En varm takk for den heder som er blitt meg til del.

Det er et alvorlig misforhold mellom folks bruk av og tillit til alternativ behandling og den plass slike behandlingstilbud har i den norske helsetjenesten. Derfor var det viktig at vi i 1998 fikk en bred offentlig utredning om alternativ medisin ledet av professor Jarle Aarbakke. Som helseminister ble det min oppgave å følge opp utredningen og bringe konkrete forslag fram til politisk behandling i Stortinget. Mitt mål den gangen var å bidra til å utvide møteplassen mellom skolemedisinen og den alternative behandling. Etter mitt syn heter denne møteplassen «dokumentert effekt». Det betyr at forskning og kunnskapsoppbygging om effekten av alternative behandlingsmetoder er veien til et bedre og tettere samvirke med helsetjenesten for øvrig.

Dette var bakgrunnen for at jeg allerede i stortingsmeldingen om verdier i den norske helsetjenesten (Stortingsmelding nr. 26 (1999– 2000), tok til orde for å styrke forskningen innen alternativ medisin representert ved det nasjonale senter i Tromsø, der professor Vinjar Fønnebø  har vært en ledende kraft gjennom mange år. I den nevnte meldingen gikk sentrumsregjeringen også inn for å oppheve den eksisterende kvakksalverloven fra 1936. Begge tiltakene var i samsvar med forslagene fra NOU 1998: 21. Alternativ medisin.

Ot. Prp. nr. 27 og virkemidler

• Satsing på forskning og kunnskap
• Opphevelse av kvakksalverloven og et moderne lovverk
• Tilrettelegging for møtet mellom alternativ medisin og helsetjenesten
• Egen informasjonsbank
• Kontaktforum mellom organisasjoner av alternative behandlere, brukerorganisasjoner og myndighetenr
• Utrede behandlingsformene naprapati og osteopati med henblikk på autorisasjon
• Utrede eksisterende utdanninger innen akupunktur og homøopati

Nettopp vitenskapelig innsikt i de prinsipper som ligger til grunn for alternativ behandling er viktig for at behandlingen skal komme pasienten til gode. Det er dermed også i samfunnets interesse at disse blir dokumentert, og at den kunnskapen kommer fram. Dette er nødvendig for å øke forståelsen for og anerkjennelsen av alternative behandlingsmetoder. Forbrukerperspektivet sto også sentralt i lovforslaget som ble fremmet i 2002 og senere vedtatt av Stortinget. Krav om redelighet, informasjon og markedsføring, er viktig, særlig ved alvorlig sykdom. Juks og fanteri er aldri av det gode. I møte med sårbare mennesker kan det være livsfarlig. Det ble foreslått en frivillig registerordning for alternative behandlere. Hensikten var å oppnå et skille mellom seriøse og useriøse behandlere.

Resultater

Hvordan gikk det? En sammenliknende studie som ble publisert i 2011 tyder på at integreringen av alternative behandlingsformer i norske sykehus har skutt fart. [Simonsen et al. Complementary and Alternative Medicine 2011, 11:4] Halvparten av norske sykehus tilbyr en eller annen form for alternativ behandling, mens bare en tredel av de danske sykehusene har et slikt tilbud. 40 sykehus i Norge gir et tilbud om akupunktur, mens 19 sykehus gir andre terapiformer. At norske sykehus har et langt mer omfattende tilbud enn de danske tilskrives den holdningsendring som har funnet sted etter at den norske reformen ble introdusert. Potensialet er imidlertid betydelig større, ikke minst innen forebygging.

Mange mennesker ser seg om etter alternativer, ofte i desperasjon. Dette er mennesker i en sårbar situasjon. Noen mottar kanskje råd og tilbud om dyr behandling som ikke er dokumentert effektiv. I verste fall sitter man igjen med svekket økonomi og forverring av helsesituasjon. I en sårbar situasjon skal syke og kanskje døende mennesker vurdere på bakgrunn av informasjon på nett om behandlingen er forsvarlig. Det er vanskelig.

Egen autorisasjonsordning

Jeg mener tiden er inne for å se på mulighetene for en egen autorisasjon på nytt, i tillegg til satsing på forskning og kunnskapsutvikling. Det må bli enklere å navigere i dette farvannet. En autorisasjonsordning vil også innebære en tilsynsfunksjon, og utdanningene vil bli vurdert.

Det må politisk vilje og bevissthet til for å satse på utvikling av alternativ medisin. Norge bør være med, både nasjonalt og internasjonalt. Først og fremst må det satses videre på forskning og utvikling. I et helhetlig behandlingstilbud og med fokus på folkehelse bør også alternativ behandling inngå. Dette er viktig blant annet for å imøtekomme pasientenes rett til å bestemme selv. En slik integrering innebærer krav til kvalitet.

Det er på tide med en ny debatt om hvordan dette samspillet mellom alternativ behandling og helsetjenesten for øvrig kan tas videre i Norge. Jeg ønsker NNH lykke til med å drive denne debatten fra et seriøst faglig ståsted.