I mars 2015 publiserte det australske nasjonale helse- og medisinske forskningsråd (NHMRC) en forskningsrapport som stiller homøopati i et svært negativt lys. Til tross for at innvendinger mot dårlig vitenskapelig metodikk ble reist under en offentlig høring før publisering, konkluderte rapporten med at det ikke finnes pålitelige bevis for at homøopati virker mot noe som helst. Rapporten ble i august 2016 innklaget til ombudsmannen i Australia.

• NHMRC INFORMATION PAPER: Evidence on the effectiveness of homeopathy for treating health conditions (2015)

Complementary Medicines Australia (CMA), Australian Homeopathic Association (AHA) og Australian Traditional Medicine Society (ATMS) står sammen bak klagen som bygger på en omfattende gjennomgang av NHMRCs fremgangsmåte ved utarbeidelsen av forskningsrapporten, utført av Gerry Dendrinos, visepresident i AHA, kombinert med en grundig vitenskapelig analyse fra Homeopathic Research Institute (HRI) i London. Klagen avslører alvorlig prosedyremessig og vitenskapelig forsømmelse.

• Executive Summary of the Ombudsman submission (2016)

To rapporter – to konklusjoner
Det viser seg at NHMRCs forskningskomité i juli 2012 hadde utarbeidet en rapport der det ble fremført bevis på at homøopati fungerer, en rapport som aldri ble offentliggjort. At den i det hele tatt eksisterer, ble kun oppdaget etter eksterne forespørsler på grunnlag av lov om informasjonsfrihet (FOI). NHMRC sier at de avviste den første rapporten fordi det var av «dårlig kvalitet» til tross for at den ble gjennomført av en anerkjent forsker etter NHMRCs egne retningslinjer for hvordan man utfører bevisanmeldelser.

Ytterlige FOI-forespørsler avslørte at professor Fred Mendelsohn , medlem av NHMRCs ekspertkomité som fører tilsyn med revisjonsprosesser, bekreftet at den første rapporten var av høy kvalitet. Han skal ha uttalt at han var imponert over den nøyaktige, grundige og systematiske tilnærmingen i evalueringen, og at resultatene presenteres systematisk, upartisk og overbevisende.

Vilkårlige kvalitetsterskler
Den første rapporten inkluderte studier som i den andre falt ut på grunn av at forskningskomiteen opprettet nye kvalitetsterskler som utelukket ethvert forsøk som hadde færre enn 150 deltakere - uten en eneste gyldig vitenskapelig grunn. Dette til tross for at NHMRC selv rutinemessig utfører studier med mindre enn 150 deltakere. I tillegg måtte hver studie oppfylle det høyest mulige nivå i et vurderingssystem kjent som Jadad-skalaen, noe selv de færreste studier på konvensjonell medisin oppnår.

Vilkåret om en minimumsgrense på 150 personer blir aktualisert i Just One Drop - Lauren Cithes nye film om homøopati. I filmen tar Gerry Dendrinos opp denne problemstillingen i en telefonsamtale med dr. Nikolajs Zeps, en av NHMRCs forskere. Zeps innrømmer at tallet kunne ha vært lavere – men at også mange flere studier da måtte ha vært inkludert. Etter press fra Dendrinos truer Zeps med å avslutte samtalen dersom Dendrinos fortsetter med denne type spørsmål.

• Just one drop - the story behind the homeopathy controversy

Hva sier egentlig i tallene?
NHMRC gir inntrykk av at mer enn 1 800 studier om homøopati ble 'vurdert grundig' før de til slutt endte opp med kun fem studier som ble vurdert som 'pålitelige'. Siden veldig få studier kunne oppfylle deres nye høye kvalitetskrav, kom bare 267 studier i betraktning, og av disse ble kun 176 i det hele tatt vurdert. De nye kravene innebar at resultatet fra 171 av forsøkene ble vurdert som 'upålitelige' og ignorert. Slik det er å forstå har komiteen tatt denne beslutningen uten å ha lest noen av de originale forskningsdokumentene, men i stedet helt og holdent stolt på sammendrag utarbeidet av andre forskere tidligere.

Når vi nå vet at NHMRC vurderte alle de valgte fem studiene som negative, er jo det en god forklaring på hvordan NHMRC kunne konkludere med at "... det ikke finnes helsemessige tilstander hvor det er pålitelige bevis for at homøopati har effekt".

Og ikke nok med at homøopati kun ble vurdert til å være placebo, men rapporten konkluderte også med at "folk som velger homøopati, kan risikere helsen hvis de avviser eller utsetter behandlinger som det er gode bevis for sikkerheten og effektiviteten av". Medier over hele verden kommenterte rapporten, og homøopati ble beskrevet som alt fra å være både juks og fanteri til å være direkte livsfarlig.

Gerry Dendrinos, leder Australian Homeopathic Association

Interessekonflikter
Dendrinos påpeker i sin gjennomgang at den nedsatte forskningskomiteen i utgangspunktet ikke var en uavhengig instans. Allerede i 2010 hadde nemlig komiteen utarbeidet et utkast til en erklæring som beskrev homøopati som en uetisk, ineffektiv, usannsynlig og villedende terapiform. NHMRCs tidligere administrerende direktør, professor Warwick Anderson, kalte homøopati sågar "en total grunnløs behandlingsform".

På grunn av kraftig kritikk om partiskhet og manglende vitenskapelighet, ønsket professor Anderson å gjennomføre en formell studie av homøopati og opprettet en forskningskomité ledet av professor Peter Brooks. Brooks undertegnet en offisiell erklæring om at han "ikke var tilknyttet eller hadde forbindelse med noen organisasjon hvis interesser verken er for eller imot homøopati".

Brooks lot være å tilkjennegi at han fra før var medlem av Friends of Science in Medicine, som er uttalte motstandere av homøopati, og som allerede hadde drevet lobbyvirksomhet overfor medlemmer av NHMRCs forskningskomité. Da denne forbindelsen ble offentliggjort, gikk Brooks av som leder, men fortsatte som medlem i komiteen.

Rachel Roberts, administrerende direktør Homeopathic Research Institute

Sjokkerende eksempel
HRIs administrerende direktør, Rachel Roberts, har uttalt at NHMRCs fremgangsmåte er et sjokkerende eksempel på feilrapportering. Etter en innledende vurdering fant også ombudsmannen klagen på NHMRCs fremgangsmåte tilstrekkelig dokumentert til å få innvilget en full undersøkelse.

- Beslutningstakere og det vitenskapelige samfunnet bruker nettopp slike rapporter som vurderingsgrunnlag og må kunne stole på deres nøyaktighet. Denne saken handler ikke om noens personlige mening om homøopati fungerer eller ikke. Dette handler om viktigheten av at bevis rapporteres objektivt, uansett hva de måtte konkludere med - noe NHMRC ikke har gjort i dette tilfellet, sier Roberts.

Roberts understreker at HRI ønsker grundig forskning på homøopati velkommen. Bare studier utført med gode vitenskapelige metoder kan produsere meningsfulle resultater. Derfor beklager også HRI at den australske studien ikke oppfyller denne standarden. HRI mener at NHMRC har unnlatt å gi homøopati en rettferdig vurdering og bemerker at selv om det ble reist bekymringer under den offentlige høringen, har NHMRC ikke endret påståtte unøyaktigheter i den endelige rapporten.

• Australia’s NHMRC publishes flawed report despite concerns raised during public consultation (HRI 2015)

HRI mener hovedårsaken til de feilaktige konklusjonene kommer av at forskerne har blandet ulike behandlingstilnærmelser fordi de ikke har hatt god nok kunnskap om det homøopatiske behandlingsprinsippet og forklarer:

• NHMRC har stilt spørsmålet: "Er homøopati effektiv for sykdom X?" Ja, en studie viser at homøopati fungerer ved sykdom X. Men så har NHMRC klart å benekte dette ved hjelp av en annen studie, en studie av den samme sykdommen X, men med et negativt resultat, bygd på en annen behandlingstilnærmelse.

HRI mener at dette er en underlig måte å evaluere vitenskapelige bevis på. Innen forskning på konvensjonell medisin ville spørsmålsstillingen være:

• "Er behandling Y effektiv for sykdom X?". Spørsmålet ville absolutt ikke være: "Er konvensjonell medisin effektiv for sykdom X?" og så basere svaret på en kombinasjon av av alle legemiddelundersøkelsers resultater. Noen behandlinger fungerer, andre ikke. Hele poenget med medisinsk forskning er å fastslå hvilke behandlinger som er nyttige og hvilke som er uten verdi. Dette er ikke annerledes innen homøopatien.

- Når man i rapporten i tillegg har utelatt noen av de beste studiene på virkningen av homøopati ved viktige kliniske tilstander, blir det enda mer forståelig at man har kommet frem til et negativt resultat, sier Roberts og viser blant annet til kvalitetsmessig gode studier på virkning av homøopati ved høysnue, ved akutt bihulebetennelse og ved diaré hos barn:

• Wien Med Wochenschr. 1997;147(14):323-7
  A meta-analysis of homeopathic treatment of pollinosis with Galphimia glauca
• Pediatr Infect Dis J, 2003; 22: 229-34
  Homeopathy for childhood diarrhea: combined results and metaanalysis from three randomized, controlled clinical trials
• Explore (NY), 2007; 3: 98-109
  Efficacy of a complex homeopathic medication (Sinfrontal) in patients with acute maxillary sinusitis: a prospective, randomized, double-blind, placebo-controlled, multicenter clinical trial

Manglende ekspertise
Forskningskomiteen har heller ikke sørget for å ha med en eneste ekspert på homøopati, selv om NHMRCs egne retningslinjer sier at denne type forskningskomiteer skal inkludere eksperter på emnet som blir vurdert.

- En ekspert på homøopati ville potensielt ha kunnet forhindret mange av de spørsmål som ble reist i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten og ville definitivt ha beroliget publikum i forhold til eventuelle påstander om partiskhet i NHMRC, skriver HRI i en kommentar.

John Petter Lindeland, leiar NNH

Homøopat og NNHs leder John Petter Lindeland stiller seg også kritisk til rapporten. Han har sett på to av studiene som ble inkludert i rapporten.

- Om slike studiar er representative for undersøkinga, er eg kritisk til rapporten både i forhold til den kliniske kvardagen dei homøopatane eg kjenner til opplever, og ut i frå eit fagleg perspektiv, sier han.

- I det eine forsøket er Kali phos. valt som legemiddel ved mental fatigue for å undersøka om dette kan ha positiv effekt utover placebo.  Om ein går inn i den homøopatiske prøveprotokollen, vil ein sjå at mest alle dei homøopatiske legemidla vil ha dette som ein generell signifikans – ergo kan dei fleste legemidla vera aktuelle. Men - det er ikkje slik ein vel homøopatisk legemiddel.  Å velja legemiddel ut i frå generell signifikans, vil sjeldan eller aldri føra til noko resultat.

• BMC Complementary and Alternative Medicine 2012
  Homeopathy for mental fatigue: lessons from a randomized, triple blind, placebo-controlled cross-over clinical trial

- I det andre forsøket blir effekten av homøopati etter operasjon av tarmslyng (ileus) vurdert. Her får eg ikkje fram detaljane i kva symptom dei har valt middel ut i frå i forsøket.  Prinsipielt kan ein sjølvsagt bruka homøopati på ein slik tilstand, men i utgangspunktet er det vanskeleg sidan dette er ein tilstand som er forårsaka av eit operativt inngrep der bruk av opiatar er vanleg – og som difor gjev få individuelle karakteristika. På reference.com kan ein mellom anna lese: «Den viktigaste faktoren for å løyse postoperativ ileus er reduksjonen i opiatbruk. Studiar syner ein direkte korrelasjon mellom mengda av administrert morfin og tida det tek før normale tarmlydar og -funksjonar kjem i gang att.»

• J Clin Gastroenterol. 1997 Dec;25(4):628-33
  Homeopathy for postoperative ileus? A meta-analysis

- Om ein tek utgangspunkt i at ein ved homøopatisk behandling ikkje vel middel ut i frå patognomisk tilstand (ein diagnose), men ut ifrå individuelle symptom, meiner eg at forskinga også må spegla dette.  Døme:  stikking i ansikt ved berøring (som kan vera eit symptom ved t.d. trigeminusnevralgi.)  Her har me å gjera med ein tilstand som har tre komponentar:  sensasjon (stikking) – lokalitet (ansikt) – modalitet (berøring).  For å finna fram til eit passande middel, må ein gjera seg bruk av dei symptomkombinasjonane som er mogleg i kvart einskild tilfelle – her:  stikking + ansikt, stikking ved berøring og ansikt/berøring.  I den homøopatiske prøveprotokollen (materia medica) vil ein få oversikt over dei signifikante enkelteikna (stikking, brenning osb.).  Symptomkombinasjonane opptrer sjeldan som «signifikantar», men det er her ein kan skilja mellom det som er generelt signifikant, og det som er spesielt /individuelt i høve føreliggjande kasus – og som avgjer middelval.

Klageprosess i gang
Siden klageprosessen fremdeles er i gang, kan HRIs fullstendige analyse på rundt 60 sider ikke offentliggjøres ennå, men analysen avdekker vitenskapelige feil fra NHMRC, som tilsier at den australske rapporten bør trekkes tilbake.

- Publikum har rett til å vite at det finnes høykvalitetsstudier som viser at homøopati faktisk virker ved enkelte medisinske tilstander. Denne informasjonen gikk tapt ene og alene på grunn av NHMRCs misbruk av bevismaterialet. NHMRCs oppgave var å oppsummere eksisterende kunnskap om virkning av homøopati for offentligheten, en oppgave vi absolutt må kunne si at de ikke lyktes med, sier Rachel Roberts i HRI.

Se artikler relatert til: