Debatt om tverrfaglig helsesamarbeid

Hvordan kan vi møte en fremtid hvor antibiotikaresistens blir stadig mer utbredt blant bakteriene vi lever sammen med? Under debattmøte 26. april 2017 på Litteraturhuset i Oslo ble det tatt opp hvorfor det er vanskelig å få utviklet nye typer antiobiotika og hva som gjøres for å unngå feil- og overforbruk av antibiotika. Panelet som Homeopatistiftelsen hadde satt sammen, var i stand til å belyse hvordan alternativ medisin, da spesielt homøopatien, kan ha en viktig plass i både forebygging av og som behandling av sykdommer som tidligere ble vanemessig behandlet med antiobiotika.

Er kampen for vaksinasjon en kamp mot antibiotikaresistens?

Vi terapeuter møter ofte i media et Folkehelseinstitutt som forefekter synspunkter vi ikke alltid er enige i. I slike situasjoner blir det gjerne en uinteressant fektning mellom fastlåste posisjoner. Dagens debatt var derimot en glede å bevitne da det utviklet seg til en diskusjon hvor mange ulike synspunkt fikk komme fram og ble lyttet til.

Ulf R. Dahle fra Folkehelseinstiuttet og Øyvunn Holen fra Leger Uten Grenser kom begge inn på en grunn til vaksinering som gjør det lettere for meg å forstå hvorfor en del fagpersoner mener at vaksinasjon skal være tvunget; vaksinasjon kan være med å senke forbruket av antibiotika. Forenklet kan vi si at dersom vaksinasjon mot pneumokokker blir gjennomført på alle, vet legen at en pasient med symptomer på en kraftig luftveisinfeksjon, ikke har lungebetennelse på grunn av pneumokokker og kan derfor la være å gi antibiotika. Dette er spesielt viktig i land med et dårlig utbygd helsevesen. Lange avstander og manglende mulighet for å få gjennomføre analyser, gjør at leger ofte føler seg tvunget til å gi antibiotika som førstevalg også i tilfeller hvor det er gode grunner til å tro at det kan være bare en kraftig virusinfeksjon.

Det mest effektive midlet mot betennelser og sykdom

Det viktigste vi kan gjøre, både for oss selv og i møte med våre pasienter, er å bidra til at vi alle holder helsen ved like. Vi som har hørt Stig Bruset tidligere, vet at han aldri lar oss glemme dette. I dag satt han i et panel som var skjønt enige i at gode levevilkår er det aller viktigste virkemidlet i kampen mot betennelser og sykdom. Ernæring og aktivitet er her viktige nøkkelord. Hvorfor bruker det norske landbruket relativt lite antibiotika? Fordi produksjonsdyrene i Norge har bedre levevilkår enn i mange andre land og derfor har større motstandskraft mot alle sykdommer.

Udokumenterte metoder som homøopati kan vel bare brukes til ufarlige tilstander som ørebetennelse og urinveisinfeksjoner som likevel vil gå over av seg selv? Dette er en spørsmålstilling som jeg kunne ha forventet meg bli diskutert i dag, men diskusjonen gikk mye dypere enn det. Når kroniske betennelsetilstander slipper taket i løpet av et par timer og ikke kommer tilbake, kan man da avfeie dette med at det likevel før eller senere hadde forsvunnet av seg selv? På den andre siden finner vi livstruende tilstander som sepsis (blodforgiftning) som ble tatt opp som et eksempel på tilstander hvor man aldri vil bruke homøopati som første valg. Homøopat og fysioterapeut Karen Seyersted har, med sin erfaring fra bruk av homøopati i England, fått innsikt i de rutinene som finnes der for behandling av husdyr med homøopati. Blant annet har det vist seg å være en effektiv behandlingsmetode ved betente sår.

Seyersted brukte seg selv som eksempel på hvordan en (homøopati-)skeptiker kan gå over fra mistro til selv å utdanne seg til homøopat på grunn av en enkel opplevelse av hvor raskt et homøopatisk middel kan virke på en akutt infeksjon. Men, som hun sier, hun har alltid sitt homøopatiske reisesett med seg på sine utenlandsturer, og hvis det ikke virker, går hun selvsagt til en lege og tar antibiotika om det er nødvendig.

Forskning og to ulike finansielle knuter

Utvikling av nye former for antiobiotika og forskning på homøopati har et felles problem, finansiering! For homøopati er årsaken at de store forskningsprogrammene ikke er interessert i forskning på "sykdommer som kurerer seg selv". For forskning på nye former for antiobiotika er problemstillingen litt annerledes; legemiddelindustriens forskning på nye legemidler gjøres fordi de ønsker å tjene penger i fremtiden. Dersom de klarer å utvikle nye former for antibiotika, skal de selge minst mulig av disse for å unngå at bakterier blir resistente også for disse og vil derfor ikke engang tjene inn utviklingskostnadene.

I England er det rundt 500 gårder som følger rutiner for behandling av husdyr med homøopatiske midler. Selv med disse rutinene er det vanskelig å få et datagrunnlaget som er stort nok til å kunne klassifiseres som annet enn anekdoter. Fra forskning på dyr i Brasil finnes det lovende resultater på homøopati ved antibiotikaresistens hvor homøopatisk midler gis først, og så antibiotika. Studiet viser at antibiotikaen da virker bedre på tross av resistensen.

For lege Holen er det viktigste for henne når hun jobber for Leger Uten Grenser, at hun vet at hun gir den mest effektive behandlingen. Dersom homøopati blir dokumentert som det beste valget ved behandling av en lidelse, så er det den behandlingen hun vil gi. I sitt møte med de fattigste blant de fattigste har hun ikke råd til å ta feil. Derfor er forskning viktig for alt som kan brukes til å gjøre behandlingen bedre.

Seyersteds siste oppfordring til salen var at hele det homøopatiske miljøet må stå sammen og bli bedre til å systematisere erfaringene vi gjør oss, slik at forskning blir mulig. Nå er det opp til oss.

Dagens panel besto av:

• Ulf R. Dahle, PhD. fagdirektør Laboratorier ved  Folkehelseinsituttet
• Stig Bruset, lege, spesialist i allmennmedisin, forfatter, alternativ terapeut og universitetslektor.
• Karen Seyersted, fysioterapeut, Homeopat RS HOM, master i Integrated Healthcare v/University of Central Lancashire.
• Øyunn Holen, lege, infeksjonsmedisin og medisinskfaglig rådgiver for Leger Uten Grenser i Norge.

Møteleder: Christian Borch

Møtet ble åpnet av Solveig Mohr, leder av Homeopatistiftelsen.

Homeopatistiftelsens facebookside