NAFKAM-direktøren ønsker ny gjennomgang av lov om alternativ behandling
Vinjar Fønnebø, direktør ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), mener det er rimelig at samfunnet stiller krav til utøvere av alternativ behandling og ønsker ny gjennomgang av Lov om alternativ behandling av sykdom.
Loven trådte i kraft 1. januar 2004 med det formål å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling. Loven skal regulere adgangen til å utøve slik behandling og gjelder den som tilbyr eller utøver alternativ behandling.
I lovteksten heter det blant annet at bare den som er registrert som utøver av alternativ behandling i register opprettet i medhold av denne loven har rett til å benytte betegnelsen registrert i tilknytning til sin yrkesbetegnelse som alternativ behandler.
– Da forslaget om lov om alternativ behandling ved sykdom ble presentert i Tromsø, presiserte daværende helseminister Dagfinn Høybråten at man etter en tid burde se på sakskomplekset igjen. Nå er tiden inne for det, sier Fønnebø til nettavisa iTromsø.
- Forskningsdirektør vil ha ny gjennomgang av lov om alternativ medisin [iTromsø 06.11.2018]
Rimelig å stille krav til alternative terapeuter
I dag driver Brønnøysundregistrene et register hvor utøvere av alternativ behandling kan la seg registrere. Behandlere må være medlem av en godkjent utøverorganisasjon og flere vilkår må være oppfylt. Helsedirektoratet er ansvarlig for godkjenning av utøverorganisasjonene.
- De som skal stå i registeret bør ha et minimumsnivå av medisinskfaglig kompetanse, på grunn av pasientsikkerhet. Pasientene skal kunne føle seg trygge også dersom de oppsøker alternative behandlere.
– Det er flere gevinster ved å være registrert. En får «registrert» foran yrkestittel, slik som for eksempel akupunktør. «Registrert akupunktør» vil da være en beskyttet tittel. I tillegg gir registrering momsfritak for utøveren. Da er det rimelig at samfunnet stiller visse krav, sier Fønnebø videre.
Norges første professor innen alternativ behandling
Forskningsleder ved NAFKAM, Frauke Musial, ble i 2015 Norges første professor innen alternativ behandling. Til iTromsø sier hun
– NAFKAM er den eneste statlig finansierte forskningsgruppen i Europa som forsker på alternativ behandling. Våre forskningsmetoder er akkurat de samme som for medisinsk forskning, og vi er en del av det medisinske fagmiljøet på Universitetet i Tromsø.
Ifølge Musial er brukere av alternativ behandling oftest kvinner med høy utdannelse.
– De sier de opplever en stor forbedring, men at de ikke helt kan forklare hvorfor. Dette forsker vi på.
NNH på linje med NAFKAM-direktøren
At Norge har en egen lov om alternativ behandling av sykdom, eget senter for forskning på alternativ og komplementær medisin (NAFKAM) og nå også en egen professor på området, viser at det blir gjort et stort og grundig arbeid her til lands. Vi skal likevel ikke lukke øynene for at det er fremdeles et godt stykke igjen.
Generalsekretær i NNH, Lidia Ivanova Myhre, syns NAFKAM-direktør Vinjar Fønnebø påpeker viktige utfordringer i bransjen.
- NNH jobber for å styrke pasientsikkerheten og kompetansen og stiller grunnleggende medisinske og høye etiske krav til alle våre medlemmer, i tillegg til terapifagene. Dette burde være obligatorisk for alle utøvere av alternativ behandling, men slik er det dessverre ikke. Nettopp derfor trenges det en gjennomgang av loven og at det stilles strengere krav for å kunne stå i Register for utøvere av alternativ behandling. I dagens situasjon har pasienten ingen indikator for å skille mellom kvalifiserte terapeuter og useriøse aktører.
- NNH har ved mange anledninger de siste årene tatt opp dette med ulike stortingsrepresentanter og embetsverk i helsesektoren. For å lykkes i dette arbeidet må politikerne på banen. Ikke som en del av behandlingen av et statsbudsjett, men med en konkret plan for det videre arbeid, med utredninger og involvering, sier hun.