I 2021 gjennomførte Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon en skriftlig undersøkelse blant de politiske partene i forbindelse med stortingsvalget. Undersøkelsen handlet om de ulike partienes holdning til saken om regulering av alternativ behandling, herunder den velkjente merverdiavgift-saken. NNH stilte konkrete spørsmål og fikk konkrete svar.

- Det har nå gått ett år siden undersøkelsen, og vi ser behovet for å komme med noen momenter vi mener er viktig å belyse, sier generalsekretær i NNH Lidia Ivanova Myhre

NNHs undersøkelse i 2021 involverte alle politiske partier på Stortinget, unntatt de daværende regjeringspartiene Høyre, Krf og Venstre. Begrunnelsen var at disse partiene tok initiativ til innføring av merverdiavgift på all alternativ behandling, uten at de fremla en fullstendig konsekvensutredning og uten at de involverte de berørte organisasjonene i prosessen. NNH mener konsekvensene av forrige regjerings håndtering av saken er synlig i dag, og konstaterer at disse partiene fremdeles har den samme holdningen til pasientsikkerheten og terapeutyrket i bransjen, nå som for ett år siden.

- Det kan se ut som om Høyre, KrF og Venstre heller vil legge hele saken i en skuff fremfor å ta ansvar, sier Myhre.

Det NNH er mest opptatt av fremover, er hvordan den nåværende regjering skal løse utfordringene som har vært belyst i mange år og hvordan organisasjonene skal involveres for at man skal lykkes med å løse disse utfordringene.

Involvering av organisasjonene

Undersøkelsen før stortingsvalget ble besvart av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. I sine svar forsikret disse partiene oss om at de ville følge med på daværende Solberg-regjeringens behandling av saken.

«Det er alltid en selvfølge for Arbeiderpartiet å inkludere berørte organisasjoner i utviklingsarbeid» Hege Haukeland Liadal (Ap).

Arbeiderpartiet påpekte at for dem er det alltid en selvfølge å inkludere berørte organisasjoner i utviklingsarbeid, og at de ville gått i dialog med bransjen dersom de satt i regjering:

- Dagens regjering har ikke tradisjon for å inkludere organisasjonslivet på samme måte som vi ville gjort om vi styrte landet, sa daværende helse- og omsorgskomitemedlem Hege Haukeland Liadal (Ap) om Solberg-regjeringens håndteringen av saken.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Foto: Esten Borgos/Borgos Foto AS

Generalsekretæren i NNH mener Arbeiderpartiet har fremlagt et tydelig budskap og håper at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil følge opp.

- Jeg setter min lit til helse- og omsorgsministeren, og jeg håper at hun i sin behandling av saken vil vise hvordan en god involveringsprosess skal gjennomføres i praksis, sier Myhre.

Sp, SV og MDG ønsket at det skulle nedsettes et bredt sammensatt utvalg der også organisasjonene er representert. SV mente at det er organisasjonene som best kjenner bransjen og utfordringene, og det derfor er viktig at de blir involvert.

- Det vil SV jobbe for, forsikret daværende helsepolitisk talsperson i SV, Nicholas Wilkinson.

Nicholas Wilkinson (SV) Foto: Stortinget

«Det er organisasjonene som best kjenner bransjen og utfordringene, og det derfor er viktig at de blir involvert.» Nicholas Wilkinson (SV)

MDG svarte at de forutsetter forsvarlighet fra daværende regjerings side. De mente at en forsvarlig behandling fra regjeringen forutsetter at man involverer organisasjonene og andre aktører i behandlingen av saken.

- Om det viser seg at dette ikke er tilfelle, vil vi støtte forslag om å nedsette et innspillsutvalg på Stortinget, skrev MDGs leder Une Bastholm.

Fagkrav til registerordningen

Undersøkelsen stilte også spørsmål om fagkrav til Registeret for utøvere av alternativ behandling. Ap, Sp, FrP og MDG mente at fagkrav er en forutsetning.

Kjersti Toppe (Sp) Foto: Stortinget

«Det viktige er at oppføring i registeret og momsfritaket må brukes til å styrke pasientsikkerheten for de som oppsøker legale alternative behandlingstilbud utenfor helsetjenesten, og at bransjen stimuleres til seriøsitet, kvalitet og ordna forretningsforhold» Kjersti Toppe (Sp)

- Et slikt utvalg må ta en bred gjennomgang av hele registerordningen for alternativ behandling med tanke på endringer som kan styrke pasientsikkerheten og forbrukervernet og stille krav til kvalitet i tjenestene som tilbys. Fritak for merverdiavgift for registrerte utøvere av alternativ behandling som oppfyller nye kvalitetskrav, vurderes i en slik gjennomgang, sa Kjersti Toppe som var daværende helsepolitisk talsperson i Sp.

Videre forklarte Toppe at når fritaket for merverdiavgift ble tatt bort, forsvant også dagens ordning der det faktisk var mulig å stille kvalitetskrav til utøvere for å bli registrert i registeret og få fritak for merverdiavgiften. Hun skrev at Senterpartiet mener at grunnlaget for å ivareta pasientsikkerheten i Norge hovedsakelig ligger i grunnmedisin (grunnmedisin, patologi, mikrobiologi, førstehjelp) og VEKS-fagene (vitenskap, etikk, kommunikasjon, samfunnslære). I tillegg påpekte hun behovet for å sette nye krav knyttet til minimum medlemstall i en utøverorganisasjon:

- Vi mener at det også må kunne settes krav til minimum medlemstall for organisasjonene. Det viktige er at oppføring i registeret og momsfritaket må brukes til å styrke pasientsikkerheten for de som oppsøker legale alternative behandlingstilbud utenfor helsetjenesten, og at bransjen stimuleres til seriøsitet, kvalitet og ordna forretningsforhold. Senterpartiet støtter ikke regjeringspartiene (daværende red. anm.) sin argumentasjon om at det å sette ned slike krav til basalkunnskap, er det samme som en offentlig godkjenning, skrev Toppe, som i dag er barne- og familieminister i Støre-regjeringen.

FrP tok til orde for at registerordningen må være en oversikt over seriøse aktører som er fritatt for merverdiavgift.

- For å få til dette må man sette krav om at en rekke fag skal være dokumentert bestått før en utøver får anledning til å tilby behandling uten merverdiavgift, skrev daværende helsepolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Kari Kjos.

Arbeiderpartiet ville komme tilbake til spørsmålet om fagkrav i forbindelse med utvalgets arbeid.  De var imidlertid tydelig på at styrking av fagkravene alltid vil være viktig for Arbeiderpartiet og er naturlig å se i sammenheng med for eksempel autorisasjon og fritak fra merverdiavgift.

Une Bastholm (MDG) Foto: Stortinget

«MDG ønsker å styrke fagkravene. Da kan man også sette krav til kvaliteten i tjenester, og beholde mva-fritak for de som oppfyller disse kravene. Dette bør gjøres i samarbeid med organisasjonene» Une Bastholm (MDG)

Også MDG var tydelig på at de vil styrke fagkravene, og påpekte at de har stemt for en gjennomgang av registerordningen med mål om å styrke pasientsikkerheten og forbrukervernet.

- Da kan man også sette krav til kvaliteten i tjenester, og beholde mva-fritak for de som oppfyller disse kravene. Dette bør gjøres i samarbeid med organisasjonene, skrev MDGs leder Une Bastholm i sitt svar.

SV mente derimot at for de står helsehjelp som en viktigere faktor i vurderingen fremfor fagkravene.

- Det er helsehjelpen, ikke fagkravene, som vi mener kan få fritak fra merverdiavgiften. Vi mener det alltid er fint å styrke fagkrav, men vi foreslår ikke å binde fagkrav med merverdiavgiften, skrev Nicholas Wilkinson (SV).

Dagens status

Den 8. mars i år vedtok Stortinget, med 74 mot 26 stemmer, følgende vedtak:

"Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig."

NNHs generalsekretær er usikker på hvordan resultatet av vedtaket vil harmonere med det politiske budskapet fra undesøkelsen før valget, men hun håper at partiene vil stå for det de har formidlet tidligere.

- Jeg håper og tror at regjeringspartiene sammen med SV, FrP og MDG som viste tydelig standpunkt i undersøkelsen, nå vil sørge for å realisere disse standpunktene i praksis, både når det gjelder involvering av organisasjonene og behovet for fagkrav og krav til minimum medlemstall. Det er en forutsetning for å sikre et godt resultat, og dette har partiene vært tydelig på i undersøkelsen, sier Myhre.

Det haster med politiske grep

I undersøkelsen svarte partiene at de anerkjenner at alternativ behandling oppleves nyttig for mange. Daværende helsepolitisk talsperson i FrP tok til orde at mange bruker alternativ helsebehandling og opplever resultater:

- Mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir bedre livskvalitet, og at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere, skrev Kari Kjønaas Kjos (FrP).

Kari Kjønaas Kjos (FrP) Foto: Tonje Hurum

«Mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir bedre livskvalitet, og at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere» Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Helsepolitisk barometer har i flere år utpekt helse og omsorg som et av de områdene nordmenn mener bør prioriteres høyt i statsbudsjettene. Fjorårets barometer er intet unntak. Alternativ behandling er ikke innlemmet i det offentlige helsevesenet, men brukes som et supplement og reguleres av Lov om alternativ behandling av sykdom mv. Mange velger denne type behandling, ofte i forbindelse med smerter og plager som følge av kroniske sykdommer. Osteopati og naprapati er eksempler på terapier som tidligere sorterte under alternativ behandling i Norge, men som nå nylig har fått autorisasjon. Det samme gjelder kiropraktikk, og hvis vi ser mange år tilbake, gjelder det også fysioterapi. NNH mener at alternativ behandling derfor må ses på som en del av det totale helsetilbudet. Dette er også befestet i WHOs strategier, og organisasjonen etterlyser snarlig handling.

«Det er nødvendig med en forsvarlig regulering der både pasientene og terapeutyrket ivaretas. Dette er en oppgave det politiske Norge ikke lenger kan utsette» NNHs generalsekretær Lidia Ivanova Myhre

- Det er nødvendig med en forsvarlig regulering der både pasientene og terapeutyrket ivaretas. Dette er en oppgave det politiske Norge ikke lenger kan utsette, slik Solberg-regjeringen har gjort i to perioder. Det er nødvendig å ta snarlige politiske grep, sier generalsekretær i NNH Lidia Ivanova Myhre og fortsetter:

- Vi har ventet lenge, og det haster med dette arbeidet dersom politikerne ønsker å sikre organisasjonene, som er den viktigste garantisten for pasientsikkerheten og videreutviklingen av bransjen.