Aftenposten har nylig publisert artikler som kritiserer Verdens helseorganisasjon (WHO) for å ha inkludert diagnosetermer fra tradisjonell kinesisk medisin (TCM) i sin database for sykdomsdiagnoser.

MNNH-akupunktør Lars Håvard Meli kjenner seg ikke igjen i Aftenpostens beskrivelse av terapiformen han selv har jobbet med i snart 30 år og mener avisa har feil perspektiv i sine kommentarer. Innlegget hans ble for øvrig refusert av Aftenposten.

TRADISJONELL KINESISK MEDISIN – HELSE ELLER HUMBUG?

En kommentar til Aftenpostens oppslag.

FN har en avdeling for helse som kalles WHO, verdens helseorganisasjon. Denne har nå vurdert at tradisjonell kinesisk medisin, med sine diagnoser skal registreres sammen med mer «moderne» ord for ulike sjukelige tilstander.

Tradisjonell Kinesisk Medisin, eller TCM, har eksistert veldig mye lenger enn vår moderne vitenskap, og blir stadig brukt for å bedre folks helse.

I Kina har de en forståelse for at kroppen er en del av naturen, og at naturen er uløselig knyttet til kroppen. Derfor har de veldig lenge benyttet «naturlige» ord for å forklare helsetilstander og dårlig funksjon. (eksempel: hodepine som skyldes invasjon av vind. ) Dette er ord folk forstår, og som gjør at terapeuter kan forklare pasientene hva som har skjedd i kroppen, og hvordan den skal bli bra igjen. Det er ofte mye mer forklarende enn våre latinske termer eller tallkoder.

TCM benytter seg av flere typer behandling: akupunktur, massasje, kopping, moxabrenning og urter.

I Norge har det i det siste vært mye fokus på at effekten av akupunktur ikke kan dokumenteres. («Folkeopplysningen», debatt om autorisasjon, hva dekkes av helseforsikring...). Akupunktur kan umulig testes med dobbelt blinde tester, som en pille kan. Det betyr ikke at akupunktur ikke har effekt! Nesten alle terapeuter benytter seg i dag av nåler - kiropraktorer, fysioterapeuter, naprapater og manuellterapeuter har alle sett at de får bedre resultater ved å inkludere nålestimulering. Men de kan ikke kalle det akupunktur om behandlingen skjer etter rekvisisjon, eller bestilling via helseforsikring. Det er pr dato ikke tillatt. Skal vi som har kunnskapen og erfaringen, unnlate å bruke en svært effektiv behandlingsform, fordi den ikke kan testes i dobbelt blinde forsøk?

Aftenposten brakte denne uka nyheten om FN`s anerkjennelse av TCM. Men de valgte gjennom to oppslag å fokusere på at deler av truede dyrearter har blitt benyttet i kinesiske medisiner. Dette er selvfølgelig svært kritikkverdig. Men disse produktene er ørsmå i TCM-sammenheng. Det er akupunktur og urtemedisin som er rådende.

Akupunktører over hele verden benytter de diagnosene som WHO nå har anerkjent. De er nyttige, forklarende ord, som også folk uten kjennskap til latin kan forstå. De samme terapeutene benytter nåler, massasje og urter. I tillegg gir vi råd om trening, mat og livsstil. Det er essensielt at folk forstår hvordan kroppen igjen kan bli i balanse med naturen rundt seg.

• Nå blir alternativ kinesisk medisin stueren i FN-systemet [Aftenposten 28.10.2018]

Til Aftenposten: Det er altså diagnosene i TCM som nå blir anerkjent av WHO. Det er det som er nyheten her.

Det er også riktig at TCM er en flere tusen år gammel vitenskap. Den har vist seg å stadig være hjelpsom. Både til å stille diagnose, forklare folk hvordan kropp og natur henger sammen, og til å behandle de fleste funksjonsnedsettelser.

Det har dessverre også blitt brukt noen rariteter som medisin eller hjelpemidler, også i TCM. Eksempler som Aftenposten valgte å fokusere på: oppmalt nesehorn og tigerpenis. Ingen akupunktører jeg har kontakt med har noen gang anbefalt slike preparater. Jeg er som de fleste andre opptatt av å bevare naturen og mangfoldet i den. Trolig vil vi finne virksomme medisiner mot mange av dagens og fremtidens sykdommer i planter som vokser på jorda. Derfor støtter heller ikke jeg å bruke deler av utrydningstruede dyr til noen industri. Jeg har jobbet med dette faget i snart 30 år, og kjenner meg ikke igjen i Aftenpostens beskrivelse av TCM.

• Galt å inkludere tradisjonell medisin i diagnosemanualen [Aftenposten 01.11.2018]

Det er vel også tilfeller av noen rariteter opp gjennom historien til vår vestlige moderne medisin. Selv om denne ikke har vart så veldig lenge: tvangslobotomering, årelating, allergimedisin (Polaramin), som gjorde pasientene så trøtte at medisinen i dag brukes mest til sovemedisin, og mange medikamenter som heldigvis har blitt fjernet fra markedet.

Det norske helsevesenet, forsikringsselskaper, pasientkøene, og alle som sliter med bivirkninger etter stor medisinbruk, hadde hatt stort utbytte av å se hva vi kan lære av en vitenskap fra Østen. Men da må vi greie å ha et åpnere perspektiv enn Aftenpostens redaksjon.

Med ønske om en frisk vinter fra utøver av TCM gjennom 27 år!

Stikkord: