I 2017 ble det arrangert et seminar om antibiotikaresistens som diskuterte mangelen på nye fungerende antibiotika og hvordan dette blir forsøkt løst ved hjelp av utvikling av vaksiner for sykdommer som ofte har følgesykdommer som skaper behov av antibiotika. Årets seminar så på resistensproblemet fra en annen vinkel. Kan helhetlig helsetenkning og kunnskap om tarmfloraen forebygge og inngå som en del av behandlingen av kroniske sykdommer som jo ofte medfører behov for antibiotika? Kan bakteriofager, som var kjent før penicillin ble oppdaget, være fremtidens botingsmiddel når antibiotika ikke fungerer?

Årets seminar ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo 23.09.2022 av Homeopatistiftelsen som også sto bak den første. Foredragene ga et godt innblikk i hvor vi står i dag selv om salen hadde flere spørsmål enn foredragsholderne kunne svare på under den begrensede tiden som var til rådighet.

Historien om vår krig mot bakteriene

Erik Martiniussen, journalist og forfatter Foto: Trine Hamnvik/NNH

Erik Martiniussen, forfatteren av boka "Krigen mot bakteriene", tilstår at han er fascinert av bakterier.

- Det startet med en alvorlig halsbetennelse, legen som ga meg antibiotika fortalte om bakteriofager som spiser bakterier.

Martiniussen tok med seg salen i en reise fra oppdagelsen av bakterier og muggjuicen (penicillin) som drepte bakteriene, til kampen for å unngå ny resistensutvikling så snart en ny antibiotika har blitt lansert. Nå er mirakelkuren ikke lengre så fantastisk. Til å begynne med trodde forskerne at genene for resistens spredde seg vertikalt, fra "mor" til "barn", nå vet vi at disse genene sprer seg også vertikalt, ikke bare blant samme typer bakterier - men også uten å hindres av at bakteriene tilhører forskjellige arter av bakterier.

- Alle bakterier kan bli resistente,  det finnes nå også resistente pestbakterier (Y. pestis), ifølge Martiniussen, bakteriene tilpasser seg de miljøene vi skaper. Sykehusbakterien VRE (vankomycinresistente enterokokker) trives i miljøet vi skaper på våre sykehus.

Før penicillin ble oppdaget ble det forsket på bakteriofager - snille virus som spiser bakterier. Disse ble oppdaget i 1917 av Felix d'Hérelle. D'Hérelle viste ikke hva han så i sitt mikroskop, men han observerte noe levende som dreper bakterier og forsto at dette kunne brukes til behandling. Disse virusene er spesialisert for å kunne angripe en type bakterier, derfor må det dyrkes en egen type for hver bakterietype som skal behandles. Dette ble gjort fram til 1930 da den adskillig mer enkle mirakelkuren penicillin ble oppdaget. I Sovjetunionen fortsatte de å utvikle behandling ved hjelp av bakteriofager på grunn av at det tok tid før de fikk tilgang til antibiotika. I dag har bakteriofagene fått sin renessanse, foreløpig bare når antibiotika ikke virker. Enkelte firmaer har begynt å bygge opp banker av ulike bakteriofager, men de har vansker med å få økonomi i det siden de ikke kan ta patent og det trengs en egen bakteriofag for hver bakterieart.

Lenke: Martiniussens blogg

Mikrobiom og resistom

Professor Fernanda Pedersen, Universitetet i Oslo Foto: Trine Hamnvik/NNH

De fleste av oss er nå godt kjent med begrepet mikrobiom som brukes om den totale samlingen av mikroorganismer som finnes i vår fordøyelseskanal og på våre ytre flater - som hud. Reistom brukes som en samlebetegnelse for landskapet av antibiotikaresistente gener.

- Undersøkelse av Sør-Amerikansk urbefolkning i 2015 viste at selv i grupper som ikke hadde vært i kontakt med andre folkegrupper, fant de bakterier med resistente gener, forteller Pedersen, dette viser at disse eksisterte før antibiotika ble oppfunnet - noe som er logisk siden vi alltid har hatt mugg.

I vår kropp har vi naturlig mange bakterietyper som under visse forutsetninger kan bli sykdomsframkallende. Det er derfor veldig problematisk når antibiotikaresistente gener sprer seg i vårt mikrobiom.  Ved bruk av antibiotika er "bomprosent" beregnet til å være 80-90%, og det er særlig når andre bakterier enn de som var målet blir truffet at resistensutviklingen får fart. I avføringsprøver tatt et år etter bruk av Amoxicillin viser det seg at økningen av mengden antibiotikaresistente gener fremdeles er tilstede. Når det gjelder beta-lactam antibiotika, ser forskerne at det er veldig store individuelle forskjeller.

Pedersen har spesielt fokus på oral helse hos premature barn i sin forskning. Voksne har en mikrobiom som er bedre utviklet og derfor tåler mer uten å miste sin likevekt. Det forskes nå på hvordan innføre en mer personlig tilpasset bruk av antibiotika.

Lenke: Forskningsoversikt (UiO)

Inflammatorisk tarmsykdom - og helse

Kari Skrautvol, forskningsansvarlig i Homeopatistiftelsen Foto: Trine Hamnvik/NNH

Kari Skrautvol er førstelektor ved OsloMet, intensivsykepleier og homøopat. Hennes forskning har særlig handlet om helseproblemstillinger ved IBD (kronisk inflammatorisk tarmsykdom). I sitt foredrag fortalte hun at hun ble inspirert til å gå videre i sin forskning av de tilfeller hvor hun ikke kom videre ved hjelp av homøopatiske midler og derfor søkte etter en sidevei inn i problemstillingen.

- Personer med IBD utviser en spesiell sårbarhet for stress, ifølge Skrautvol, stressresiliens handler om å håndtere stress på en positiv måte gjennom mestring og økt selvfølelse

Samspill mellom deler og helhet er et viktig område for hennes forskning. Medikamenter ved IBD som er utviklet gjennom randomiserte kontrollerte forsøk og homøopatiske midler som treffer den enkeltes symptombilde, kan samhandle til raskere bedring og tilfriskning.

- Den levende kroppen eksisterer i en tilsand av konstant forandring. Helse er en dynamisk balanse

Fra å først og fremst forske på dyr, er det nå en utvikling i retning av kvalitativ forskning hvor forskerne snakker med levende mennesker om deres erfaring. Skrautvol mener at vi trenger tverrfaglige team i spesialisthelsevesenet med medlemmer som har ulike tilnærminger og at dette også bør inkludere behandlere med kompetanse om komplementær medisin.

- Helsevesenet knekker sammen hvis vi ikke blir bedre til å ta i bruk mulighetene ernæring gir!

Lenke: Forskningsoversikt (OsloMet)

Den grønne sosiale resepten

Alison Fixsen fortalte om erfaringene i Storbritannia med det de kaller sosiale resepter for å få de som trenger det til å komme seg ut blant folk og få bruke sin kropp. Tanken var til å begynne med at om legen oppfordret sin pasient til å begynne med aktiviteter, vil det fungere sterkere enn om andre oppfordrer til dette. Etter å ha forsket på sosiale respeter, er ikke Fixsen overbevisst om at det er nødvendig at det initieres av legen. Forskning viser at det er lite evidens for at ren sosial aktivitet har effekt for den enkeltes helse, men klar evidens på aktivitet som bringer vedkommende ut i naturen har effekt.

I Storbritannia er det vanlig med en samlende koordinator som kjenner lokalmiljøet godt. Disse bruker gjerne en time sammen med den som har fått sin sosiale resept for å finne fram til en bra aktivitet. Deltakerne rapporterer at det oppleves som lite givende hvis en aktivitet er kortvarig i regi av helsevesenet eller kommunen, og  de deretter ikke har mulighet til selv å fortsette av praktiske eller økonomiske grunner.

Hva har dette med antibiotikaresistens å gjøre? Kroniske syke eller de som står i fare for å bli kronisk syke, deprimerte og isolerte, får oftere behov av antibiotika - derfor bidrar aktiviteter som bedrer deres fysiske og mentale helse til mindre antibiotikabruk ved at de holder seg friskere. Helhetlig helse er et nøkkelord flere av foredragsholderne kom tilbake til, er vi frisker trenger vi ikke antibiotika!

Lenke: Forskningsoversikt (Westministerresearch)

Systematisk bruk av homøopati i dyrebesetninger

Karen Seyersted, fysioterapeut Foto: Trine Hamnvik/NNH

Flere av foredragsholdere kom inn på husdyrhold som kanskje den viktigste grunnen til at antibiotikaresistens har blitt et så stort problem. Fordi bøndene har tjent bedre på sine husdyr ved å få raskere vektøkning ved å tilsette antibiotika i fòret, har det vært en enorm overforbruk som har skapt utvikling av antibiotikaresistens - som igjen har spredt seg til bakteriene som skaper sykdom hos oss mennesker.

Karen Seyersted kunne fortelle den motsatte historien, hvordan systematisk bruk av helhetlig tenkning og homøopati nå gjør at bønder som følger et trinnvis program i Storbritannia markant har minske bruken av antibiotika. Dette programmet blir også brukt en del i Norge, spesielt blant bønder knyttet til Røros-meieriet, i Trøndelag og Hardanger. I Norge er vi jo i den heldige situasjonen at bare 10% av den antibiotikaen som brukes blir brukt på dyr.

- Siden sykdomsfremkallende bakterier er vanlige i engelske gårder er det ofte ønsket om å lære å bruke nosoder som får bøndene til å komme på kurs, forteller Seyersted, og for mange er det bare de to nederste nivåene i en fem-trinns behandlingspyramiden de lærer å bruke. Å individuelt behandle et sykt dyr (øverste trinn) er det de færreste som behersker.

Seyersted nevner som et eksempel at under sommerens hetebølge var det mange som brukte belladonna i drikkevannet til sine dyr.

- Bøndene blåser i om det er midlene eller det at de har fått et mer helhetlig syn på sin besetning sin skaper forbedringer og gjør at de sparer penger, svarer Seyersted på spørsmål om placebo, det er deres erfaringer med bruk av midlene som ligger til grunn for behandlingsprotokollene som læres ut.

Lenke: Whole Health Agriculture