Langtids sykefravær og antall uføretrygdete øker i et slikt omfang at det skaper alvorlige bekymringer når det gjelder nasjonaløkonomien. Og dette til tross for at levestandarden aldri har vært så høy, og at vi ligger på topp når det gjelder satsning på helsetjenesten. Særlig gjelder denne økningen i langtids sykefravær kvinnelige arbeidstagere.

Årsaksforholdene er utvilsomt sammensatte og kan diskuteres fra flere synsvinkler. For meg vekker det likevel i erindringen en del tanker jeg gjorde meg for drøyt 35 år siden da jeg i tillegg til andre verv, var rådgivende lege for trygdekontorer i Akershus. Jeg hadde erfart hvorledes moderne medisin stadig kom til kort i behandlingen av pasienter. Og som rådgivende lege for trygdekontorer, så jeg hvorledes vi i mange tilfeller måtte uføretrygde pasienter uten at vi var i stand til å stille en virkelig medisinsk diagnose, langt mindre gi adekvat behandling. Og til tross for de enorme fremskritt som var gjort i medisinsk forskning, var det mange uløste vitenskapelige problem i legevitenskapen som gjorde at vi måtte se på moderne medisin som en høyst uferdig vitenskap. Slik medisinsk forskning og legevitenskapen utviklet seg, så jeg heller ikke noen snarlig løsning på disse problemene. Snarere fryktet jeg at de praktiske problemene i helsetjenesten ville tilta, og at vi her sto overfor en systemkrise som ville bety en økende økonomisk belastning for samfunnet.

Dette var meget av bakgrunnen for at jeg den gang fattet interesse, ikke bare for akupunktur, men for alternative tilnærminger til medisinen generelt (begrepet alternativ medisin var ikke oppfunnet ennå den gangen). Det sto for meg at vi som leger, hadde all grunn til å være ydmyke og åpne for andre tenkemåter og erfaringer når det gjaldt behandling av sykdommer enn de vi hadde lært gjennom det medisinske studiet. For min del innebar dette at jeg begynte å studere og praktisere akupunktur, og at jeg i 1974 skrev boken ’Legekunsten på nye veier’. I denne boken forsøkte jeg å gi en oversikt over alternative former for legekunst, som akupunktur, homøopati, soneterapi, urtemedisin m.m., og mulighetene for å forklare disse innenfor rammene av moderne naturvitenskap.

Et stort problem er at vi så langt mangler en vitenskapelig teori for helbredelsesprosessene. Levende organismer har en utrolig evne til å reparere seg selv. Og denne evnen til selvhelbredelse er en forutsetning for livet selv og for all legekunst. Ingen kirurgi kunne fungere om ikke sårene gror av seg selv. Og spørsmålet om kronisk sykdom eller ikke, er minst like meget et spørsmål om en svikt i organismens evne til selvhelbredelse, som tilstedeværelsen av sykdomsfremkallende faktorer. Dette er gammel kunnskap som alle leger tar som en selvfølge. ’Natura sanat non medicina’ (Naturen helbreder, ikke medisinen), er et gammelt medisinsk ordtak. Men fordi vi mangler en vitenskapelig teori for dette, blir det lett til at vi ser på det som noe uvitenskapelig og useriøst.

Dette er en problematikk jeg har forsøkt å ta opp i mine bøker, og nå senest på nettstedet www.syntropi.no. Her skal jeg bare ta opp noen erfaringer og refleksjoner som kan ha spesiell relevans når det gjelder den store økning i langtids sykefravær blant kvinner.

Fibromyalgi er de siste årtier blitt en vanlig årsak til langtids sykefravær blant kvinner. På grunnlag av min erfaring med akupunktur ved denne lidelse, er jeg kommet til at den er ledsaget av en generell svekkelse av Yin-energiene (Yin står som kjent for ’kvinnelig energi’ i tradisjonell kinesisk medisin) hos disse kvinnene, og at den kan behandles relativt effektivt ved å styrke Yin. Jeg bruker da akupunkturpunktene Milt-6 og Pericardium-6 bilateralt som sammen styrker Yin i de 6 Yin-meridianene, samt Nyre-6 som hovedpunkt for ekstramerdianen Yin-Keo-Mo. Kvinner i vår tid er ofte belastet gjennom dobbelt arbeid idet det vesentlige av omsorgsarbeidet faller på dem, uansett om de er yrkesaktive eller ikke. Det er derfor ikke urimelig at de tappes for Yin-energier. Erfaringene med akupunktur bekrefter hva vi kanskje kan tenke oss til ut i fra vanlig ’folkevett’.

En annen sykdomsgruppe som har økt sterkt blant kvinner i de senere år, er lidelser knyttet til glandula thyroidea. Ifølge den gamle akupunkturlæren, passerer ekstrameridianen Yin Wei Mo over skjoldbruskkjertelen. Det er derfor ikke urimelig at lidelser i thyroidea har sammenheng med forstyrrelser i denne energi-kanalen. Det finner man da og vanligvis i praksis. Oversatt til norsk betyr Yin Wei Mo ’kanalen for kvinnelig forsvarsenergi’. Og i praksis finner man at den svarer til sitt navn. Hos kvinner som har vært utsatt for påkjenninger, det være seg fysiske eller psykiske, som er blitt for stor belastning slik at det har satt seg spor, finner man jevnlig en relativ blokkering eller svekkelse av denne energi-kanalen. Et diagnostisk tegn her er spesifikk trykkømfintlighet over akupunkturpunktet Nyre-9 i leggen. Ved å styrke denne kanalen og oppheve blokkeringer kan man hjelpe dem til å gjenvinne sin funksjonsevne. Dette gjelder og ved thyroidea-lidelser.

I tradisjonell kinesisk medisin og akupunktur slik det læres i dag, blir ikke denne sammenheng med kvinnelige forsvarssystemer fremhevet. For meg er dette noe jeg har måttet lære meg gjennom praksis. Det har fått meg til å tenke. Her ligger jo meningen i selve navnet som vi har fått overlevert fra oldtiden. Det har slått meg at kinesiske leger i oldtiden kan ha hatt en innsikt, også når det gjelder behandling av spesifikt kvinnelige problem, som siden er gått tapt i et mannsdominert samfunn, slik Kina også har vært gjennom nyere historie. Her deler vi kanskje et problem med kineserne?

Det store sykefraværet blant kvinner er en tankevekker for oss alle. I alt for mange tilfeller kommer vår medisinske behandling til kort. Min erfaring har vist meg at tradisjonell kinesisk medisin og akupunktur kan bidra til en mer hensiktsmessig behandling, slik at kvinner gjenvinner sin funksjonsdyktighet og kan gjenoppta sitt arbeid. Legeyrket har lange historiske røtter og formidler en stor arv av medisinsk erfaring som i vår tid er kommet i skyggen av hva vi oppfatter som vitenskapelig medisin. Det vi lett overser er hvor ensidig dagens vitenskapelige medisin er blitt og hvor sterkt den er formet av økonomiske faktorer.

Jeg minnes igjen fra den gang for snart 40 år siden jeg var rådgivende lege for trygdekontorer, og vi hadde våre årlige møter med Rikstrygdeverkets ledelse. Daværende direktør for Rikstrygdeverket, Alexander, kom stadig tilbake til at han hvert år søkte om penger til å starte forskning i Rikstrygdeverkets regi. Det var penger som han var overbevist om ville gi mangedobbelt innsparing på folketrygdens budsjett. Men hvert år fikk han avslag. Det tror jeg var en stor dumhet. Med et årlig budsjett på 20 milliarder kroner var Rikstrygdeverket økonomisk sett den største bruker av helsetjenester i landet. Dersom de den gangen hadde fått mulighet til å starte forskning i egen regi, ville vi ha fått en tradisjon for brukerorientert medisinsk forskning her i landet.

Problemet med moderne medisinsk forskning er nettopp at den ikke er brukerorientert. I overveiende grad er den finansiert av legemiddelindustrien. Og deres interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende med brukernes, enten dette gjelder folketrygden eller de enkelte brukere. For legemiddelindustrien er det viktig å opprettholde markedet, ikke å fjerne det. Derfor er det rimelig å prioritere symptomatisk behandling, ikke helbredende terapi. Og de gjeldende regler for vitenskapelig dokumentasjon basert på randomiserte, double-blind studier, favoriserer nettopp symptomatisk behandling.

Slik har vi gjennom våre vitenskapelige holdninger og politiske disposisjoner vært med på å skape forutsetninger for økt langtids sykelighet i befolkningen. Kvinnelige arbeidstagere er i stor utstrekning blitt ofre for dette. I stedet for å rette en anklagende finger mot dem, bør vi se på hvorfor vi har fått en slik utvikling, og hvem som har vært ansvarlige for dette. Et organ som Naturterapeuten og nnh.no har her en viktig oppgave både i å gi informasjon som kan komme den enkelte til nytte, og i å bringe disse spørsmål frem i den offentlige debatt.

Se artikler relatert til: