Etter uttalelsene fra Bent Høie (H) under Stortingets debatt 18. februar i år, er det naturlig å stille spørsmål om helse- og omsorgsministeren forstår konsekvensene innføringen av merverdiavgift på alternativ behandling har for pasientsikkerheten.

Som kjent ble merverdiavgift for alternativ behandling innført 1. januar 2021 etter politisk press fra Høyre. Konsekvensene for flere hundre tusen pasienter og flere tusen terapeuter er svært negative. 25 % høyere priser betyr at mange ikke har råd til behandling de er avhengig av, og i tillegg utsettes fagskoler, studenter, terapeuter og organisasjoner for stor usikkerhet. Men viktigst av alt er at pasientsikkerheten svekkes. Dette er alvorlig, og det har både NAFKAM, NNH og flere andre organisasjoner advart mot.

Registerordningen

18. februar fikk saken en ny runde på Stortinget. Denne gangen var det representantforslaget fra Arbeiderpartiet som stod på agendaen. Hovedtema under debatten var registerordningen - Register for utøvere av alternativ behandling. En gjennomgang av registeret med innføring av strengere krav vil bidra til et etterlengtet skille mellom terapeuter med flere års utdanning og praksis og de useriøse aktørene vi leser om i mediene, og som etter hvert har havnet i dette registeret. NNH ønsker en slik gjennomgang velkommen og mener at dette vil være et viktig grep for å øke pasientsikkerheten.

Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) Foto: Arbeiderpartiet

I sitt opprinnelige forslag fra 19. juni i fjor, ønsket Arbeiderpartiet at aktører som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, og som etter en faglig vurdering kan sies å tilby helsehjelp, fortsatt kan få fritak for merverdiavgift. I sin tale under behandlingen av saken 18. februar, argumenterte stortingsrepresentant Hege Liadal (Ap) for hvorfor partiet ønsker en helhetlig vurdering av registerordningen og en klar skillelinje mellom seriøse og useriøse aktører i bransjen.

I sakens innstilling til Stortinget - Innst. 212 S (2020-2021) - har Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmet forslag om at det må stilles krav til kvalitet i tjenestene som tilbys, og at fritak for merverdiavgift for registrerte utøvere av alternativ behandling som oppfyller nye kvalitetskrav, må vurderes i en gjennomgang av registerordningen. Det gjenstår å se om resten av opposisjonspartiene vil slutte seg til dette forslaget i avstemningen som finner sted 23. februar i år.

Graden av pasientsikkerhet er proporsjonal med graden av kvalitetskrav. I motsetning til regjeringspartiene, har både Ap, FrP og Sp innsett dette og ønsker å ta aktive grep. Det gir håp for mange.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) Foto: Tonje Hurum

Klar tale

Stortingsrepresentant Kari Kjos (FrP) var i sin tale tydelig på at partiet er kjent med at stadig flere bruker alternativ helsebehandling og opplever bedre livskvalitet, og at mange opplever at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere. Kjos påpekte at det er viktig for FrP at det skapes en skille mellom seriøse og useriøse aktører, og at dette må gjøres gjennom å rydde opp i registerordningen.

Også stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) var tydelig i sitt budskap til Stortinget. Hun sa at alternativ behandling er kommet for å bli og viste til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) oppfordrer sine medlemsland til å videreutvikle den naturmedisinske behandlingstradisjonen. Toppe fastslo at det er en politisk oppgave å sørge for at pasientsikkerheten og forbrukerhensynet blir ivaretatt i dette tilbudet.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) Foto: Stortinget

Argumentasjon uten fotfeste

Under debatten i Stortinget 18. februar måtte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) svare på flere spørsmål fra opposisjonspartiene. På spørsmål fra Hege Liadal om hvorfor det ikke ble gjort en helhetlig vurdering før regjeringen presset gjennom saken i desember 2020, svarte Høie at en slik vurdering ble gjort. Denne påstanden fra Høie er etter min mening oppsiktsvekkende. Det er ingen hemmelighet at saken ble kjørt i all hast, og at en viktig helsesak ble gjort om til en finanssak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie Foto: Bjørn Stuedal

Høringsfristen var uvanlig kort og i tillegg satt midt i fellesferien. Dette medførte at viktige aktører, deriblant Regelrådet og de fleste pasientorganisasjonene, ikke rakk å sende høringsuttalelser. Under et seminar om saken arrangert av SMB Norge 3. november i fjor, fortalte sekretariatsleder Dag Aarnes i Regelrådet hva han mener om regjeringens prosess i saken:

- Regelrådet klarte ikke å levere høringsuttalelse fordi vi ikke jobber i denne feriemåned, men vi jobber altså alle de andre 11 månedene i året.

Etter høringsfristen presenterte regjeringen en sak som manglet flere viktige parametre, som for eksempel kost/nytte-analyse, pasientsikkerhet-analyse, brukeropplevelse-analyse og analyse av i hvilken grad komplementær og alternativ behandling avlaster det ordinære helsevesenet.

Jeg konstaterer at helse- og omsorgsministerens svar til Liadal ser ut til å bygge på helt spesielle kriterier for hva en helhetlig vurdering og en god prosess faktisk innebærer.

Helsehjelp

Videre fastslo Høie at terapeuter som ikke er autorisert helsepersonell, ikke kan tilby helsehjelp. Norge har Lov om alternativbehandling av sykdom hvor det heter:

"Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell." 

Hvis helse- og omsorgsministeren mener at alternativ behandling av sykdom og/eller helserelatert behandling, ikke kan relateres til begrepet helsehjelp, hva relaterer han dette da til?

Jeg kan ikke se at helse og omsorgsministeren har fremlagt en rapport i den aktuelle saken som viser omfanget av pasienter og brukere som opplever at de har fått hjelp for sine helseplager etter å ha brukt alternativ behandling. Eller er det slik at det er helse- og omsorgsministeren som skal definere hva de som bruker disse behandlingsformene, opplever som helsehjelp?

I strategidokumentet Traditional Medicine Strategy (2014–2023) fremhever WHO rollen komplementær og alternativ medisin har for folkets helse:

"The strategy aims to support Member States in developing proactive policies and implementing action plans that will strengthen the role traditional medicine plays in keeping populations healthy."

I Norge har vi et nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ og medisin (NAFKAM), som er underlagt Helsedirektoratet. NAFKAM gjennomfører en rekke forskningsprosjekter nettopp for å måle helseeffekten ved ulike terapier innen alternativ behandling.

Mener helse- og omsorgsministeren at komplementær og alternativ medisin, alternativ behandling av sykdom og helserelatert behandling (slik norsk lov omtaler) og «traditional medicine plays in keeping populations healthy» ikke er relatert til helse og helsehjelp?

Fagkrav

På spørsmål fra Kjersti Toppe om helse- og omsorgsministeren har planer om å gjennomgå registerordningen for å ivareta pasientsikkerheten, svarte Høie at han ikke ønsket å gi utøverregisteret et innhold som kan gi inntrykk av at dette er noe som er godkjent av myndighetene. I følge Høie er noe av det som er vanskelig med utøverregisteret, at det ikke gir noen form for offentlig anerkjennelse ut over det at de terapeutene som er registrert, får momsfritak, noe som kan skape et inntrykk av at det er en offentlig vurdering og godkjenning av de som står registrert.

Nå er det tross alt Helsedirektoratet som foretar vurderingen og godkjenner de utøverorganisasjonene som oppfyller de nødvendige kravene for å være med i registerordningen, krav som utøverorganisasjonene videre stiller til sine terapeutmedlemmer. Det er nettopp disse kravene NNH ønsker gjennomgått og styrket.

Vi mener registerordningen fortsatt skal være grunnlaget for momsfritak og ønsker at det blir satt ned et bredt sammensatt utvalg bestående av helseforvaltning, NAFKAM, utøverorganisasjoner og pasientorganisasjoner, som kommer med en innstilling overfor Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget om hvordan fastsette et minimum kompetansekrav som utøverorganisasjonene må stille til sine medlemmer for å kunne bli registrert i utøverregisteret. Sentrale fag her bør være grunnmedisin og VEKS-fag, uavhengig av terapiform.

Videre bør det stillets et krav om minimum omfang av medlemmer i utøverorganisasjonen. I dag er minimumsgrensen 30 medlemmer, noe vi vurderer som uforsvarlig med hensyn til pasientsikkerheten og for en profesjonell utvikling av sektoren.

Helse- og omsorgsministerens holdning

Min konklusjon etter debatten 18. februar, er at argumentene til Høie spriker i alle retninger. For meg ser det ut til at helse- og omsorgsministeren ikke vil ta pasientsikkerheten innen alternativ behandling på alvor. Holdningen han viser er direkte ødeleggende for de utøverorganisasjonene og fagskolene som i årevis har arbeidet med å heve kompetansen og styrke pasientsikkerheten i bransjen. Det er naturlig å tenke at enhver helse- og omsorgsminister ville støttet fagmiljøene og lagt til rette for at de kan fortsette det viktige arbeidet – til beste for pasienter og brukere. Høie gjør det motsatte.

Det som derimot er positivt, er at flere opposisjonspartier nå viser vilje til å ta aktive grep for å rydde opp i saken. Jeg håper derfor opposisjonspartiene klarer å samle seg til flertall ved voteringen om noen få dager. For dette er en viktig sak for så mange, og det haster med å finne en løsning!