SABORGs kontaktforum 2018 i Oslo åpnet for debatt om viktige utfordringer i sektoren for alternativ behandling av sykdom. Og debatt ble det.

Det var over 50 deltakere fra ulike fagorganisasjoner på Litteraturhuset i Oslo 14. februar i år.  Representanter fra NAFKAM, Helse- og omsorgsdepartementet og Forbrukertilsynet møtte opp, lyttet, noterte og svarte på spørsmål. Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (NNH) var godt representert med sin leder og generalsekretær i spissen.

Registerordningen ut av kontroll
Hovedtema på forumet var fagkrav knyttet til deltakelse i Register for utøvere av alternativ behandling. Registeret gir momsfritak og den beskyttede tittelen «Registrert terapeut».

- En bra ordning for både terapeuter og pasienter, dersom den fungerer i praksis. Men det gjør det altså ikke, fastslo generalsekretær i NNH, Lidia Ivanova Myhre.

Ifølge SABORG, NNH, NHL og flere andre fagorganisasjoner som har og stiller fagkrav, svekker dagens reguleringsregime motivasjonen til å ta lengre utdanninger i fagfeltet, når en vet at terapeuter med noen helgekurs får de samme rettighetene om momsfritak og offentlig tittel.  Det er nærmest fritt fram for når det gjelder å blir registrert behandler i registeret.

Om lag 40 ulike organisasjoner har registreringsrett i registeret, og det er svært ulikt nivå på disse. De registreringsgodkjente organisasjonene kan selv bestemme fagnivå, noe som har ført til en sterk fragmentering av sektoren og dermed også spredning av kompetanse og ressurser til å gjennomføre ønsket utvikling. Offentlig «subsidiering» av uforsvarlig kunnskapsnivå er ingen tjent med. Dette svekker profesjonaliseringen av bransjen og er en fare for pasientsikkerheten.

Jarle Botnen, styremedlem i SABORG

Styremedlem i SABORG, Jarle Botnen, var klar på hva SABORG mener om dagens situasjon.

- SABORG har i mange år ropt om faresignalene til helsedepartementet, men har ikke blitt hørt. Det kan se ut som at myndighetene bare vil ha det slik, sa han.

Etterlyser ansvar
NNH har gjennom mange år og ved flere anledninger pekt på denne utfordringen – både under debatter, artikler og i møter med stortingsrepresentanter og helsebyråkrater. Organisasjonen har i flere år etterlyst behovet for en gjennomgang av Lov om alternativ behandling med forskrifter og mener at tiden er moden for en evaluering av loven.  NNH ønsker at det bli satt ned et brett sammensatt utvalg som kommer med en innstilling overfor helsedepartementet og Stortinget.

- At registeret for alternative behandlere ikke stiller fagkrav er en fare for både pasientsikkerheten og en ukontrollert utvikling i bransjen. Dette er rett og slett ikke forsvarlig, og det krever et politisk ansvar og også et ansvar fra forvaltningen i helse- og omsorgsdepartementet, sa Ivanova Myhre.

Deltakende representanter fra helsemyndighetene og den offentlige forvaltningen inntok en observerende rolle. Da Myhre kunne opplyse at flere av NNHs brev til helsedirektoratet ikke ble besvart i månedsvis, fikk hun en beklagelse fra det holdet.

Myhre uttrykte videre at hun ønsket en holdningsendring fra helseforvaltningen sin side og en kontaktperson organisasjonene kunne henvende seg ved behov. Hun ble støttet av mange i salen, men absolutt ikke alle. Flere tok til orde for at man ikke trenger endring, og at bransjen fungerer utmerket innenfor dagens ordning. Disse representantene hevdet også at man ikke trenger formell utdanning for å utøve alternativ behandling, og at det er erfaringen som er viktigst. Forsamlingen representerte åpenbart delte syn og polariserte holdninger når det kommer til kompetanse, fagkrav og pasientsikkerhet.

- Det som vi ser i salen i dag, gjenspeiler på mange måter hvordan bransjen er splittet i spørsmålet om fagkrav og kompetanse, sa Myhre i en av pausene.

Kommet for å bli
Alternativ behandling er kommet for å bli. Ca. 1 mill. nordmenn bruker alternativ behandling som tillegg til det offentlig helsevesenets tjenester (jfr. SSB/NAFKAM/NIFAB). Muskel- og skjelettplager koster årlig ca. 140 mrd. kr, hvor av sykemeldinger utgjør ca. 21 mrd. kr. Samme tall gjelder for psykiske lidelser. Til sammen 280 mrd. kr. (Tall fra Ryggregisteret.)

- Dette sier sitt. Hvorfor ikke utnytte den arbeidskraften som fins hos kompetente alternative behandlere til forebygging og behandling, uten medisinering - der dette er forsvarlig og fungerer?, spør Myhre og viser blant annet til tilfeller hvor antibiotika i mange år har blitt brukt uten kritisk holdning.

Hun forteller videre at dette trolig også kan ha en positiv effekt på helsekøene og lette trykket hos fastlegene. Men da må pasienten ha en reell mulighet til å velge - og det er nettopp her viktigheten av en registerordning som fungerer, kommer inn.

- Staten er ikke tjent med en fragmentert bransje som pasienten ikke kan skille i. Staten må derfor sørge for å gi de seriøse organisasjonene spillerom for å kunne utføre sitt arbeid og legge til rette for disse. "Stille-holdningen" myndighetene viser i dag er til skade for både pasienter og utdannede terapeuter som brenner for yrket sitt og som driver forsvarlig behandling, avsluttet generalsekretæren i NNH.

NNH-redaksjonen, 01.03.2018