NAFKAMs pasientsikkerhetskonferanse 2024

Godt og vel 60 deltakere fra mer enn 20 utøverorganisasjoner og flere skoler deltok på årets pasientsikkerhetskonferanse i regi av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). Konferansen ble ledet på en dyktig måte av journalist, programleder og forfatter Christian Borch. NNH var representert med flere medlemmer, både fra administrasjon og sentralstyre samt som representanter for SABORG og undervisningsinstitusjoner. Det var dessverre ingen representanter fra verken regjering, storting, direktorater eller departementer til stede.

Hovedtema for dagen var Registeret for utøvere av alternativ behandling – et frivillig utøverregister som ble opprettet i 2004. Helsedirektoratet, som dessverre ikke var representert på konferansen, er ansvarlig for godkjenning av utøverorganisasjoner som kan være med i registerordningen. NAFKAM uttrykte derimot glede over at den organiserte bransjen møter opp og forholder seg til pasientsikkerhet. De tilstedeværende forbundene og utøverorganisasjonene representerer 75 % av alle utøverne i Utøverregisteret.

NAFKAM uttrykte glede over at den organiserte bransjen viser interesse for pasientsikkerhet Foto: Svein Johannessen/NNH

Antall forbund og utøverorganisasjoner har vært stabilt de seneste årene (36 i dag), mens antall registrerte utøvere har stupt etter at fritak for merverdiavgift ble fjernet for registrerte alternative behandlere i januar 2021 – fra 4.000 utøvere i 2021 til 1.667 i dag.

"Det var dessverre ingen representanter fra verken regjering, storting, direktorater eller departementer til stede"

Selv om det ikke var det politiske perspektivet som var hovedtema for dagen, minte NAFKAM om at det i 2019 kom en tverrpolitisk anmodning i Stortinget om å fjerne alt mva-fritak på kosmetisk og alternativ behandling, at Regjeringen/HOD i 2022 ble pålagt å avklare hvilke av de som står i Utøverregisteret som kan anses å yte helsehjelp (og som dermed/derfor kan vurderes for nytt mva-fritak) og at HOD i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2023-2024 punkt 5.4.7 blant annet skriver:

«Registeret for utøvere av alternativ behandling er ikke uttømmende med oversikt over alle alternative utøvere. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at registeret ikke er et hensiktsmessig utgangspunkt for å vurdere aktuelle tjenestetilbydere for autorisasjon og spesialistgodkjenning og som derfor kan gi fritak fra merverdiavgiftsloven. Departementet vurderer at gjennomgangen av alternative utøvere heller bør inngå i en helhetlig gjennomgang av godkjenningsordningene, autorisasjon og spesialistgodkjenning.»

Tilbakeblikk – Aarbakkeutvalgets anbefaling om en registerordning

tok oss tilbake i tid, til Aaarbakkeutvalgets tanker bak forslaget om en registerordning i NOU 1998:21 Alternativ medisin - den eneste norske offentlige utredningen om alternativ medisin som til nå er gjennomført. Utvalget som ble oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet i april 1997 og avga sin innstilling i desember 1998, anbefalte en registerordning som blant annet skulle ivareta

• pasientenes trygghet
• utøvernes utdanningsnivå
• pasientenes klagerett
• utøverorganisasjoner med et medlemstall på minimum 30

Spesialist i allmennmedisin og medlem i Aarbakkeutvalget Stig Bruset Foto: Svein Johannessen/NNH

Bruset minnet oss om at det på 70-tallet i Norge var en annen type 'behandlingskultur' som var rådende. Med økt kunnskap og impulser fra India og Kina oppsto en gryende positiv holdning til alternative behandlingsformer som akupunktur og Ayurvedisk medisin. Innen det alternative miljøet hersket en «la de tusen blomster blomstre»-holdning til mer løselig knyttete kollektive løsninger og organisering av foreninger.

Kan Utøverregisteret være en trygghet for pasienten på linje med atuorisasjonsordningen?

Professor emeritus og tidligere direktør i NAFKAM, Vinjar Fønnebø, utdypet begrepene syk person og pasient. Når blir en syk person pasient, og når inntreffer risikoen?

I Lov om pasientrettigheter heter det at en pasient er «en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i den enkelte tilfelle».

Direkte risiko oppstår ved at pasienten blir påført noe som skader hen. Indirekte risiko oppstår når behandlingsopplegget er en trussel mot pasientens sikkerhet. Pasientsikkerhet handler om at risikoen skal minske - om å verne pasienten i møte med behandleren.

"Autorisert helsepersonell er underlagt LOVBESTEMTE forsvarlighetskrav mens registrerte utøvere av alternativ behandling er underlagt ORGANISASJONSBESTEMTE forsvarlighetskrav"

Lov om helsepersonell § 4 er en sentral bestemmelse i helseretten. Bestemmelsen stiller krav til autorisert helsepersonells utførelse av arbeidet. Paragrafen handler om faglig forsvarlighet i helsepersonells yrkesutøvelse og understreker retningslinjer som helsepersonell SKAL forholde seg til.

I § 3 i Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling brukes begreper som at medlemmer av de godkjente organisasjonene FORPLIKTER SEG TIL Å følge organisasjonenes retningslinjer.

Autorisert helsepersonell er underlagt LOVBESTEMTE forsvarlighetskrav mens registrerte utøvere av alternativ behandling er underlagt ORGANISASJONSBESTEMTE forsvarlighetskrav.

Professor emeritus og tidligere direktør i NAFKAM Vinjar Fønnebø Foto: Svein Johannessen/NNH

Hyggelig for oss, viste Fønnebø til NNHs yrkesetiske retningslinjer som et eksempel på en utøverorganisasjon som tar pasientsikkerhet på alvor:

«Naturterapeuten MÅ ikke gi pasienten løfte om helbredelse, ei heller være til hinder for at pasienten mottar hjelp fra andre terapeuter eller fra det offentlige helsevesen, SKAL tilstrebe behandling som ikke fører til skade på noen slags vis, SKAL gi behandling som er tilpasset hver enkelt og med en faglig og etisk standard som fremmer yrkets verdighet og omdømme, SKAL ikke tilby behandling som vedkommende ikke har kompetanse i..."

20 års erfaring med Utøverregisteret som kliniker og organisasjonsmenneske

Naturterapeut MNNH og styreleder i NNH John Petter Lindeland hadde fokus på å belyse både indre og ytre faktorer som har vært avgjørende for hvordan utviklingen til Utøverregisteret har vært.  Grunnlaget for utøverregisteret og registerforskrifta ble lagt i Aarbakkeutvalget sin NOU 1998: 21 Alternativ medisin.  Det er lange drøftinger om hva innretning registeret skal ha, og flertallet i utvalget landa på at det ikke bør knyttes opp til offentlige fagkrav.  Begrunnelsen var at et slikt godkjennings-«light» arrangement i realiteten vil være mer villedende enn veiledende, om det er pasientenes trygghet som skal settes i fokus.

- Det er lett å vera samd i denne konklusjonen. Det tragiske er likevel at Utøvarregisteret pr. dato står utan legitimitet.

Styreleder i NNH John Petter Lindeland (til høyre) sammen med møteleder Christian Borch Foto: Svein Johannessen/NNH

I sitt innlegg viste Lindeland også til at manglende vilje blant terapeutorganisasjoner til å arbeide for  offentlige fagkrav, har vært med på å svekke Utøverregisteret.

- Etter at Norges Landsforbund av homøopraktikere brukte advokat for å få omgjort eit avslag om registreringsrett for tankefeltterapi, blei resultatet nærast eit frislepp av søknader om registreringsrett – der det i mange tilfelle dukka opp fiktive organisasjonar som hadde tette band til nærings- og utdanningsinteresser, med uklare skott mellom bukken, havresekken og pengebingen.

"Det tragiske er likevel at Utøvarregisteret pr. dato står utan legitimitet"

Lindeland viste i sitt foredrag til at tendensen internasjonalt er at utøvere i større grad ønsker en tydeligere profesjons- og yrkesidentitet og integrering i det offentlige helsevesenet. Han er derfor spent på hvilke konklusjoner Helse- og omsorgsdepartementet kommer til i deres pågående arbeid med en helhetlig gjennomgang av godkjenningsordningene, autorisasjon og spesialistgodkjenning.

- Men uansett kva reguleringsregime som blir valt her i vårt langstrakte fedreland, må det ha fokus på rammevilkår som gjev motivasjon for gode utdanningar – og som har pasienttryggleik som hovudfokus. Då kjem ein heller ikkje utanom økonomiske verkemiddel for å få dette til.

Utøverregisteret - hva nå?

Ola Lillenes og Arne Johan Norheim fra NAFKAM presenterte resultater fra en spørreundersøkelse som har vært gjennomført i bransjen – representert ved utøverorganisasjoner og skoler. Rundt 40 % av organisasjonene med til sammen 1.200 registrerte medlemmer og 20 % av skolene med til sammen 1.200 studenter de tre siste årene har svart. Det gir en responsrate på rundt 27 %.

Ola Lillenes og Arne Johan Norheim fra NAFKAM Foto: Svein Johannessen/NNH

Resultatet fra undersøkelsen ble presentert ut fra hva majoriteten av deltakerne svarte og viser at bransjen fortrinnsvis ønsker sterkere krav til utøverorganisasjonene i forhold til godkjenningsordninger, organisasjonsstørrelse, stabilitet og administrasjon. Det er videre ønske om sterkere kvalitetskrav i from av grunnmedisin og fagspesifikke krav samt sterkere internkontroll i forhold til egnethet, habilitet og dobbeltroller, felles kvalitetssystemer og klagebehandlingsorgan. Videre er det et ønske om felles og tvungen ansvarsforsikring.

Kravene til utøverorganisasjonene vil samtidig øke kravene til den enkelte utøver i form av felles og strengere faglige minstekrav, behandlingsspesifikke krav og personlig egnethet. I tillegg er det ønske om større kunnskap om bivirkninger.

"Bransjen ønsker fortrinnsvis sterkere krav til utøverorganisasjonene i forhold til godkjenningsordninger, organisasjonsstørrelse, stabilitet og administrasjon"

I forhold til selve registeret er det ønske om at det får en sterkere felles og uavhengig rolle og fungerer som en tverrfaglig «portvokter». Registeret bør ivareta terapi-uavhengige fagkrav og samtidig bli et «kvalitetsregister» for utøvere av spesifikke terapier som for eksempel risikofylte terapiformer, psykoterapi mm. Det er også ønske om at registeret skal være en inngangsport for rapportering av uønskede hendelser.

Det viktigste ønsket er at registeret fungerer som et kvalitetsmerke for trygghet og seriøsitet som kan avstedkomme økt pasienttrygghet, bedre grunnlag for samarbeid med øvrige helsetjenestetilbud med mulighet for henvisninsgrett til videre undersøkelser og visse typer behandlinger og gi økonomiske incentiver som mva-fritak, forsikringer og kurs-/kompetansetilbud.

Bransjen er hovedsakelig positiv til et bransjeuavhengig register over uønskede effekter ved alternativ behandling, som sørger for bedre pasientsikkerhet, bedre forbrukerrettigheter, forebygging av uønskede effekter og bidra til faglig utvikling og forskning. Det synes å være viktig med kobling til det offentlige, som for eksempel NAFKAM, Brønnøysundregisteret og et register over uønskede effekter.

Diskusjoner i mindre grupper Foto: Svein Johannessen/NNH

Gruppearbeid uten entydige konklusjoner

På slutten av konferansedagen var det satt av tid til diskusjoner i mindre grupper. Utover det å få anledning til å lytte til hverandres meninger, som alltid er nyttig, kom det i mine øyne ikke særlig mer ut av dette enn at flertallet stadfester resultatet fra NAFKAMs undersøkelse, mens mindretallet ikke ser behov for strengere fagkrav utover VEKS-fag, som allerede i dag skal ligge i bunn hos alle organisasjoner som er godkjent i registeret. Argumentet er at  strengere fagkrav ikke vil føre til større egnethet som terapeut innenfor deres spesifikke behandlingsområde, og at fagkrav utover det terapispesifikke, kan føre til at man stenger terapeuter med terapispesifikke egenskaper ute. Andre igjen vil ha strengere krav både til grunnmedisinske og terapispesifikke fag, slik at også «uinvidde» kan forstå hvilket faglig nivå terapeuten de oppsøker, innehar.

"Vi kommer neppe videre i dette arbeidet uten konstruktivt samarbeid med og deltakelse fra myndighetshold, både i forhold til menneskelige og økonomiske ressurser"

Avslutningsvis mener jeg å fange opp en generell frustrasjon blant organisasjonene over manglende interesse for å bli tatt med på råd og komme i dialog med myndighetene – og at pasientorganisasjonene som kunne gitt oss en pekepinn på hva pasientene selv forventer i forhold til pasientsikkerheten i møte med oss utøvere, ikke var til stede.

En stor takk til NAFKAM som samler bransjen på denne måten! Det er alltid nyttig å møtes og bli bedre kjent med andre aktører i bransjen, selv om vi neppe kommer videre i dette arbeidet uten konstruktivt samarbeid med og deltakelse fra myndighetshold, både i forhold til menneskelige og økonomiske ressurser. Vi trenger en snarlig klargjøring av hvilke krav som skal danne grunnlaget for en legitim register- eller autorisasjonsordning.

Se også
Pasientsikkerhetskonferansen 2024 - fremtiden til Utøverregisteret [NAFKAM 19.11.2024]