Vinjar Fønnebø, direktør ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), mener det er rimelig at samfunnet stiller krav til utøvere av alternativ behandling og ønsker ny gjennomgang av Lov om alternativ behandling av sykdom.
Professor Ph.D. Jan Ivar Røssberg – ny leiar i NAFKAM sitt fagråd. NAFKAM sitt fagråd skal gje faglege råd når det gjeld arbeidsområda forsking og informasjonsverksemd. Eigne vedtekter regulerer rådet si verksemd. Fagrådet kan også på eige initiativ, eller etter innspel frå andre faglege organ, ta opp saker innanfor rådet sitt mandat.
I 2013 ble Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) evaluert av Oxford Research Group. En av konklusjonene var at det er «….påfallende at mye brukte behandlingsformer som healing, massasje, osteopati og soneterapi er lite studert…». Evalueringsrapporten anbefaler «….randomiserte studier av effekt av alternative behandlinger på områder der dette ikke er gjort…»
I forskning tar man høyde for at all behandling har en placeboeffekt. Om man for eksempel skal undersøke om et legemiddel har effekt, må man måle det opp mot et middel som ikke har effekt i seg selv (for eksempel en sukkerpille). Om legemiddelet gir effekt utover det gruppen som får sukkerpillen opplever, sier vi at legemiddelet er effektivt. Den effekten som er felles for legemiddelet og sukkerpillen kaller vi forventningseffekt, eller placeboeffekt.
Tidligere i år ble det debatt om hva som kan skje når foreldre velger å prøve alternativ behandling for barna sine. Det store spørsmålet ble: Kan vi stole på at foreldrene tar gode helsevalg for barna når de får alternativ behandling – eller bør barn vernes mot slik behandling gjennom strengere regulering?
Thore Aalberg fortsetter sin kritikk av NAFKAM, og tillegger oss skjulte hensikter som han mener å ha «avkledd». Så lenge vi er uenige om hva som er NAFKAMs oppdrag, rolle og funksjon, er dette ikke rart.
Etter at NOU 1998:21 ble lagt frem, opplevde vi i NHPF (Norsk homøopatisk pasientforening) det etterfølgende tøværet. For en forening som hadde vært i kamp med myndighetene om homøopatiens eksistens gjennom rettsak med staten, var det stort å bli tatt inn i varmen. Det er forståelig at alle som har levd i «utenforskap», opplever det som fantastisk å endelig å bli sett og hørt. Men faren er av vi kan bli både naive og gjøre alt vi kan for å komme inn i varmen, som kanskje ikke er så varm, men klam, når det kommer til stykket.
NNHs generalskretær Lidia Ivanova Myhre diskuterer forhold knyttet til to aktuelle temaer hun anser som betydningsfulle for videreutviklingen av den naturmedisinske sektoren: Pasientsikkerhet + Samarbeidet mellom konvensjonell medisin og naturmedisinsk sektor.
I Naturterapeuten nr. 1/2016 mener NAFKAMs direktør å dokumentere at ernæring har lite å bidra med når det gjelder behandling av kreft. Det aller alvorligste er imidlertid at slike dietter unndrar pasienten fra skolemedisinsk behandling, mener han. Den type argumentasjon er den samme som benyttes overfor alternativ medisin av de mest evidenstro skolemedisinere. Direktøren henviser til Helsedirektoratet kostholdsråd, uten å nevne at det finnes forskere som er skeptiske til myndighetenes ernæringsråd.
Samarbeidsmøtet i Nordic Reflexology Network 2016 ble holdt på Kastrup, København, 29. januar. Vi var to representanter fra Norge, fire fra Sverige og fire fra Danmark.
Over 1 700 personer deltok i TNS Gallups Helsepolitiske barometer for 2016. NAFKAM har kommentert svarene som omhandler alternativ medisin.
Siden 2002 har RESF – Register for eksepsjonelle sykdomsforløp – samlet inn historier fra pasienter. Så langt er det registrert 412 historier. De fleste fra Norge, de resterende er fra Danmark, Sverige og Storbritannia.
Like før jul i 2015 inviterte NAFKAM de alternative behandlerne til å delta i en undersøkelse. Det ble blant annet stilt spørsmål om behandlingstyper, utdannelse og arbeidstid. Kun 10 % svarte.
Rundt 60 behandlere, utøverorganisasjoner, forskere og andre interesserte var samlet på Håndverkeren i Oslo til NAFKAM-Seminar om gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling – 27. oktober 2015.
NNH ble etablert som en selvstendig organisasjon 12.11.1994, og var resultat av en reorganisering av Sentralrådet for Norske Naturterapeuter (SFNN). Om Aarbakkeutvalgets arbeid, Lov om alternativ behandling og andre endringer av forskrifter og lover som berører vår bransje. Internasjonalt arbeide, nasjonale samarbeidspartnere og arbeidet innen organisasjonen fram til feiringen 20 års jubileumet.
Ideologi kan ein bruka til mykje anna, men mindre når det gjeld politikk om kanskje det viktigaste i livet: helse eller fråvær av helse.
I forbindelse med NNH sitt 20-års jubileum var det planlagt å utgi en jubileumsbok. Jarle Aarbakke, leder av Aarbakkeutvalget, skrev et innlegg til boka i desember 2013. Aarbakke hadde ikke anledning til å møte på Nordisk naturmedisinsk fagkongress for å motta sitt æresmedlemsskap. Naturterapeuten gjengir derfor Jarle Aarbakke sin hilsen til jubilanten.
Hvem og hvor mange bruker alternativ behandling? Hva slags behandling bruker de? Hvor mye penger bruker de på dette? NAFKAM har gjort ny undersøkelse i 2014.
Kvantitative sansetester (KST) er en veletablert metode innenfor smerteforskning og undersøkelser av smertepasienter. NAFKAM skal nå begynne å bruke metoden i forskning på alternativ behandling og smerter.
Nordmenn med helseplager nyttar 3,8 milliardar kroner i året på alternativ behandling – utan offentleg kvalitetssikring. Forbrukarombodet har møtt Helse- og omsorgsdepartementet for å diskutere regelverket.
Pasienter opplever helsegevinst av alternativ behandling og fremhever betydningen av selve behandlingene, egeninnsats og kommunikasjon med behandler. Leger er skeptiske og peker på mulig helserisiko.
Analyseselskapet Oxford Research har foretatt en evaluering av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitet i Tromsø og dets posisjon i forskning og formidling av kunnskap om alternativ behandling.
I september 2013 sendte Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø et innspill til den påtroppende regjeringens erklæring. NAFKAM ønsker å sikre norske pasienters trygghet og valgfrihet gjennom forskningsbasert og balansert kunnskap.
I kjølvannet av Aarbakkeutvalget sin innstilling i 1998 trodde jeg at opprettelsen av NAFKAM skulle bidra til å bringe både homøopatien og annen seriøs alternativ medisin fremover. Jeg hadde lenge sett frem til en statsfinansiert institusjon som skulle forske på alternativmedisinens premisser. Det er jo nettopp gjennom press fra det alternative medisinske miljøet at staten bevilger forskningsmidler til forskning på alternativ medisin. Men hva har skjedd?
Jeg slutter meg helt til den kritikk Britt Hertzberg er kommet med når det gjelder NAFKAMs arbeid. Da Aarbakkeutvalget ble nedsatt i 1998 ga dette forhåpninger om at vi ville kunne få et positivt samarbeid mellom naturmedisinen og den etablerte medisin, og at alternative metoder kunne komme inn i helsevesenet der det var faglige grunner til å anta at dette kunne gi helsemessige og økonomiske fordeler.
Britt Hertzberg Untiedt tar et oppgjør med forskningssenteret NAFKAM som ble etablert i etterkant av Aarbakkeutvalgets offentlige utredning Alternativ medisin (NOU 1998:21). Hun mener at NAFKAM på ingen måte ivaretar politikernes intensjoner.
