- hva vet vi egentlig?

I VG 23.05.20 kunne vi lese om kreftsyke Tarjei, som utsatte behandling med cellegift til fordel for en mer naturlig tilnærming av sykdommen. Dette har naturlig nok skapt debatt, men inntrykket av hvordan alternativ behandling brukes og gis i Norge kan fort bli skjevt i en slik debatt.

Trine Stub og Agnete Egilsdatter Kristoffersen Foto: NAFKAM

Seniorforskere ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) - Trine Stub og Agnete Egilsdatter Kristoffersen - har laget en oversikt over temaet, basert på egen forskning.

I artikkelen Hva vet vi egentlig om alternativ behandling ved kreft? [NAFKAM.no 29.05.2020] skriver de blant annet:

Mange bruker alternativ behandling, men få oppsøker alternativ behandler 
Vi vet at nesten alle kreftpasienter går til lege uavhengig av om de bruker alternativ behandling eller ikke. Ifølge den siste Tromsøundersøkelsen går kreftpasienter som bruker alternativ behandling faktisk enda hyppigere til lege enn de som ikke gjør det (98 % versus 96 %).

Selv om forskning har vist at nesten halvparten av norske kreftpasienter bruker alternativ behandling i løpet av sitt kreftforløp, er det bare 14 % som oppsøker en alternativ behandler. Dette tallet øker til 33 % hos pasienter med lite håp om kurativ behandling i helsevesenet.

Utfordringen knyttet til alternativ behandling og kreft er kanskje ikke størst blant de pasientene som oppsøker alternativ behandler, men blant de som ikke gjør det og som bruker alternativ behandling uten oppfølging fra verken slik behandler eller lege.

Alternative behandlere fraråder sjelden skolemedisinsk behandling
I 2015 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant helsepersonell (kreftleger, fastleger og sykepleiere) og alternative behandlere (akupunktører, refleksologer og massører) med til sammen 606 deltakere. I denne studien fant vi at færre enn 1 % av behandlerne noen gang hadde frarådet en pasient å benytte seg av skolemedisinsk behandling. For pasienter som har tilbud om kurativ behandling i helsevesenet er dette tallet trolig null. 95 % av de alternative behandlerne vi undersøkte hadde ikke hatt besøk av pasienter som ville utsette eller velge bort skolemedisinsk behandling siste år.

Lindring av symptomer og styrking av immunforsvaret
I Norge har vi to hovedkategorier alternative behandlere; de som er medlem av fagforbund og de som har valgt å stå utenfor slike. Førstnevnte gruppe utgjør trolig størsteparten av de som tilbyr og gir alternativ behandling til norske pasienter. Man bør kunne anta at denne gruppen behandlere har innsikt i, og forholder seg til lovens rammer for alternativ behandling av kreftpasienter. Den gir andre enn helsepersonell anledning til å gi «behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse».

De fleste kreftpasienter oppgir nettopp slike mål når vi spør dem om hvorfor de bruker alternativ behandling. Vår forskning viser også at dette er hovedfokuset for de aller fleste alternative behandlere som behandler kreftpasienter: Under 3 % av behandlerne vi spurte opplevde at pasientenes motivasjon for behandlingen var å kurere kreften. Etter behandlernes mening ønsket pasientene hjelp til å bedre sitt fysiske og psykiske velvære, til å styrke immunforsvaret og til å bedre håndtere bivirkninger av cellegiftbehandling.

Evidensbasert dokumentasjon og risikovurdering
Vår studie viste at velutdannede alternative behandlere er opptatt av evidens, og de leser vitenskapelig litteratur om så vel alternativ behandling som skolemedisinsk behandling ved kreft.

Den største risikoen knyttet til alternativ behandling er trolig muligheten for forsinket kontakt med lege dersom pasienten først går til alternativ behandler eller behandleren ikke sender dem videre til annet helsepersonell i tide. Det kjente de alternative behandlerne i vår studie seg ikke igjen i. Dette skyldes nok at deres pasienter bruker alternativ behandling i tillegg til skolemedisin og har jevnlig kontakt med legen sin.

Se relatert artikkel
Unyansert og generalisert framstilling av en hel bransje [nnh.no 27.05.2020]