Det er gjort lite forskning i Norge på hvilke informasjonsbehov om alternativ behandling foreldre har. Vi vet heller ikke hvorvidt og eventuelt hvordan foreldrene diskuterer alternativ behandling med helsepersonell. For å undersøke dette nærmere gjennomførte forskere ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling en studie der 22 familier med 24 deltakere ble intervjuet.

Communication and information needs about complementary and alternative medicine: a qualitative study of parents of children with cancer
[BMC Complementary Medicine and Therapies 8. mars 2021]

Barnekreft i Norge og internasjonalt

I Norge får rundt 200 barn og unge mellom 0 og 18 år kreft hvert år [1]. Dette antallet er på nivå med resten av Europa [2]. De fem vanligste kreftformene blant barn i Norge er leukemi, hjernesvulst, lymfom, beinsvulster og retinoblastom (ondartet svulst i øyets netthinne) [ 1, 3]. Totaloverlevelsen av barnekreft er cirka 85 prosent i Norge. Kreft hos barn er alltid en uventet og utfordrende diagnose for foreldrene [4], og de aller fleste følger en fastlagt behandlingsprotokoll bestående av elementer som cellegift, kirurgi og/eller stråling, alt ettersom hvilken kreftdiagnose  barnet har [3].

Hva vet vi om barnekreft og alternativ behandling

I tillegg til konvensjonell medisin ønsker mange foreldre å benytte alternativ behandling for å lindre plager hos barnet, som smerter, tretthet, emosjonelt stress, mangel på appetitt samt redusere  bivirkninger av konvensjonell kreftbehandling [5). Det er imidlertid vanskelig for foreldre å finne pålitelig informasjon om alternativ behandling [6].

Mange foreldre med kreftsyke barn ønsker informasjon om alternativ behandling av høy kvalitet fra pålitelige kilder. Samtidig er situasjonen ofte slik at helsepersonell mangler kunnskap om  alternativ behandling. De er derfor ikke i stand til å diskutere fordeler eller ulemper ved bruk av alternativ behandling med foreldrene. Forskning viser at få foreldre diskuterer bruk av alternativ behandling med barnets lege. Grunnen til dette kan være at foreldrene ikke synes dette er viktig eller at de er redde for legens eventuelle negative reaksjon. Fra et risikoperspektiv er det imidlertid  viktig å drøfte bruken av alternativ behandling med helsepersonell, fordi noen produkter kan påvirke konvensjonell behandling på en negativ måte [7]. På den andre siden ønsker foreldrene at  barnets lege skal respektere deres valg og møte deres ønske om informasjon med en åpen og imøtekommende holdning [8, 9].

Hva mangler av kunnskap på feltet

Det er imidlertid gjort lite forskning i Norge på hvilke informasjonsbehov om alternativ behandling foreldre har. Vi vet heller ikke hvorvidt og eventuelt hvordan foreldrene diskuterer alternativ  behandling med helsepersonell.

For å undersøke dette nærmere gjennomførte vi en studie der vi intervjuet vi 22 familier med 24 deltakere. De ble rekruttert gjennom Barnekreftforeningen. Majoriteten var kvinner som var gift  eller hadde en samboer. De fleste barna var spebarn eller i førskolealder da de fikk kreft. Barna fikk behandling ved Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen, St. Olavs hospital i  Trondheim og UNN (Universitetet i Nord Norge) i Tromsø.

Resultat av studien «Kommunikasjon med helsepersonell om alternativ behandling»

Foreldrene syntes det var vanskelig å navigere i en uoversiktlig alternativbransje, og mange fikk råd om å bruke alternativ behandling av venner og familie. Disse rådene ble for det meste avvist da  de ikke var i tråd med foreldrenes verdier og helsefilosofi. Tre familier ble selv kontaktet av alternative behandlere som tilbød sine tjenester etter at de selv stod frem i media med sine  krefthistorier.

Halvparten av foreldrene brukte alternativ behandling til barna sine. De understreket viktigheten av å ha en åpen kommunikasjon med helsepersonell om alternativ behandling, da  dette kan avverge følelsen av frustrasjon og maktesløshet som mange av disse foreldrene slet/sliter med (og som førte til bruk av alternativ behandling). Majoriteten av deltakerne var fornøyd med  kommunikasjonen de hadde med kreftlegene om konvensjonell behandling. Denne positive kommunikasjonen førte til at foreldrene fikk økt tillit til legene som igjen førte til at de tok opp bruk av alternativ behandling med dem. Andre foreldre opplevde at kreftlegene hadde en negativ holdning til alternativ behandling. En mor oppfattet kreftlegene som konservative med en  holdning om at man ikke eksperimenterer med barn, og derfor var de heller ikke åpne for nye måter å gjøre ting på. Med slike holdninger var hun redd det ville ta tid å få til endringer.

Behov for Informasjon om alternativ behandling

For familier er det å bestemme selv uten påvirkning utenfra (autonomi) viktig når man skal ta behandlingsvalg for sine barn. Lett tilgjengelig, forståelig, tilstrekkelig informasjon basert på  forskning kan hjelpe foreldre til å ta frie valg. Det var imidlertid ingen av foreldrene i denne studien som fikk informasjon om alternativ behandling på sykehuset der barna deres var innlagt.

Foreldrene i denne studien ønsket informasjon om alternativ behandling fra Barnekreftforeningen (webside) eller fra helsepersonell (lege, sykepleier og sosionom) på sykehuset der barna blir  behandlet. Informasjonen bør være nøytral, basert på forskning og klinisk erfaring. De ønsket seg informasjon om behandlingen er sikker i bruk og ikke medfører ekstra behandlingsbyrde for  barna (økt ubehag, smerte, vond smak på produkt osv.). Videre ønsket de informasjon om behandlingen kan kurere kreft, forlenge overlevelse, styrke immunforsvaret samt redusere bivirkninger  av konvensjonell behandling. Foreldrene var også interessert i informasjon om hvilke vitaminer og mineraler man kan bruke og om mulige interaksjoner med konvensjonell medisin.

Flere ønsket informasjon om alternativ behandling kan være med på å øke barnets livskvalitet, bidra til å støtte familiene, hjelpe barn som er redde og hva man kan gjøre selv når man er redd.  Mange ønsket også mer forskning på senskader etter kreftbehandling.

Basert på funnene i studien kan vi konkludere følgende

Leger spør sjelden foreldre med barn som har kreft om de bruker alternativ behandling til barna. Derfor tar foreldrene sjelden opp temaet med behandlende lege eller helsepersonell. Foreldre  ønsker objektiv, vitenskapelig informasjon om alternativ behandling helst på sykehuset eller via Barnekreftforeningen. Pålitelig informasjon om alternativ behandling og barnekreft er imidlertid  mangelfull. Det er derfor viktig å utarbeide et beslutningsverktøy for helsepersonell og foreldre om dette slik at foreldrene kan ta velinformerte valg om bruk av alternativ behandling når barnet  har kreft.

Referanser

1. Barnekreftforeningen. English: Children's Cancer Society. Barnekreft. English: Pediatric cancer Oslo: Barnekreftforeningen (Children's Cancer Society); 2019 [cited 2019 06. October].  Available from: https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft
2. De Angelis R, Sant M, Coleman MP, Francisci S, Baili P, Pierannunzio D, et al. Cancer survival in Europe 1999–2007 by country and age: results of EUROCARE- 5—a population-based  study. The Lancet Oncology. 2014;15(1):23-34.
3. Lissauer T, Clayden G. Pædiatri. English: Pedriatrics. Copenhagen: FADL’s forlag 2016.
4. Barnekreftforeningen English: Children's Cancer Society. Barnekreft og familiesamspill. English: Pediatric cancer and family interaction Oslo: Barnekreftforeningen (Children's Cancer Society); 2019 [cited 2019 08.October]. Available from: https://www.barnekreftforeningen.no/barnekreft/familiesamspill
5. Pöder U, Ljungman G, von Essen L. Parents' perceptions of their children's cancer-related symptoms during treatment: A prospective, longitudinal study. Journal of Pain and Symptom  Management. 2010;40(5):661-70.
6. Stub T, Quandt SA, Kristoffersen AE, Jong MC, Arcury TA. Communication and information needs about complementary and alternative medicine: a qualitative study of parents of  children with cancer. BMC Complementary Medicine and Therapies. 2021;21(1):85.
7. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE. Attitudes and knowledge about direct and indirect risks among conventional and complementary health care providers in  cancer care. BMC Complementary and Alternative Medicine. 2018;18(1):44.
8. Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE, Musial F, et al. Perception of risk and communication among conventional and complementary health care providers  involving cancer patients’ use of complementary therapies: a literature review. BMC Complement Altern Med. 2016;16(1):1-14.
9. Fletcher PC, Clarke J. The use of complementary and alternative medicine among pediatric patients. Cancer Nurs. 2004;27(2):93-9.