Sykepleier og naturterapeut Britt Hertzberg Untiedt er en av pionerene innen alternativ medisin i Norge og medforfatter av boka Helsekampen. Hun har mange tanker og meninger som utdypes i dette intervjuet.

– Selv om leger har overordnet medisinsk ansvar, betyr ikke det at de alltid bør ha sjefsroller. Eksempler viser at det motsatte kan fungere bedre, noe som ga meg troen på at det nytter å gå nye veier og gi nøkkelroller til fagpersonell med mer helhetlige funksjoner enn legene, sier Untiedt.

– Disse erfaringene, kombinert med interessen for forebyggende helsearbeid og erfaringer med alternativ medisin, økte min lyst til å starte en klinikk. En viktig motivasjonsfaktor var at kampen om ny modell i bedriftshelsetjenesten i kommunen tok for mye tid og krefter, tross sterk støtte i administrasjonen og blant tillitsvalgte, forteller Untiedt.

– Lite er endret i helsevesenet de siste 20 årene, selv om stadig flere nå tar til orde for at maktfordelingen burde vært annerledes. Med det store ansvaret leger er pålagt og oppgaver som øker i takt med sykdomsutvikling og sykehuskøer, skulle en tro at leger ville takke ja til å bli avlastet av andres erfaringer og kompetanse. Poenget må jo være å hjelpe flest mulig uten å skade, mener Untiedt.

– Da vi startet klinikken i 1987, valgte vi en fleksibel modell for å ivareta en helhetlig tilnærming. Ikke minst ønsket vi å forebygge en negativ helseutvikling. Grunntanken var hjelp til selvhjelp. Dette var en forebyggende modell som inkluderte alle de belastningene vi utsettes for i dagens samfunn, hva den enkelte kunne være disponert for når det gjelder arv, eget yrke, legning og psykososiale forhold og hvilke diagnoser de eventuelt hadde fått. Målet var å snu sykdomsprosessen, spesielt når det gjaldt kroniske belastningslidelser, som etter hvert utgjør den største sykdomsgruppa i samfunnet. På dette området hadde helsevesenet lite å tilby, sier Untiedt.

– På det meste hadde vi ni ansatte og sju måneders ventetid. Blant terapeutene fantes akupunktører, soneterapeuter og homøopater, flere med helsebakgrunn og andre med medisinsk grunnutdanning på sykepleiernivå, opplyser Untiedt.

– Til å begynne med ble jeg overrasket over de gode resultatene, spesielt for astma, diabetes type 2, matallergi/intoleranser, eksem, mage-/tarmproblemer og multippel sklerose, men også fibromyalgi og generelle belastningslidelser, minnes terapeuten.

– For det første brukte vi mer tid, og for det andre hadde vi en helhetlig  tilnærming til de problemene vi ble presentert for eller fikk avdekket i testene, svarer Untiedt.

– Første test  tok to timer og var nødvendig for å få best mulig oversikt. I tillegg ga vi informasjon til kundene i et helsehefte de fikk. Det inneholdt det meste av det de trengte å vite for å kunne si ja eller nei til vår behandling og var individuelt tilpasset. Heftet ga informasjon om testen, vår kompetanse, konklusjoner på testen, forslag til terapi og behandling, kostveiledning spesielt når det gjaldt matallergi/intoleranse, oppskrifter, oversikter og nyttige litteraturtips, fortsetter hun.

– Helseheftet muliggjorde aktiv deltakelse i prosessen. I begynnelsen følte vi oss som kunnskapsentrepenører som kunne lede kundene inn i nye tankebaner, sier Untiedt.

– De testsystemene vi benyttet, var den gangen den eneste måten å vurdere helheten på. Testen går ut på å måle energiflyten i kroppens meridianer, kroppens raskeste og mest følsomme informasjonssystem. Kroppens 24 hovedmeridianer er forbundet med indre organer og bestemte funksjoner, og forstyrrelser i meridianene bekrefter ofte kundenes symptombilde. For eksempel går meridianene til tynntarmen, kretsløpet, hormonsystemet og hjertet via armene til skuldrene. Meridianene til mage/milt og bukspyttkjertel, lever og galle går foran og på siden av kroppen via blant annet knær, skinneleggene, hoftene og mellomgulvet, forklarer Untiedt.

– Sist høst viste et tv-program (Nyhetskanalen TV2, 9. september 2014) til at tusenvis av pasienter unødvendig blir operert hvert år i knær og skuldre i full narkose, til store omkostninger for samfunnet. Helseministeren bemerket i samme program at ressursene burde vært brukt på langt viktigere områder, forteller naturterapeuten.

– Dette bekrefter våre erfaringer og legenes manglende forståelse av symptomer langs kroppens meridiansystem. Her har både akupunktur, fotsoneterapi, diett ved matallergi/-intoleranse, regulering av ubalanse i tarmfloraen, kraftig reduksjon av sukkerinntaket og bedret kosthold vist gode resultater. For å si som en kunde sa: «Du har ikke rørt skuldrene mine, men likevel er jeg helt smertefri».

– Det har vært en ganske tøff og til tider en ensom vei å gå, inntil jeg kom i kontakt med terapeutorganisasjonen Collegium Medium Norge, og senere Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, og Norsk Forening for Helhetsmedisin, en helhetsmedisinsk organisasjon for leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Der fant jeg mange andre pionerer som hadde jobbet iherdig i mange år, ofte med «kvakksalver»-stempel, men som oppnådde gode resultater med pasientene, svarer Untiedt.

– Mottakelsen blant våre kunder var udelt positiv, også blant gamle kolleger i helsevesenet. Sistnevnte både forbauset og gledet meg mye, og det viste at mange så behovet for å gå nye veier og ikke lenger hadde samme tillit til norsk helsevesen, legger hun til.

– Jo bedre resultater mine kunder fikk, desto verre fikk jeg det, ofte med trusler om anmeldelse. En gang ble jeg faktisk anmeldt til Helsetilsynet, men fikk senere en beklagelse og ble «frikjent» på alle punkter, sier Untiedt.

– Det verste  var at flere av mine kunder også ble truet av leger, til tross for at deres blodprøver og andre undersøkelser bekreftet våre gode resultater. Det verste var en familie som ble truet med anmeldelse til barnevernet fordi deres lille pike ble kvitt et eksem hun hadde slitt med i årevis, med mange våkenetter for foreldrene og gjentatte antibiotikakurer og bruk av kortisonsalve, fortsetter hun.

 

– Jeg vil spesielt nevne utviklingen i dagens samfunn og det vi oppfatter som et økende behov for alternativ medisin blant folk flest. Vi hører regelmessig i norske medier om folk med ulike kroniske lidelser som enten ikke får hjelp eller blir feilbehandlet i helsevesenet. For de fleste av dem foreligger det kliniske erfaringer for at alternativ medisin kunne hjulpet. Dette ønsket vi å belyse, svarer Untiedt og trekker fram ett eksempel:

– Det har de siste årene vært fokus på forskning for å avklare hvorvidt ubalanse i tarmfloraen forårsaker ulike symptomer, plager og lidelser. Jeg sperret imidlertid opp øynene da dette ble publisert som en «nyhet ». Dette var noe av det første jeg lærte av alternativ medisin for mer enn 25 år siden, og jeg vil påstå at klinikkens behandlingsmodell ble tilpasset den kunnskapen med gode resultater, sier Untiedt.

 

– Jeg etterlyser imidlertid sterkere fokus på årsakene til slike ubalanser. Det har vi lenge vært opptatt av innen alternativ medisin, hvor vi mener at tarmproblemer ofte kan kobles direkte til overforbruk av antibiotika, fortsetter hun.

– I min enfoldighet trodde jeg dette var allment kjent av helsearbeidere flest, selv om allmennleger og indremedisinere ofte latterliggjorde vår klinikks tilnærming til disse problemene overfor pasienter og i pressen. Mange som i årenes løp har benyttet alternativ medisin, kan sikkert bekrefte at tarmflora-ubalanse og matintoleranse har vært hovedfokus i valg av terapier hos mange utøvere innen alternativ medisin, sier Untiedt.

– All denne erfaringen og kunnskapen har vi gått glipp av i det offentlige i alle disse årene på grunn av den stemoderlige behandlingen som alternativ medisin og deres pasienter har fått. Det er tragisk å tenke på alle som kunne vært hjulpet med enkle og mer miljøvennlige metoder. Samtidig kunne naturmedisinske erfaringer fremmet samarbeidet med skolemedisinen, ikke minst når det gjelder forskning, hevder terapeuten.

– Jeg synes det er gledelig at forskere nå begynner å ta tak i temaer vi lenge har vært opptatt av i alternativ medisin, for eksempel betydningen av en ubalansert tarmflora. Hvorfor må vi vente på legers bekreftelse av våre funn før de blir tatt på alvor? I dette tilfellet har det tatt mer enn 20 år! Tenk hvor mange flere som kunne vært hjulpet, sier Untiedt.

–  Mange alternative utøvere har også lenge vært opptatt av «lekk tarm», som gledelig nok også begynner å bli tatt på alvor i medisinsk forskning, fortsetter hun.

– Det er å få fram forskjellen mellom alternativ medisin og skolemedisin både i et historisk, vitenskapelig og framtidsrettet perspektiv, svarer forfatteren.

– Vi ønsker også å få fram på hvilke områder vi kunne utfylt hverandre til beste for natur og mennesker i dag og i framtiden. Alternative utøvere tenker helhetlig og leter etter årsaker, mens skolemedisinen er oppstykket i spesialiteter og behandlingen ofte symptomatisk. Begge deler er viktig. Hvilken behandling som er best, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad hos den enkelte, fortsetter hun.

– Hovedbudskapet er å presentere det paradigmeskiftet mange mener vi står midt oppe i, hvor skolemedisinen etter hvert blir nødt til å ta innover seg nyere forskning innen biofysikk og kvantefysikk. I den senere tid har det skjedd en betydelig utvikling på begge disse fagområdene, som fortsatt ikke er en del av skolemedisinen. Denne utviklingen har åpnet for nye teoretiske modeller og bruk av ny teknologi, og sist men ikke minst, kan slik forskning langt på vei forklare og dokumentere hvorfor mange alternativer virker, sier Untiedt.

– Legevitenskapen forsker på død natur, mens den nye vitenskapen baserer seg på at energi styrer materie og ikke omvendt. Kvantefysikken viser at det vi oppfatter som materie, egentlig består av bølger og frekvenser. I alternativ medisin knytter vi energibegrepet til mange forhold og områder, idet vi mener at energi kommer til uttrykk ikke bare på cellenivå, men også via bioholografiske prinsipper (ECIWO) og andre systemer. Viktige begreper er soner og energibaner, kroppens bioenergetiske energifelt (det såkalte biofeltet som omgir kroppen), i menneskets iboende livskraft (vitalenergi), i chakrasystemet og i organismens iboende helbredende krefter. Det kommer også til uttrykk gjennom påvirkning av for eksempel positiv tenkning, selvutvikling, miljøet vi beveger oss i, maten vi spiser og elektromagnetisme. Alt handler egentlig om energi og lys, gnisten som må til for å sette prosesser i gang når for eksempel to celler smelter sammen under befruktning, utdyper Untiedt.

– Det er nok mange grunner til det. Blant annet har alternativ medisin ikke vært aktiv nok i markedsføringen av eget fagfelt, men stolt mest på «jungeltelegrafen». Vi har vært og er for lite aktive i samfunnsdebatten, mener Untiedt.

– En annen årsak er skolemedisinens selvreklame og retorikk når det gjelder alternativ medisin. Denne retorikken er farlig og virker handlingslammende når det gjelder å endre fastlåste systemer i helsevesenet og hindrer nye retninger i å bli utprøvd. I tillegg er den utrolig arrogant, mener Untiedt.

– Antallet som oppsøker alternativ behandling, har økt sterkt siden jeg startet i 1987. Undersøkelser viser at stadig flere ønsker å være mer aktive når det gjelder egen situasjon og ofte er velinformerte etter bruk av Internett. Stadig flere ønsker å gå nye veier, de ser ting i sammenheng og bruker mer naturlige behandlings- og helbredelsesmetoder. Mange er interessert i økologi og filosofi og ønsker å erstatte en ressurskrevende, forurensende helsetjeneste med en nøktern, bærekraftig praksis. Andre ønsker seg også bort fra klientfokusering og passivisering og over til forebygging, økt medbestemmelse og egenansvar. Framtidens helsevesen bør derfor bli mer brukerorientert og mindre legeorientert, svarer Untiedt.

 

– Det er høyst nødvendig å tenke nytt i dagens Helse-Norge, fortsetter forfatteren som har mye på hjertet i denne sammenhengen. Det må interesserte fordype seg i den nye boka for å få mer innsikt i.

– En årsak er at mange har følt at det teoretiske grunnlaget de er opplært i, ikke stemmer med virkeligheten de møter hos sine pasienter, svarer naturterapeuten.

– Sykepleierne representerer en mer «helhetlig» profesjon enn legeyrket. Derfor velger flere og flere sykepleiere alternativ medisin. I helsevesenet er det ofte vanskelig å forsvare en helhetlig tankegang, men sykepleiere skal se hele mennesket, ikke bare diagnosen. En helhetlig tilnærming vil nødvendigvis inneholde mange forhold og faktorer og viktige detaljer for å kunne tilby best mulig hjelp i en gitt situasjon og kan ikke alltid beskrives lettvint og kjapt, fortsetter Untiedt.

– Jeg begynner å forstå hvorfor leger har valgt fragmentert forskning og spesialisering på enkeltorganer. For mye detaljkunnskap øker behovet for å sortere og redusere, men hindrer ofte legene i å se de store linjene, å se sammenhenger. Jeg vet om en rekke pasienter som er blitt kasteballer mellom ulike avdelinger på sykehuset før diagnosen ble bekreftet, men også etterpå, fordi diagnosen rammet flere organer, sier hun.

– To forhold er spesielt viktige, sier Untiedt.

– Skolemedisinere fokuserer mest på biokjemi (materie), mens vi fokuserer på biofysikk (energi). Skolemedisinere bekjemper symptomer, mens alternativ medisin stimulerer kroppens helbredelsesprosess. Evnen til å helbrede ble under hekseprosessene i Middelalderen sett på som djevelens verk. Leger fjernet seg derfor mer og mer fra naturlige helbredelsesmetoder, bort fra de «kloke konene» de til da hadde samarbeidet med, de legekyndige i samfunnet, fortsetter hun.

– Den mest aktuelle forskjellen ligger i synet på infeksjonssykdommer som svineinfluensa og nå ebola. Her tar skolemedisinen og alternativ medisin utgangspunkt i hver sine helt forskjellige teorier om mikroorganismers vekst og utvikling, forklarer Untiedt.

– For omkring 150 år siden hadde vi nemlig en annen kamp mellom to parter med to ulike oppfatninger og teorier – mellom den franske bakteriologen Louis Pasteur (1822–1895) og den franske legen Antoine Béchamp (1816–1908). De hadde hver sin teori om mikroorganismers vekst og utvikling og hvordan disse kan utvikle sykdom hos mennesker. Skolemedisinen baserer seg fortsatt på Pasteur, mens Béchamps teori vinner stadig større aksept og er den alternativ medisin oftest forholder seg til, fortsetter hun.

– Pasteur mente at infeksjoner skyldtes at mikroorganismer utenfra trengte inn i kroppen, mens Béchamp mente at forholdene/miljøet i kroppen (det han kalte «terrenget») gjorde det mulig for mikroorganismer å vokse og gjøre skade. Béchamp oppdaget «mikrozyma», et virusliknende forstadium til bakterier som kan overleve i organismen, tross antibiotika eller vaksiner, forklarer Untiedt.

– Dette førte til det vi i alternativ medisin kaller «symbioseterapi», som tar utgangspunkt i organismens naturlige mikroflora, som både vi og naturen er avhengige av for å holde oss friske. Mikrofloraen i vår kropp fortrenger sykdomsframkallende bakterier og mikroorganismer. Denne symbiosen eller balansen er et så fundamentalt fenomen i naturen at alt vi gjør som kan forrykke den, kan føre til nye og farligere mikrober. Dette kan for eksempel skje ved overdreven bruk av antibiotika, kanskje også ved bruk av vaksiner. I tråd med dette fokuserer alternativmedisinere på hvordan forholdene i kroppen kan gjøre det mindre levelige for uønskede mikroorganismer. Dette er spesielt biopati innrettet mot, forteller hun.

– Det er våre praktiske, medisinske erfaringer. Det er først og fremst her den medisinske vitenskapen møter naturen, og her vi står overfor den avgjørende tillitskrisen mellom vitenskapelige dogmer og naturen. Det er naturen som korrigerer vitenskapen ved at den nekter å uttrykke seg i det språket vitenskapen fastsetter, svarer Untiedt.

– Slike forsøk burde vært gjort for mange år siden og ble foreslått av Aarbakke-utvalget. Er det frykten blant leger for at resultatet skal bli til fordel for alternativ medisin, som har hindret denne typen vitenskapelige forsøk? lurer Untiedt på.

– De færreste symptomene på et tidlig stadium av sykdomsutvikling gir grunnlag for en klar diagnose hos leger. Derfor påpekte sentrale politikere i tidsrommet 1995–1997 at folks helseplager ikke alltid kan avdekkes med dagens medisinske metoder og at de ønsket andre aktører på banen, også utenfor helsevesenet, forklarer hun.

– Sykdommer flest utvikler  seg over tid og kan gi mange ulike og diffuse symptomer før det er mulig å stille en diagnose. Nettopp her har alternativ medisin muligheter for å stoppe en negativ utvikling, fortsetter hun, og gir et eksempel:

-Fotsoneundersøkelse er en ypperlig metode for å avdekke ubalanser/belastninger og hvilke organer og kroppsfunksjoner som spesielt er påvirket. Foten gjenspeiler hele kroppen, og ifølge denne soneteorien foreligger det koblinger mellom ulike kroppsorganer og soner i føttene, forklarer Untiedt.

 – Mens mange leger ser ut til å lukke øynene for miljøbelastningene, har seriøse, alternative behandlere for lenge siden tatt disse i betraktning når de skal vurdere terapi. 

– Alternativ medisin har fokusert på kosthold og ernæring i minst 30 år og har blant annet lenge advart mot det enorme sukkerforbruket blant barn og unge, som terapeutene lenge har sett konsekvensene av, uten å bli hørt. Det samme gjelder melke- og hveteintoleranse. Norske leger innrømmer at de mangler kunnskaper på dette området, men kunnskaper finnes, klar til å brukes. Et samarbeid er imidlertid mulig hvis legene legger prestisjen til side. Men de kommer etter, om enn langsomt, og mange leger har inkludert alternativ medisin i egen praksis eller som selvstendig yrkesvei, sier Untiedt.

 

– Det gjelder særlig kroniske lidelser, belastningslidelser, herunder problemer med knær og skuldre, allergier/matintoleranse og «udefinerbare » plager. Mange kunne fått hjelp av alternativ medisin med litt mer støtte fra legene, og derfor er det trist at mye av denne erfaringen med gode resultater er gått tapt. I stedet driver både organisasjoner og enkeltgrupper utstrakt skremselspropaganda i pressen og på TV når det gjelder alternativ medisin, sier Untiedt indignert.

– Det er å få synliggjort langt bedre hva vi står for, hvordan vi jobber, resultater vi oppnår og kvalitetssikre alt vi gjør gjennom bedre oppdatering og utdanning. Ikke minst trengs bedre kunnskaper om den nye forskningen innen biofysikk og hvordan delene gjenspeiles i helheten, såkalte bioholografiske prinsipper, både i mennesket og naturen, mener Untiedt.

 

– Det vil også kunne avsløre hvorfor vi må trå varsomt når det gjelder genforskning. Genene alene er ikke svaret på livet. Vi burde vært bedre skolert i hvordan vi kan ta bedre vare på viktige data og erfaringer i våre egne praksiser, mener terapeuten.

– Jeg mener at økt tverrfaglig samarbeid er den eneste farbare veien i framtiden. Et langt bedre samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin er ønsket på flere nivåer i dagens Helse-Norge, men må systematiseres langt bedre enn det som er tilfelle. Seriøse utøvere av alternativ medisin burde vært tildelt nøkkelroller i samfunnet på flere områder hvor helsepolitiske beslutninger fattes både lokalt og sentralt, med mål om å hindre en negativ helseutvikling, sier Untiedt.

– Det ville også kunne bringe inn mer naturlige og miljøvennlige metoder. I tillegg burde alternative medisinere ansettes i både offentlige og private foretak. Min spådom er at den nedgangen vi da ville se i sykefraværet, vil komme til å forbause mange. I tillegg bør man la flere av de som venter i sykehuskøer, få tilbud om alternativ medisin i ventetiden og få økonomisk støtte fra det offentlige, fortsetter terapeuten.

– At vi vinner freden, ikke krigen mellom skolemedisin og alternativ medisin, svarer hun.

 

– At alternative utøvere  virkelig får vist hva de står for, at all skaperevne slippes løs fra rigide systemer både i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. Jeg håper at anerkjennelse og å bli sett kommer til å skje med andre grupper i samfunnet i tillegg til dem som til nå har styrt utviklingen.

– Jeg nyter en aktiv tilværelse sammen med hund og katt i den spanske fjellheimen. Mitt hus ligger på cirka 900 m.o.h. med fantastisk utsikt over dalen til en liten fjellandsby som heter Confrides, og et lite gløtt av havet langt nede. Jeg jobber i min skjønne hage rundt to timer hver morgen, kaster pinner med hunden, nyter frokost med hjemmelagd brød og mye god, variert tapas med grønnsaker til andre måltider. Jeg koser meg med barnebarn og datter og møter engasjerte, oppegående og aktive pensjonister på Albir-stranda til lunsj. Jeg er medlem av filosofigruppa i Den norske klubben på Costa Blanca. Ellers har jeg lagt ned mitt kurs- og konferansesenter, men holder fortsatt foredrag.

 

– I likhet  med Astrid Nøklebye Heiberg (f. 1936) ønsker jeg fortsatt å være samfunnsengasjert og aktiv og vil gjerne bidra uten å bli kneblet eller oversett på grunn av alder. Tenk bare på Brenda Miller, som fikk Kavli-prisen for sin forskning 9. september i fjor, 96 år gammel, avslutter den engasjerte pensjonisten Britt Hertzberg Untiedt.