Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon - Med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet siden 1994

I både NOU 1998:21 Alternativ medisin og Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. ligg det ein politisk vilje til å vurdera naturmedisin og alternativ behandling som eit verdifullt supplement til den ordinære helsetenesta – både som ei avlasting, men også ein konstruktiv motkultur i høve dominerande tankemodellar innan dagens medisin. Ein slik status krev at rammevilkåra byggjer opp under intensjonen, er gjennomtenkte og forutsigbare – og blir oppfatta som rettferdige av relevante aktørar.

Ein kan fort undra seg over om forslaga til vedtak om gjeninnføring av mva-plikt på alternativ behandling er rein symbolpolitikk – for å svekka ei næring.

Regjeringen ønsker å fjerne mva-fritaket for alle terapiformer det ikke er autorisasjonsordninger for. Det er ikke vanskelig å forstå Finansdepartementets begrunnelse for dette siden helsemyndighetene bevisst har valgt å ikke bruke registeret som et verktøy til å fremme pasientsikkerhet.

Finansdepartementet har sendt ut en høring hvor regjeringen foreslår at momsfritaket for terapiformene som kommer inn under Lov om alternativ behandling skal opphøre fra 1.1.2021. Samtidig har 8 stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet fremmet sitt eget forslag om moms. Ifølge begge forslagene vil også autorisert helsepersonell som gjør alternativ behandling bli momspliktig. Disse forslagene er av natur ulike, men ingen av disse vil bidra til annet enn å vanskeliggjøre situasjonen for de som mangler gode behandlingstilbud fra helsevesenet for sine helseutfordringer.

NAFKAM har fått ny leder, og i den sammenheng ble hun intervjuet av NNHs styreleder i tidsskriftet Naturterapeuten 1/2020. Han stiller henne gode og sentrale spørsmål. Etter min mening er det på høy tid med et lederskifte etter 17 år med samme leder. Men om det vil føre til at NAFKAM blir en spydodd for relevant naturmedisinsk forskning gjenstår å se.

Aftenposten har den siste publisert artikler om at FN-organet Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppdatert databasen for sykdomsdiagnoser for første gang siden 1990. Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) er med i den nye versjonen. Artikkelen har ført til debatt og uttalelser som: Å inkludere humbug i WHOs offisielle diagnosemanual er en særdeles dårlig idé. MNNH-akupunktør Lars Håvard Meli har i den forbindelse skrevet et innlegg, som for øvrig ble refusert av Aftenposten.

Thore Aalberg fortsetter sin kritikk av NAFKAM, og tillegger oss skjulte hensikter som han mener å ha «avkledd». Så lenge vi er uenige om hva som er NAFKAMs oppdrag, rolle og funksjon, er dette ikke rart.

Etter at NOU 1998:21 ble lagt frem, opplevde vi i NHPF (Norsk homøopatisk pasientforening) det etterfølgende tøværet. For en forening som hadde vært i kamp med myndighetene om homøopatiens eksistens gjennom rettsak med staten, var det stort å bli tatt inn i varmen. Det er forståelig at alle som har levd i «utenforskap», opplever det som fantastisk å endelig å bli sett og hørt. Men faren er av vi kan bli både naive og gjøre alt vi kan for å komme inn i varmen, som kanskje ikke er så varm, men klam, når det kommer til stykket.

I kjølvannet av Aarbakkeutvalget sin innstilling i 1998 trodde jeg at opprettelsen av NAFKAM skulle bidra til å bringe både homøopatien og annen seriøs alternativ medisin fremover. Jeg hadde lenge sett frem til en statsfinansiert institusjon som skulle forske på alternativmedisinens premisser. Det er jo nettopp gjennom press fra det alternative medisinske miljøet at staten bevilger forskningsmidler til forskning på alternativ medisin. Men hva har skjedd?

Jeg slutter meg helt til den kritikk Britt Hertzberg er kommet med når det gjelder NAFKAMs arbeid. Da Aarbakkeutvalget ble nedsatt i 1998 ga dette forhåpninger om at vi ville kunne få et positivt samarbeid mellom naturmedisinen og den etablerte medisin, og at alternative metoder kunne komme inn i helsevesenet der det var faglige grunner til å anta at dette kunne gi helsemessige og økonomiske fordeler.