NAFKAM har fått ny leder, og i den sammenheng ble hun intervjuet av NNHs styreleder i tidsskriftet Naturterapeuten 1/2020. Han stiller henne gode og sentrale spørsmål. Etter min mening er det på høy tid med et lederskifte etter 17 år med samme leder. Men om det vil føre til at NAFKAM blir en spydodd for relevant naturmedisinsk forskning gjenstår å se.
Thore Aalberg fortsetter sin kritikk av NAFKAM, og tillegger oss skjulte hensikter som han mener å ha «avkledd». Så lenge vi er uenige om hva som er NAFKAMs oppdrag, rolle og funksjon, er dette ikke rart.
Etter at NOU 1998:21 ble lagt frem, opplevde vi i NHPF (Norsk homøopatisk pasientforening) det etterfølgende tøværet. For en forening som hadde vært i kamp med myndighetene om homøopatiens eksistens gjennom rettsak med staten, var det stort å bli tatt inn i varmen. Det er forståelig at alle som har levd i «utenforskap», opplever det som fantastisk å endelig å bli sett og hørt. Men faren er av vi kan bli både naive og gjøre alt vi kan for å komme inn i varmen, som kanskje ikke er så varm, men klam, når det kommer til stykket.
I kjølvannet av Aarbakkeutvalget sin innstilling i 1998 trodde jeg at opprettelsen av NAFKAM skulle bidra til å bringe både homøopatien og annen seriøs alternativ medisin fremover. Jeg hadde lenge sett frem til en statsfinansiert institusjon som skulle forske på alternativmedisinens premisser. Det er jo nettopp gjennom press fra det alternative medisinske miljøet at staten bevilger forskningsmidler til forskning på alternativ medisin. Men hva har skjedd?
