er formidlingsarbeidet blant befolkningen.

- Sikkerhet handler om å være tidlig ute med strategiske prioriteringer, taktiske vurderinger og ikke minst informasjon. Det jeg har sett til nå, er at man hele veien er i etterkant av virusutviklingen, i stedet for å komme i forkant ved å sette inn strakstiltak. Vi har en ny sikkerhetslov, bare ett år gammel, som legger krystallklare føringer. Jeg kan ikke se at loven gjenspeiles i den situasjonen vi har sett nå.

- Situasjonen hadde vært helt uhåndterbar dersom vi hadde hatt med et virus med potensiale for høyere dødelighet å gjøre.

Hva kan vi lære av Ullevål-saken?
- Denne konkrete saken viser hvordan en enkel hendelse fører til at store medisinskfaglige ressurser «settes på sidelinjen» gjennom karantene -  i en situasjon som krever høyt beredskapsnivå på sykehuset. Men som jeg har påpekt tidligere, har denne saken også en positiv side – selv om det kan høres rart ut. Hendelsen avslører klare sikkerhetssvakheter på Ullevål sykehus og viser behovet for forbedring. Hendelsen kan også gi en positiv smitteeffekt i den forstand at andre sykehus kan bli mer sikkerhetsbevisst og kanskje foreta en vurdering av sitt sikkerhetsnivå. For samfunnet vil også i fremtiden møte trusler som koronavirus, og kanskje andre og mye mer alvorlige virustyper.

Hvordan kan medlemmer i NNH nyte godt av din kompetanse innen ledelse og sikkerhet?
- Først vil jeg si at vi alle i organisasjonens administrasjon har ulik kompetanse, og jeg mener vi er gode på å bruke dette i vårt arbeid. Vi har en god teamkultur og dette har gitt oss resultater. Når det gjelder sikkerhet, kommer min mastergrad i sikkerhetsledelse som en del av bidraget til organisasjonen. Sikkerhet er et komplekst fagområde, men det bygger på prinsipper som er gjeldende for alle virksomheter - offentlige, private eller organisasjoner. Vi alle jobber med og for mennesker – direkte eller indirekte. I NNH er vi spesielt opptatt av pasientsikkerheten.

Hva er gjort så langt?
- Pasientsikkerhet og kvalitet er prioritet nr. 1. Dette gjenspeiles i NNHs vedtekter, yrkesetiske retningslinjer og strategiske handlingsplaner organisasjonen har vedtatt. Disse dokumentene brukes i det daglige arbeidet, og tiltakene implementeres gjennom kurs, fagseminarer og informasjonsformidling direkte til terapeutene. NNH har lagt til rette for at terapeutene kan ha kommunikasjon seg imellom og faglige debatter gjennom de interne kommunikasjonskanalene. Informasjonssikkerhet er også en viktig område for oss som skal håndtere pasientopplysninger og personvern. Vi var tidlig med å gjennomgå våre rutiner på dette i forbindelse med innføring av GDPR. Vår konsulent Trine Hamnvik, som har både terapeutisk og ingeniør bakgrunn, er spesielt opptatt av informasjonssikkerhet og dette er bra for organisasjonen. Jeg har behov for å si at vi er ikke en «ferdig utlært» organisasjon, men vi jobber med kontinuerlig forbedring som metodikk og vi har de siste årene sett forbedringer på flere områder når det kommer til sikkerhet.

Hva er gjort i forhold til smittevern og koronavirus?
- Dette har naturligvis vært et tema hos oss i administrasjonen og redaksjonen. 14. februar sendte vi direkte informasjon via epost til alle våre terapeut- og studentmedlemmer om koronaviruset. Vi har videreformidlet informasjon fra Folkehelseinstituttet, samt vår samarbeidspartner World Naturopatic Federation (WNF) som fra sin side understreker viktigheten av at terapeutene forholder seg til den nasjonale lovgivingen og de retningslinjene som gis. Arbeidet stopper ikke her - vi vil fortsette å oppdatere oss og kontinuerlig sende informasjon til våre medlemmer om videreutviklingen av situasjonen.

- I midten av februar hadde vi et møte hvor vi diskuterte «worst case scenario» og utarbeidet en plan for desentralisert utføring av det administrative arbeidet i tilfelle av ukontrollert virusutbrudd.

Lidia I. Myhre er generalsekretær i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Utdannet ved Handelshøyskolen BI med mastergrad i sikkerhetsledelse og kulturforståelse.