Jeg slutter meg til Marianne Tinnå sine ord fra 2009. Det er mye positivt som har skjedd siden den gang. Politikere har hatt fokus og påvirket satsing på pasientsikkerhet i helsetjenesten - gjennom blant annet stortingsmeldinger, regelverk og økonomiske ressurser. Det de har glemt, er at pasientsikkerheten ikke kan isoleres som en satsing kun innenfor den offentlige helsetjenesten. I følge NAFKAM og SSB er det 1 million mennesker i Norge som bruker alternativ behandling. Mange av disse er de samme pasientene som behandles både i helsetjenesten og hos alternative behandlere. Når man snakker om sikkerhet i et bestemt område - i dette tilfelle helse - kan man ikke handle delvis. Sikkerhet krever en helhetlig strategisk satsing og operativ handling helt til de minste detaljene. Ansvar er det første steg en må ta for å lykkes.

Store norske leksikon definerer sikkerhet som en tilstand; fravær av uønskede hendelser eller frihet fra fare og frykt. Denne tilstanden er imidlertid ikke statisk men påvirkes av endringer i faktorer som trussel og farer, sårbarhet og verdi.

Finn Erik Vinje (en begrepsutredning, 2006) beskriver også ordet sikkerhet som et hypernym (overbegrep) for ordene sikring og trygghet; som er en oversettelse av de engelske ordene security og safety. Forskjellen mellom tiltak innenfor kategoriene sikring og trygghet er at formålet med sikringstiltak er å beskytte verdier (liv og helse, gjenstander, penger, omdømme, operativ evne, med mer) mot en trusselaktør som, gjennom en aktiv handling, forsøker å overta, endre eller ødelegge disse verdiene. Formålet med trygghetstiltak er å beskytte de samme verdiene mot ulykker og uhell som kan utløses av blant annet feil og mangler, samt naturlige forhold. (Store norske leksikon)

Når det kommer til pasientsikkerhet, er dette en ny helsedisiplin som fokuserer på å rapportere, analysere og forhindre medisinske feil som ofte fører til negative konsekvenser for pasientene. (Wikipedia)

I dag er det relativt lett å finne informasjon om pasientsikkerhet. Blant annet på kunnskapssenteret.no kan man gjøre seg kjent med aktuell informasjon som kan være nyttig for alle som er opptatt av pasientsikkerhet. Også Helsebiblioteket tilbyr en rekke bøker om pasientsikkerhet.

Det er mange viktige elementer som spiller inn når det kommer til sikkerhet, slik som fagkompetanse, organisasjonsstrukturer, kontrollsystemer etc. Det er likevel én grunnleggende forutsetning i både strategisk og operativ sikkerhet som står sentralt; Ansvaret. Når alt det andre er på plass, er det bevisstheten om og utøvelsen av ansvaret som avgjør hvorvidt en skal lykkes eller ikke. Ansvarssvikt kan føre til alvorlige konsekvenser for enkeltmenneske, gruppe mennesker og i verste fall for hele samfunnet.

Ansvar er noe vi utøver kontinuerlig. Hver eneste dag tar vi ansvar for en rekke oppgaver, enten det er privat eller på jobben. Vi har også et moralsk medansvar som innebærer forpliktelsen å forsvare de moralske normene, reglene og verdiene vår demokratiske samfunn er bygd på. Myndighetene har et stort og tungt ansvar. De skal sørge for at lover og regler følges, og dersom det er avvik, skal de iverksette nødvendig tiltak for å rette det som er galt. Det er mulig å kontraktere vekk et ansvar, men det kalles da ansvarsfraskrivelse, igjen ifølge Store norske leksikon.

Det femårige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 (2014 - 2018) som ble iverksatt etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten. Programmet har tre overordnede målsettinger - redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Det er iverksatt en nasjonal sikkerhetskampanje som blant annet har utgitt en veileder for ledelse av pasientsikkerhet. Når vi vet at det er over 1 million mennesker i Norge som bruker alternativ behandling, er det høyst relevant å stille spørsmål om hvordan myndighetene ivaretar pasientsikkerheten innenfor denne sektoren. Finnes det tilsvarende programmer og kampanjer her også? Jeg er redd svaret er nei.

Det er over 10 år siden stortinget vedtok Ot.pr. nr. 27 (2002-2003) «Om lov om alternativ behandling av sykdom m.v.» Helsemyndighetene har dermed et stort ansvar for å følge opp hvordan lovverket ivaretas i praksis og foreta eventuelle justeringer etter det. NNH har lagt frem god informasjon om utfordringene i møter med flere stortingspolitikere, Helsedirektoratet og gjennom en rekke artikler og offentlige debatter. Vår opplevelse er dessverre at det er liten politisk vilje til å sette seg inn i sektorens utfordringer og legge til rette for en forsvarlig utøving av lovverket og dermed også pasientsikkerheten. Dette fører oss tilbake til spørsmålet om ansvar.

NNH har i mange år arbeidet for å styrke pasientsikkerheten gjennom fagkrav for sine terapeutmedlemmer og kvalitetssikring av studieplaner for flere skoler i Norge som tilbyr utdanning innen fagfeltet naturmedisin og alternativ behandling. Organisasjonen har ved flere anledninger tidligere uttrykt bekymring for hvordan Registeret for utøvere av alternativ behandling har utviklet seg i forhold til intensjonene som er nedfelt i forarbeidet til ny Lov om alternativ behandling med forskrifter. I og med at det er opp til de registreringsgodkjente organisasjonene selv å stille fagkrav til sine medlemmer, erfarer NNH at utdanningsomfanget er svært ulikt og i mange tilfelle på grensen til det uforsvarlige. Alternative behandlere har selvstendig behandlingsansvar og er ofte primærkontakt. Ved at forskriftene stiller lite krav til organisasjoner, er det derfor lett å opprette nye – som blant annet er uklare i krav/fagstandard. De aller fleste søknader til Helsedirektoratet om registreringsrett blir akseptert. Dette er en uholdbar situasjon for seriøse organisasjoner som i årevis har arbeidet for å øke profesjonalitet og pasientsikkerhet. Det kan på sikt utarme slike organisasjoner både når det gjelder økonomiske og menneskelige ressurser. NNH mener at tiden er moden for en evaluering av Lov om alternativ behandling med forskrifter. Det er et ønske at det bli satt ned et bredt sammensatt utvalg som kommer med en innstilling overfor Helsedepartementet og Stortinget.

Dette er en viktig sak helseministeren må ta på sitt bord og håndtere på en måte som gir helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp – også når det gjelder alternativ behandling. Pasientsikkerheten i Norge blir ikke ivaretatt før dette er gjort. Det er nemlig slik at helsetjenesten i mange tilfeller behandler den samme pasienten som også oppsøker alternativ behandling og vice versa.

NNH er Norges største organisasjon for naturterapeuter. Vi står klar til å dele vår kompetanse og erfaringer når det gjelder naturmedisin og alternativ behandling. Spørsmålet er om helseministeren vil ta ansvaret om pasientsikkerhet og når. Ikke bare delvis, men helt og fullt.