Om soneterapiens virkemåte
Det har gjennom tidene vært lansert mange interessante teorier om hvordan soneterapi og akupunktur virker. Min forklaringsmodell er at refleksene på foten virker gjennom den autonome delen av det somatiske nervesystem.
Hjernen er en avansert datamaskin som har løpende kontroll over kroppens indre organer og muskulatur. Den sensoriske delen av hjernen mottar informasjon fra huden, nervene, blodårene og muskelsystemet. Smerte, kulde og varme etc. blir fortløpende registrert av den sensoriske delen av hjernen som kontinuerlig bearbeider innkommende signaler.
Den sensoriske delen av hjernen mottar konstant informasjon om tonus fra musklene og blodårene via nervesystemet. Når hjernen mottar beskjed fra en muskel om at den har en stram tonus (høy spenning), blir denne informasjonen bearbeidet i hjernen av den sensoriske delen. Deretter vil hjernen via det motoriske senter sende et signal tilbake til muskelen med beskjed om at den skal dempe sin tonus. Dette ser vi ofte når vi behandler med fotsoneterapi. Når vi gir behandling til en klient med f.eks. stram m. piriformis, vil muskeltonusen dempe seg raskt når vi soner dette muskulære området.
Soneterapi kan sammenlignes med å jobbe i et dataprogram. Terapien er avhengig av at de rette tastene (sonene) på tastaturet blir behandlet for at vi skal få den effekt som vi ønsker å oppnå.
Foten inneholder en reflektorisk kartoversikt over alle kroppens nerver, blodårer og muskler. Vi finner antagelig korresponderende reflektoriske punkter i hjernebarkens motoriske og sensoriske senter, som samsvarer med fotens anatomiske «soneterapipunkter». Via føttene blir hjernen stimulert når vi beveger oss. Sensoriske nerver i føttene sender signaler til hjernen om fotens stilling og fart og om hvordan underlaget er. En god spasertur eller joggetur øker blodsirkulasjonen i kroppen og stimulerer hjernebarken i det sensoriske og motoriske området. På undersiden av tærne ligger behandlingspunktene for øynene. Jo raskere vi beveger oss jo mer blir sonepunktene til øynene stimulert.
Forskning
Eksempelet på denne illustrasjonen viser en soneterapibehandling av smerter nederst i ryggen (akupunkturpunkt blære 60 og soneterapipunkt m. piriformis). I akupunkturlæren er dette et ildpunkt hvor vi stimulerer blodsirkulasjonen til hele beinet. Når blodsirkulasjon stimuleres i føttene, øker også sirkulasjonen gjennom hele kroppen.Når vi utfører en soneterapibehandling av blære 60 og soneterapipunkt m. piriformis, treffer vi smerte- og berøringsreseptorer i huden på foten. Fra foten videreformidles signalet opp langs de somatiske nervene inne i ryggmargen, deretter via thalamus og frem til det sensoriske senteret i hjernen hvor man finner reseptorer for m. piriformis (se illustrasjon). Her blir informasjonen bearbeidet og sammenlignet med hvordan tonusen og sirkulasjonen i denne muskelen skal være. Dette kalles sensorisk assosiasjonssenter. Hjernen videreformidler signalet til motorisk senter.
Fra det motoriske senter løper informasjonen fra hjernen ned ryggmargen og frem til m. piriformis med beskjed om å dempe muskelspenningen og øke blodsirkulasjonen (en autonom reaksjon i det somatiske nervesystem).
Denne konstruksjonen og virkemåten ligner meget på det autonome nervesystem. Hjernen har utvilsomt en innebygget måling av tonus for alle muskler og celler i kroppen. Vi kan sammenligne denne konstruksjonen med oppbygningen av operativsystemet i en datamaskin. Her kalles disse programmene for Windows 8, xp etc.
Datamaskinen kan ikke virke uten at vi har et hovedprogram som styrer det meste. Vi har hjernen. Den er en fantastisk maskin som kan bygges ut og bli mer effektiv ettersom den brukes. Mange av kroppens reaksjoner er automatiske. Med riktig stimulering så kan vi forbedre vår helse med soneterapi og andre terapiformer.
