Norsk Revmatikerforbund (NRF) og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) inngikk i 2024 samarbeid for å sørge for vitenskapelig informasjon om komplementær og alternativ medisin ved muskel-skjelett-leddplager og revmatiske lidelser.
Godt og vel 60 deltakere fra mer enn 20 utøverorganisasjoner og flere skoler deltok på årets pasientsikkerhetskonferanse i regi av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). Konferansen ble ledet på en dyktig måte av journalist, programleder og forfatter Christian Borch. NNH var representert med flere medlemmer, både fra administrasjon og sentralstyre samt som representanter for SABORG og undervisningsinstitusjoner.
På lik linje med Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), meiner NNH at registerforskrifta må endrast og utvidast med blant anna krav om medisinsk kunnskap – og skjerping av krava til terapeutorganisasjonane i høve minimumstal til medlemsomfang, etiske reglar, krav om journalføring mv.
NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) og SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner) tok nylig imot over 20 utøverforbund og skoler innen alternativ behandling på sin konferanse om pasientsikkerhet. NNH var selvsagt til stede.
Kvinnehelseutvalget har tilsynelatende levert et imponerende stykke arbeid, men stemmer det? Er det mulig å forstå kvinners helseutfordringer uten å sette seg inn i hvorfor velutdannede, godt voksne kvinner er de som bruker behandlingsformer utenfor autorisasjonsordninger mest? spør kraniosakralteraeput Trine Hamnvik, som har tatt et dypdykk i Kvinnehelseutvalgets rapport (NOU 2023: 5) «Den store forskjellen — Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» som ble presentert 2. mars i år.
Det er gjort lite forskning i Norge på hvilke informasjonsbehov om alternativ behandling foreldre har. Vi vet heller ikke hvorvidt og eventuelt hvordan foreldrene diskuterer alternativ behandling med helsepersonell. For å undersøke dette nærmere gjennomførte forskere ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling en studie der 22 familier med 24 deltakere ble intervjuet.
NNH meiner at med det brukaromfanget som naturterapi og alternativ behandling har i samfunnet i dag, er det på tide at denne behandlingstradisjonen blir omtalt i framtidige folkehelsemeldingar. Naturterapi er ein del av det totale helsetilbodet, og er for fleire hundre tusen av det norske folk eit verdifullt tilskot til det som det offentlege helsevesenet kan tilby. Mange nyttar også denne behandlingstradisjonen som førebyggjande tiltak. Både behandling, livsstil- og kosthaldsråd er viktige tema i høve dette.
Til tross for momssaken og korona har mye positivt skjedd i år. Vi har holdt vårt hovedfokus på kompetanseutvikling og kontinuerlig forbedring, og det har gitt resultater. NNH har blitt godkjent som fullverdig medlem av World Naturopathic Federation (WNF), og nylig ble det også kjent at NNH ved styreleder John Petter Lindeland er valgt inn i NAFKAMs senterråd, noe som vi oppfatter som en tillitserklæring for vår organisasjon. Dette skal vi være stolte av!
NNHs styreleder John Petter Lindeland er oppnevnt som representant for alternative behandlerforbund i senterrådet for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Med John Petter i rollen er vi trygge på at terapeutorganisasjonene i Norge her har fått en dyktig representant med mye erfaring og faglig integritet.
– For at seriøsiteten og profesjonaliteten til utøverne ikke skal svekkes, bør vi derfor starte med en gjennomgang av kravene og kriteriene som stilles for å slippe inn i Registeret for utøvere av alternativ behandling. Dagens krav til registrering har blant annet fokus på forbundenes yrkesetiske regler, forsvarlig drift og godt opplyste klagerettigheter for pasientene. Store deler av Norges befolkning ønsker at myndighetene setter minimumskrav til medisinske kunnskaper hos alternative behandlere som står oppført i det statlige Utøverregisteret. Det er helt i tråd med våre anbefalinger til myndighetene, skriver Miek Jong, leder for NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling.
Eg har alltid vore litt egenrådig og sjølv prøvd å finne ut av ting. Stoler ikkje blindt på det som blir fortalt frå autoritetshald. Etter kvart som eg blei eldre, kom det nokre helsemessige utfordringar som eg meinte hadde sin årsak i kosthaldet. Det blei ein del undersøkingar på sjukehus og utprøving av medisinar, utan at det blei noko betre. Det seier Bodil E. Salomonsen som er naturmedisinsk ernæringsterapeut MNNH.
NAFKAM – Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin – har som formål å drive forskning og formidling av informasjon om alternativ behandling og har nå publisert en strategisk plan for 2021-2025. Ifølge professor Miek Jong, leder for NAFKAM, er dokumentet er resultatet av en systematisk og trinnvis prosess som inkluderte en grundig analyse av svarene i en nasjonal undersøkelse blant NAFKAMs interessenter, en skanning av NAFKAMs operative felt og mange diskusjoner mellom de ansatte og med NAFKAMs fagråd.
Ein kan fort undra seg over om forslaga til vedtak om gjeninnføring av mva-plikt på alternativ behandling er rein symbolpolitikk – for å svekka ei næring.
NAFKAM har fått ny leder, og i den sammenheng ble hun intervjuet av NNHs styreleder i tidsskriftet Naturterapeuten 1/2020. Han stiller henne gode og sentrale spørsmål. Etter min mening er det på høy tid med et lederskifte etter 17 år med samme leder. Men om det vil føre til at NAFKAM blir en spydodd for relevant naturmedisinsk forskning gjenstår å se.
Miek Jong er tilsett som ny leiar av NAFKAM i eit åremål på 4 år frå 2020 til 2024. Ho kjem frå stillinga som universitetslektor og assisterande professor ved det svenske Mittuniversitetet i Sundsvall, der ho har drive med forsking og undervisning innan folkehelse som sitt hovudområde.
Seniorforskere ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) – Trine Stub og Agnete Egilsdatter Kristoffersen – har laget en oversikt over alternativ behandling ved kreft, basert på egen forskning.
NNH reagerer på Høyres og Arbeiderpartiets utspill i media om endring av Lov om alternativ behandling og ønsker å komme med konstruktive innspill til alle politiske partier. Som landets største fagorganisasjon for naturterapeuter kjenner vi godt bransjens utfordringer, og vi håper at våre innspill kan bidra til bedre grunnlag for deres beslutninger.
Hva er det egentlige resultatet av NAFKAMs kvalitetssikring av naturterapi? Og – kan leger og medisinalbransje bare gjøre akkurat som de vil når det gjelder salg og markedsføring av produkter og tjenester mens naturterapeuter er underlagt strenge regler?
Vinjar Fønnebø, direktør ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), mener det er rimelig at samfunnet stiller krav til utøvere av alternativ behandling og ønsker ny gjennomgang av Lov om alternativ behandling av sykdom.
Professor Ph.D. Jan Ivar Røssberg – ny leiar i NAFKAM sitt fagråd. NAFKAM sitt fagråd skal gje faglege råd når det gjeld arbeidsområda forsking og informasjonsverksemd. Eigne vedtekter regulerer rådet si verksemd. Fagrådet kan også på eige initiativ, eller etter innspel frå andre faglege organ, ta opp saker innanfor rådet sitt mandat.
I 2013 ble Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) evaluert av Oxford Research Group. En av konklusjonene var at det er «….påfallende at mye brukte behandlingsformer som healing, massasje, osteopati og soneterapi er lite studert…». Evalueringsrapporten anbefaler «….randomiserte studier av effekt av alternative behandlinger på områder der dette ikke er gjort…»
I forskning tar man høyde for at all behandling har en placeboeffekt. Om man for eksempel skal undersøke om et legemiddel har effekt, må man måle det opp mot et middel som ikke har effekt i seg selv (for eksempel en sukkerpille). Om legemiddelet gir effekt utover det gruppen som får sukkerpillen opplever, sier vi at legemiddelet er effektivt. Den effekten som er felles for legemiddelet og sukkerpillen kaller vi forventningseffekt, eller placeboeffekt.
Tidligere i år ble det debatt om hva som kan skje når foreldre velger å prøve alternativ behandling for barna sine. Det store spørsmålet ble: Kan vi stole på at foreldrene tar gode helsevalg for barna når de får alternativ behandling – eller bør barn vernes mot slik behandling gjennom strengere regulering?
Thore Aalberg fortsetter sin kritikk av NAFKAM, og tillegger oss skjulte hensikter som han mener å ha «avkledd». Så lenge vi er uenige om hva som er NAFKAMs oppdrag, rolle og funksjon, er dette ikke rart.
Etter at NOU 1998:21 ble lagt frem, opplevde vi i NHPF (Norsk homøopatisk pasientforening) det etterfølgende tøværet. For en forening som hadde vært i kamp med myndighetene om homøopatiens eksistens gjennom rettsak med staten, var det stort å bli tatt inn i varmen. Det er forståelig at alle som har levd i «utenforskap», opplever det som fantastisk å endelig å bli sett og hørt. Men faren er av vi kan bli både naive og gjøre alt vi kan for å komme inn i varmen, som kanskje ikke er så varm, men klam, når det kommer til stykket.
NNHs generalskretær Lidia Ivanova Myhre diskuterer forhold knyttet til to aktuelle temaer hun anser som betydningsfulle for videreutviklingen av den naturmedisinske sektoren: Pasientsikkerhet + Samarbeidet mellom konvensjonell medisin og naturmedisinsk sektor.
I Naturterapeuten nr. 1/2016 mener NAFKAMs direktør å dokumentere at ernæring har lite å bidra med når det gjelder behandling av kreft. Det aller alvorligste er imidlertid at slike dietter unndrar pasienten fra skolemedisinsk behandling, mener han. Den type argumentasjon er den samme som benyttes overfor alternativ medisin av de mest evidenstro skolemedisinere. Direktøren henviser til Helsedirektoratet kostholdsråd, uten å nevne at det finnes forskere som er skeptiske til myndighetenes ernæringsråd.
Samarbeidsmøtet i Nordic Reflexology Network 2016 ble holdt på Kastrup, København, 29. januar. Vi var to representanter fra Norge, fire fra Sverige og fire fra Danmark.
Over 1 700 personer deltok i TNS Gallups Helsepolitiske barometer for 2016. NAFKAM har kommentert svarene som omhandler alternativ medisin.
Siden 2002 har RESF – Register for eksepsjonelle sykdomsforløp – samlet inn historier fra pasienter. Så langt er det registrert 412 historier. De fleste fra Norge, de resterende er fra Danmark, Sverige og Storbritannia.
Like før jul i 2015 inviterte NAFKAM de alternative behandlerne til å delta i en undersøkelse. Det ble blant annet stilt spørsmål om behandlingstyper, utdannelse og arbeidstid. Kun 10 % svarte.
Rundt 60 behandlere, utøverorganisasjoner, forskere og andre interesserte var samlet på Håndverkeren i Oslo til NAFKAM-Seminar om gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling – 27. oktober 2015.
NNH ble etablert som en selvstendig organisasjon 12.11.1994, og var resultat av en reorganisering av Sentralrådet for Norske Naturterapeuter (SFNN). Om Aarbakkeutvalgets arbeid, Lov om alternativ behandling og andre endringer av forskrifter og lover som berører vår bransje. Internasjonalt arbeide, nasjonale samarbeidspartnere og arbeidet innen organisasjonen fram til feiringen 20 års jubileumet.
Ideologi kan ein bruka til mykje anna, men mindre når det gjeld politikk om kanskje det viktigaste i livet: helse eller fråvær av helse.
I forbindelse med NNH sitt 20-års jubileum var det planlagt å utgi en jubileumsbok. Jarle Aarbakke, leder av Aarbakkeutvalget, skrev et innlegg til boka i desember 2013. Aarbakke hadde ikke anledning til å møte på Nordisk naturmedisinsk fagkongress for å motta sitt æresmedlemsskap. Naturterapeuten gjengir derfor Jarle Aarbakke sin hilsen til jubilanten.
Hvem og hvor mange bruker alternativ behandling? Hva slags behandling bruker de? Hvor mye penger bruker de på dette? NAFKAM har gjort ny undersøkelse i 2014.
Kvantitative sansetester (KST) er en veletablert metode innenfor smerteforskning og undersøkelser av smertepasienter. NAFKAM skal nå begynne å bruke metoden i forskning på alternativ behandling og smerter.
Nordmenn med helseplager nyttar 3,8 milliardar kroner i året på alternativ behandling – utan offentleg kvalitetssikring. Forbrukarombodet har møtt Helse- og omsorgsdepartementet for å diskutere regelverket.
Pasienter opplever helsegevinst av alternativ behandling og fremhever betydningen av selve behandlingene, egeninnsats og kommunikasjon med behandler. Leger er skeptiske og peker på mulig helserisiko.
Analyseselskapet Oxford Research har foretatt en evaluering av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitet i Tromsø og dets posisjon i forskning og formidling av kunnskap om alternativ behandling.
I september 2013 sendte Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø et innspill til den påtroppende regjeringens erklæring. NAFKAM ønsker å sikre norske pasienters trygghet og valgfrihet gjennom forskningsbasert og balansert kunnskap.
En ny undersøkelse utført av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling i Tromsø (NAFKAM 2012) viser at rundt en tredjedel av landets voksne befolkning benyttet seg av alternativ eller komplementær behandling i fjor.
I kjølvannet av Aarbakkeutvalget sin innstilling i 1998 trodde jeg at opprettelsen av NAFKAM skulle bidra til å bringe både homøopatien og annen seriøs alternativ medisin fremover. Jeg hadde lenge sett frem til en statsfinansiert institusjon som skulle forske på alternativmedisinens premisser. Det er jo nettopp gjennom press fra det alternative medisinske miljøet at staten bevilger forskningsmidler til forskning på alternativ medisin. Men hva har skjedd?
Jeg slutter meg helt til den kritikk Britt Hertzberg er kommet med når det gjelder NAFKAMs arbeid. Da Aarbakkeutvalget ble nedsatt i 1998 ga dette forhåpninger om at vi ville kunne få et positivt samarbeid mellom naturmedisinen og den etablerte medisin, og at alternative metoder kunne komme inn i helsevesenet der det var faglige grunner til å anta at dette kunne gi helsemessige og økonomiske fordeler.
Register for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF) ble etablert i 2002 og er et skandinavisk register over historier fra personer som har opplevd et uvanlig (eksepsjonelt) sykdomsforløp etter bruk av alternativ behandling. Registeret eies og styres av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø.
