Å utøve terapeutisk behandling er et yrke og et fagområde på lik linje med andre yrker.

Naturterapeuten har til oppgave å tilby en alternativ behandling som sammen med skolemedisin (enten som egen behandling, eller som tillegg til offentlig medisin) kan forebygge, lindre og behandle ulike lidelser. Dette er tilbud seriøse naturterapeuter kan gi fordi deres behandling bygger på omfattende faglig kompetanse – en fagkunnskap som baserer seg på flere hundre års erfaring. Pasienters bekreftelse på at naturterapeutiske behandlingstilbud gir positive resultater, fører til yrkesfaglig stolthet og ansporer til faglig utvikling, nasjonalt og internasjonalt, samtidig som pasientsikkerhet prioriteres høyt.

Synsing og generalisering
På bakgrunn av disse fakta fremstår fra tid til annen debatter i norske media om naturterapeutiske behandlingstilbud, med et sterkt preg av kunnskapsløshet og faglig ignoranse. Når debattanter og synsere ikke skjelner mellom ufaglærte, useriøse utøvere og godt utdannede naturterapeuter, blir resultatet en fatal avsporing, hvis eneste nytte er at den avslører den absolutte forvirring hos blant annet noen av våre politikere. Tilsynelatende uten kunnskap om naturmedisin og alternativ behandling, opplever man enkelte politikeres formidable evne til å snakke overbevisende om temaer de ikke har skaffet seg basal viten om. Senest skjedde dette på en debatt i NRK’s Dagsnytt 18 den 25. april i år.

Temaet var i utgangspunktet spørsmålet om momsfritak eller ikke for terapeuter som er med i Register for utøvere av alternativ behandling. Deltagere i debatten var stortingsrepresentantene Sveinung Stensland (H) og Bård Hoksrud (Frp), Ingun Brattli fra Healerforbundet og Heidi Maria Lundby fra UiO. Å kommentere uttalelsene om naturmedisin og naturterapi i denne artikkel gir ikke plassen adgang til. Mangelen på faglige argumenter avslører hva jeg mest dekkende vil betegne som amatørmessig kunnskap om temaene. Debatten bidro da heller ikke til en fremstilling av saken som kunne belyse denne.

Manglende respekt og ansvar for politiske beslutninger
Hvordan våre politikere fremstår i slike debatter er allikevel langt mer interessant. De er en del av beslutningsprosesser hvor de vedtak som fattes får konsekvenser for tusener av terapeuter og flere hundre tusen brukere og pasienter. Det grunn til å oppfatte signaler gitt i det offentlige rom, som hva til syvende og sist kan bli å finne i politiske program og handlingsplaner. I et stadig mer komplekst samfunn møter politikere utfordringer når det kreves at de skal fatte vedtak i saker som stiller store krav til faglig kompetanse. Den ansvarlige politiker vil her måtte skaffe seg relevant informasjon fra kompetente rådgivere, faglige utredninger, organisasjoner og berørte aktører. Dessverre opplever man fra tid til annen at Stortinget fatter vedtak i saker hvor faglige råd ikke blir fulgt, og fordi man ikke kan forvente at den nødvendige faglige kunnskap er allment representert i salen.

Bård Hoksrud FrP, medlem i Helse- og omsorgskomiteen Foto: Stortinget

Derfor var et av de positive utsagn i debatten Bård Hoksruds forslag om at det er behov for en opprydding. Han ønsket en utredning av den naturmedisinske bransjen hvor et av formålene skal være å luke ut alle useriøse utøvere, samtidig som et klarere regelverk skal legge til rette for utøvere som gjennom godkjent utdannelse oppfyller fastsatte kvalifiseringskrav. Sveinung Stensland ønsket ikke dette, noe han begrunnet med at det er nok utredninger på Stortinget. At han ønsker å endre et lovverk på dette fagområdet uten forarbeid i form av nødvendige utredninger, vitner om manglende respekt og ansvar for beslutninger med vidtrekkende konsekvenser for mange mennesker.

Helse og økonomi
NNH jobber for å fremme naturmedisin og naturterapi som et supplement til annen medisinsk behandling, og til det beste for pasienten. NNH mener at bruk av naturmedisin/alternativ behandling som skjer i trygge former, og som ivaretar pasientsikkerheten, kan bidra til redusert bruk av blant annet antibiotika og smertestillende medikamenter. Politikerne er opptatt av den økonomiske siden av saken, noe som kom tydelig frem i debatten. Vi snakker her om betydelige kostnader for samfunnet. I følge tall fra Ryggregisteret koster muskel- og skjelettplager det norske samfunnet ca. 140 mrd. kr årlig. Sykemeldinger utgjør ca. 21 mrd. Situasjonen er tilsvarende for psykiske lidelser. Da kommer vi opp i 280 mrd. Dette er svimlende tall politikere må ta med i beregningen, når det nå tas til orde for å fjerne momsfritaket for seriøse helsenæringer og terapeuter.

Norge som en del av verden
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) ønsker budskapet fra Hoksrud velkommen og håper han vil sette i gang det nødvendige arbeidet for å rydde opp i saken. Det er her grunn til å peke på WHO Traditional Medicine Strategy 2014–2023 som ble utviklet og lansert som svar på Verdens helseforsamlingsresolusjon om tradisjonell medisin (WHA62.13). Strategien tar sikte på å støtte medlemslandene i å utvikle proaktive retningslinjer, og gjennomføre handlingsplaner som vil styrke rollen som tradisjonell medisin spiller for å fremme folkehelsen.

Jeg har en bønn til helsepolitikerne på Stortinget: Følg med på det som skjer internasjonalt, og rydd opp i eget hus!