
Møte om behandling av barn: Auka tendens til sjukleggjering er urovekkjande
Etter TV2 programmet Helsekontrollen, der eit av innslaga hadde fokus på behandling av barn med alternative medisinske metodar, tok NNH initiativ til dialogmøte mellom Norsk barnelegeforening, Landsgruppen av helsesøstre NSF og NAFKAM. Føremålet var informasjonsutveksling knyta til reaksjonar på nemnde program, kommunikasjon/etikk og elles erfaringar i møte med denne behandlingstradisjonen.
Skjult kamera
Det kom under møte fram at Norsk barnelegeforening ved fleire høve har vendt seg til Helsedirektoratet med bekymringsmeldingar om diverse behandlingsmetodar overfor barn - som i nokre tilfelle kan vera direkte skadelege - men også føra til dårlegare livskvalitet/utfolding for det enkelte barn. Viljen til sanksjonar eller endring av regelverk har vore fråverande med grunngjeving i juridisk status for yrkesgruppene som utfører dette. Alternativet har difor vore å ta kontakt med media for å skapa fokus, blant anna gjennom programmet Helsekontrollen. Styret i foreininga hadde i den samanhengen også vurdert etiske aspekt ved bruk av journalistiske metodar med produksjonsselskapet. Omsynet til å skapa fokus omkring ei bekymringsfull utvikling, vog tyngre enn omsynet til terapeutane som ville bli eksponert i programmet – og med den belastninga dette medfører.
Sjukleggjering
Sjølv om behandlinga i seg sjølv kan ha skadepotensial, uttrykte både barnelegeforeininga og helsesystrene at den største uroa likevel er tendensen til sjukleggjering gjennom dei tilboda mange terapeutar marknadsfører. Dette gjeld både innan den alternative medisinske tradisjonen, men også blant autoriserte grupperingar – slik som kiropraktorar og manuell terapeutar. I og med at barn ikkje har same juridisk status og evne til å verna om sin eigen integritet som vaksne, gjer dette dei ekstra sårbare.
Det blei frå NNH-hald, påpeika at dette også gjer seg gjeldande innan offisiell medisin – og er såleis ei utfordring som alle helseaktørar må ta tak i. Auka medikalisering av naturlege livsutfordringar er eit av døma på ei lite tilrådeleg utvikling.
Legeforeninga har for ei tid tilbake lansert kampanjen Choosing Wisely – Gjør kloke valg 1) – som eit tiltak overfor denne tendensen. Den kan med fordel kopierast av fleire behandlarorganisasjonar.
Reguleringsregime og barn
Dei inviterte deltakarane hadde førebels ikkje landa på noko endeleg standpunkt når det gjeld forslag til framtidig regulering. Forslaget kan vera ein kombinasjon av aldersavgrensing i høve alternativ medisinsk behandling av barn, eller nemning av spesifikke intervensjonar som bør bli forbode. Sidan dagens lovverk ikkje gjev høve til sanksjonar overfor behandlingar/intervensjonar som dei meiner er urovekkjande – og at bransjen sjølv viser liten evne og vilje til endring og refleksjon - kan det sjå ut som om lov- eller forskriftsendring er einaste valet framover. Det blei også uttrykt ynskje om at behandlarorganisasjonane innan alternativ behandling bør bli meir aktive når det gjeld å få til ein open debatt omkring slike problemstillingar.
Sjølv om det kan skuldast underrapportering, har NNH aldri hatt klagesaker der barn har vore involvert. Det same gjeld innan rettssystemet. I forarbeida til Lov om alternativ behandling som kom i 2003, har dette heller ikkje hatt vesentleg fokus. Dette hindrar sjølvsagt ikkje at organisasjonen bør ha dette høgare på agendaen, og skapa auka medvit om denne pasientgruppa.
Det blei i møtet også orientert om NNH sitt fagpolitiske arbeid, kompetansekrav, etiske reglar og prosedyrar når det gjeld klageordning. Registeret for utøvarar av alternativ behandling var også på agendaen som eit døme på ei ordning som pr. i dag ikkje understøttar ei profesjonell utvikling av bransjen.
Vegen framover
Det blei av alle rundt bordet uttrykt godord om at direkte kommunikasjon er både nyttig og klokt, og at slike møter gjer det lettare å koma med innspel til kvarandre seinare.
Uansett kva behandlingstradisjon ein høyrer til, bør pasienttryggleiken alltid ha hovudfokus. Innspel til eit slikt ordskifte, kan blant anna skje ved invitasjon av kvarandre til seminar/kongressar – slikt at informasjonsutvekslinga får ei brei forankring.
Referansar: