
Fagstandarder og yrkesstolthet gir bedre utøvere
Ved hjelp av fagstandarder bygges yrkesstolthet, og høy yrkesstolthet gir bedre utøvere.
Sammenslutningen av alternative behandlerorgansiasjoner (SABORG) arrangerte høsten 2014 kontaktforum og seminar med tema «Fagstandard for tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling» og «Integrert medisin – hvilke skritt kan den alternative sektor ta for å bidra til et helhetlig helsetilbud for alle?».
Flertallet av deltagerne var fra utøverorganisasjoner, men også pasientorganisasjoner var godt representert i tillegg til 3 skoler samt Helsedirektoratet og NAFKAM.
Fagstandard
SABORG har initiert arbeidet med utvikling av en fagstandard. Dette er et av punktene på handlingsplanen for 2014, og er satt opp med bakgrunn i intensjonen som lå til grunn for oppretting av SABORG. Grunnlaget for etablering gis i Ot.prp. 27 (2002-2003).
I pkt. 11.3.6 om helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene, begrunnes ønsket om etablering av det som senere ble SABORG slik:
«Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.»
Begrepet fagstandard er ikke entydig definert, men kan kanskje oppsummeres med «vedtatte, forpliktende felles krav til en gruppe yrkesutøvere» og som sådan er det viktig at de utvikles og vedtas med en høy grad av konsensus i yrkesgruppen den gjelder for. Dette temaet ledet Jan G. Haanæs deltagerne igjennom ut fra sin lange erfaring i lignende arbeid fra Registrerte revisorers forening.Eksempel på hva en fagstandard kan inneholde er; krav til utdannelse for spesifikke yrker, krav til utførelsen av det faglige nivå og bredt aksepterte bestemmelser om yrkesutøvelsen. En fagstandard skal være et felles rammeverk og et løft for hele utøvergruppen.Ved hjelp av fagstandarder signaliserer en samlet bransje med krav til egne utøvere. Standardene er med å bygge opp allmennhetens respekt og forståelse for bransjen. Fagstandarder plasserer yrkesgrupper inn i et bransjemessig helhetsbilde. En fagstandard innenfor tradisjonell-/komplementærmedisin og alternativ behandling skal gi pasientene trygghet for at de møtes profesjonelt og at den enkelte får en faglig og kvalitativ riktig behandling.Ved hjelp av fagstandarder bygges yrkesstolthet, og høy yrkesstolthet gir bedre utøvere!
Den alternative sektor sett utenfra
Ola Lillenes, informasjonssjef ved NAFKAM og redaktør for NIFAB var av SABORG blitt oppfordret til å dele de tanker og erfaringer NIFAB har gjort i møtet med en rekke representanter for de ulike alternative behandlingsformene.
Frem til nå har NIFAB innhentet informasjon fra utøverorganisasjonene som grunnlag for sine beskrivelser av de ulike behandlingsformene. Deres erfaring er at det er store ulikheter både landene i mellom og mellom de ulike landsdelene i Norge ved beskrivelse av en og samme behandlingsform. NIFAB vil derfor endre sin praksis og fremover benytte de skriftlige vitenskapelige kildene NIFAB har tilgang til som grunnlag.
Alternative behandlere har mye å hente gjennom å bli tydeligere i sin kommunikasjon. Forbrukerne har alltid behov for mer tydelighet. Mer likhet og «system i sysakene» fører til forutsigbarhet og tillit, repetisjonens makt gir økt slagkraft, og man har mer troverdighet samlet enn som solospillere. En god fagstandard kan skape bedre beslutningsstøtte og bidra til velinformerte valg hos befolkningen, sa Ola Lillenes.
Noen enkle tips for å gi god og tydelig informasjon på egne web-sider:
- Ha en sekvens med ofte stilte spørsmål fra forbrukerne.
- Opplys om hvilke tilstander som ikke behandles. Hvem/når sier vi nei til å behandle.
- Eventuelle bivirkninger.
- Unngå «skjult argumentasjon» ved å påpeke/hinte om svakheter ved helsevesenets feil og mangler.
Når det gjelder vår bransjes profil og image, må vi, ifølge Lillenes, stille spørsmålet «i hvilken grad spiller uenighet innad i rekkene en rolle?»
Fra et skoleperspektiv?
Rektor Truls Isaksen fra Tunsberg Medisinske Skole ga salen et innblikk i hva som kreves for å få NOKUTgodkjennelse av en skole. Tidligere ble pensum, timetall og poeng brukt for å gi et innblikk i kvaliteten på en utdannelse. Nå er Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og lærerutbyttebeskrivelser (LUB) blitt det viktigste verktøyet, noe som også gjør det lettere å vurdere og godkjenne utdannelser fra ulike land.
Se artikler relatert til: