Ikke bare en mikrobe, men et sykt menneske
Verden går langsomt fremover på visse områder. Ett av dem er forståelsen av hvordan vi forstår verden. Den gamle vitenskapsmodellen som spres via skolemedisin og naturmedisin, er at vitenskap er en samling fakta om verden. Den moderne erkjennelse er at det vi kaller vitenskap er en samling fakta ordnet av menneskesinnet på bakgrunn av en eksisterende tro/oppfatning. Tro er ikke fakta, det er måter vi ordner fakta på. Å komme videre i vitenskapelig erkjennelse er derfor like mye snakk om å endre trossystemer i pakt med ny erkjennelse, som å samle inn nye fakta. Det dreier seg om å endre henfallenhet til klassiske forklaringsmodeller, noe som ofte avslører redselen ved å forstå noe nytt og utfordrer aktverdig respekt for fortidens ”helter”. Dette er en utfordring som du møter enten du er forfatter som jeg, lege, forsker, filosof eller naturterapeut. Ingen unntatt; ei heller Borreliaforskere, uansett side man står på i krigen om ”å ha rett”. (Dilts R, Hallbom T , S mith S. Beliefs - Pathways To Health And Wellbeing. Crown House Publishing, 2012) 

Hvordan påvirker grunnleggende, psykologiske mekanismer som trosforankring dagens situasjon? Ved å skrive boka Syk av Flåttbitt erkjente jeg snart at dagens eksperter som mener å tilhøre en moderne, progressiv medisin, ulykkeligvis ser Borrelia-problemet med mentale briller de ukritisk har kjøpt fra antikvitetshandlere som markedsfører teoriene til leger som Henle, Koch, Pasteur og Schaudin. Disse storheter fortjener ros som pionerer i sin tid d.v.s. perioden 1840-1910. I dag er de akterutseilte. I dag vet vi at infeksjonssykdom ikke er fremkalt av mikroben alene slik fortidens ”helter” hevdet i sin tid, men at slike sykdommer er et resultat av krigen mellom immunsystemet og pasientens totale organisme på en side og mikroben på den andre siden. Mange leger har ikke tatt dette inn over seg, og fører Borreliakrigen som om vi fortsatt var i forrige århundre; 2 ukers kur med Doxylin og alt ansees å være vel. Professor Koch ville ha jublet over situasjon fordi man fortsatt bruker hans 150 år gamle trossystem, mens moderne pasienter har erfart hvordan dette virker.Planter i stedet for antibiotika...
I arbeidet med nevnte bok ble jeg gradvis smertelig klar over manglende innsikt både blant leger og naturleger. 15 000 leste dokumentsider, reiser til mange land, intervjuer og egne seire og nederlag, herunder forfølgelser fra media og eksperter som misforstår sin rolle og begrensninger, lærte meg at ingen sitter på den endelige løsningen. Blant naturleger var man like monomane som skoleleger; men til deres forsvar skal sies at å erstatte antibiotika med planter like ofte fører til bedring som skolemedisin. Men til min store skuffelse har naturleger en slem tendens til ikke å føre statistikker over egne resultater. Dette for ikke å skulle holdes ansvarlig for sine handlinger eller kritiseres av leger.

Artemisia annua - Søt Salvie
Søt Salvie finnes i Europa og USA i rikelig monn. Den het i gamle dager WerMood som betyr ”mannemot” d.v.s. ereksjon, fordi den ble erfart å gi nettopp det. I England ble navnet til Wormwood fordi Anglo-saksere ikke er like gode i tysk, på tross av at øya i oldtiden for en stor del var befolket av innflyttere fra Tyskland og Frankrike. Artemisia inneholder et effektivt antibiotisk virkestoff, artimisin. Forsøk med artimisin i Asia har vist at 1 200 milligram uttrekk i en dag og deretter 600 milligram i 4 dager, dreper så godt som alle (men ikke alle) malariaparasitter. Forsøk utført i Kina viser at 1 200 milligram artimisin pr dag i 5 - 7 dager og pause i 2 uker med en påfølgende ny kur, førte til at 97 % ble bra av malaria inntil videre, på samme måte som ved bruk av skolemedisiner.

Lavere doser over lenger tid ga ingen bedring.

Er dette av interesse for de som lider av Borreliose? Svaret er JA, fordi den norske forskeren Brorson var blant de første i verden til å bevise at malariamedisin dreper intracellulære Borreliamikrober! Artimisin kan derfor tenkes å erstatte malariamidler som Plaquenil og parasittmidlet Flagyl. (Øverbye B ; S yk av Flåttbitt, Veiviseren Forlag, Trolldalen 26, 4870 Fevik p: 236–237)

I et forsøk på å finne sikre, dokumenterte undersøkelser av nytten av Artemisia i kampen mot intercellulære former av Borrelia hos Lymepasienter, har resultatene vært magre.

Den beste forskningen på artimisin er gjort på friskt planteuttrekk, mens det som selges kommersielt stort sett er tørket urt som inneholder lite eller ingen artimisin. Jeg har derfor ikke lenger tiltro til leverandører flest.

Lesere som selv er farmasøyter eller kjemikere kan selvsagt lage sin egen artimisin ved å lese om fremgangsmåten på nettsteder som for eksempel www.mmv.org. Jeg vil ikke oppfordre vanlige terapeuter til å prøve dette; men har man fagkunnskap og utstyr kan det greit lages artimisin GMP i Norge uten store problemer. Råvaren finnes i norsk natur. Effekten kan kvalitetssikres ved en spesiell mikroskopimetode man kan få informasjon om ved å skrive til post@veiviserenforlag.no.

Katteklo/Samento
En annen plante som er beslektet med Artemisia er den sør-amerikanske planten Katteklo/Samento som er bekreftet ved forskning å hemme kreft, styrke immunsystemets virkning, regulere dannelsen av hvite blodceller, hemme virus og hindre utvikling av blodkreft. For de som vil vite mer anbefales Samento Health for Everyone av Lefterova og Tzonkov. Bidragsyterne til nettboken, gratis pdf-fil på nettet, omfatter til dels anerkjente leger.

Hva angår Samento og Lyme er pasienthistoriene mange, men klinisk dokumenterte studier færre.

En undersøkelse av dr. Lee Cowden (Øverbye B ; S yk av Flåttbitt, Veiviseren Forlag, Trolldalen 26, 4870 Fevik p: 238–240) er gjengitt nedenfor.

Resultatene ved Lymes sykdom var slik:

Symptom	Samento (Cowden)	Placebo (Ljungberg 1968)
Muskelverk	100 %	49 %
Søvnproblemer	75 %	7 %
Neurose/emosjonell ustabil	84%	34 %

Placebotallene er hentet fra en liste utarbeidet av professor Ljungberg i Sverige over dokumenterte effekter av Placebo ved ulike lidelser, men referer ikke til Cowdens Samentodata. Ljungbergs data brukes ofte av leger for å sjekke funn mot placebo dersom man ikke utfører placebokontrollerte forsøk.

Det sies dessverre ikke noe om hvor varige resultatene var og heller ikke noe om mulige bivirkninger av Samento.

Gujakum og den indianske svettekuren
For de som er interessert indiansk medisin kan man fortelle om barken fra Gujakum-treet og den indianske svettekuren. Kuren viste seg å drepe syfilis-spiroketer. Siden syfilis er en spirokete som likner mer på Borrelia enn dagens norske eksperter liker å vite, er historien om den indianske kuren relevant. Kuren er beskrevet i en rekke historiske dokumenter jeg kom over i arbeidet med min egen bok (Øverbye B ; S yk av Flåttbitt, Veiviseren Forlag, Trolldalen 26, 4870 Fevik p: 227-228). Gujakum-bark er enkelt å kjøpe fra Sør-Amerika, men kuren som sådan er vil neppe tiltrekke seg mange tilhengere. Her er den:

• Daglig badstue. Dette kan i moderne tid erstattes med infrarød badstue.
• Vegandiett med økologiske matvarer.
• Avkok av Gujakum- bark.
• Hard fysisk trening hver dag.

Karde-terapien
Mattew Wood beskriver i boka Boken om Urtens Visdom, hvordan kinesiske leger i over 1 000 år har brukt Karde til behandling av ”rådyr-syken”, som viser seg å være Borreliose overført fra rådyr til mennesker via flått. En av de fremste talsmenn for bruken av Karde ved Borreliose er urteforskeren Wolf Dieter Storl. Storl har møtt en del kritikk fra en sveitser ved navn Kurati, som har lagt ut stygg omtale av Storl på nettet. For å komme til bunns i saken ringte jeg Storl og fikk vite at bakgrunnen for at han rådet syke til å bruke Karde var mange hundre leserbrev fra Lymesyke som var blitt bra eller bedre ved bruk av Karde. Jeg leste Storl sin avhandling, og etter en times telefonintervju ble jeg trygg på at hans observasjoner gir et godt grunnlag for å prøve planten ved Lymesykdom, dersom det hele skjer i regi av utdannede terapeuter. Å prøve det på egen hand er en privat sak jeg ikke kan ta stilling til.Urtemedisinens styrker og svakheter i nyere tid
De som ønsker å bruke urter må være klar over en del forhold rundt plantemedisiner som det ties om blant selgere, terapeuter og leger. Planter er mest effektive når de plukkes på den årstid de inneholder mest virkestoffer, er høstet på giftfri jord i villmark og i sitt naturlige habitat. En god urtehage er ikke å forakte, men det har lenge vært kjent at urtedyrkere i utlandet dyrker planter kommersielt og bruker sprøytemidler, høster utenom optimalt høstetidspunkt og oppbevarer materialet slik at plantene ofte blir infisert med midd og andre skadelige parasitter. Min kilde her er intervju med apoteker som hadde spesialkunnskap på urter, og som jeg samarbeidet med på 1970- og 80-tallet inntil statens urtehatere på 90-tallet forbød apoteket å selge urteblandinger.

Til de som vil kjøpe urter; vær oppmerksom på kvaliteten, uttynnede oppløsninger eller direkte juks med råvarer. De som selger urter er ikke uten videre ærligere enn den legemiddelindustri man ofte anklager.

Nok et problem som fremkom i egne intervjuer med en av Kinas fremste urtekjennere, barnebarn av den siste keiserlige livlege, dr. Chang fra Beijing, er at urter må gis i blanding og ikke alene. Til grunn for dette har kinesiske leger over 2 000 års erfaring bevart i skriftlige kilder. Chang poengterte dette flere ganger i mine intervjuer, vi bodde sammen en uke ved to anledninger, at urter må gis av noen som er utdannet i faget!

Løsningen som vil gagne alle parter er om apotekere, urteleger og myndigheter gikk sammen og etablerte grønne apotek og overlot forskriving av urter til fagutdannede urteleger. Slik utdannelse finnes på universitetsnivå i mange europeiske land.

Radiobølger som dreper Borrelia – bare tull?
Under arbeidet med boken min reiste jeg i 2010 til USA for å studere hva som skjedde i landet for ”brorskap og frihet”. Jeg valgte å kontakte ”undergrunnsmiljøet” og min veileder var ingeniør, oppfinner og elektronikkmillionær Jim Meisner i Virginia. (Øverbye B ; S yk av Flåttbitt, Veiviseren Forlag, Trolldalen 26, 4870 Fevik p: 201 - 207)

Jim er nå død og hva jeg skriver setter derfor ikke hans liv i fare. Jim arbeidet med oppdagelsene til den russisk-franske ingeniøren George Lakhowski og den amerikanske mikroskopisten Roy Rife. Han brukte selv mikroskopi som kvalitetssikring under utviklingen av sin moderne Multiple- Bølge- Oscillator, MWO-teknologi, bygget på Lakhowskis myteomspunne MWO-maskin som på 1930 tallet kurerte kreft, revitaliserte eldre pasienter, gav bedre hud og helbredet infeksjoner.

Lakhowski ble støttet av franske frimurere og den franske stat, og hans MWO ble sett på som morgendagens medisin. På grunn av krigen måtte han flykte til USA der han ble forfulgt av myndighetene og til sist, i følge manges mening, tatt av dage, hvoretter gjenværende MWO-maskiner forsvant fra markedet.

Den eneste gjenværende maskinen eies i dag av Serge Lakhowski, oppfinnerens sønn, som har bosatt seg i Sveits og som nekter dagens industri å lage kopier av den fordi han åpenbart frykter for eget liv og dels er forbitret på menneskehetens behandling av faren.

Meisner var et ingeniørgeni som hadde studert både Lakhowski og Rife sine arbeider. Han mente å ha løst gåten og kunne henvise til 13 fullstendig kurerte, kroniske Lymepasienter som legestanden hadde ansett som uhelbredelige. Før han rakk å gå videre med forskningen og utprøvingen fikk han kreft og døde, og med ham gikk hans hemmeligheter i graven, for Jim var en mann som var blitt truet av myndighetene og som elsket å være anonym.

The Rife, – maskiner og Zappere
I intervjuet med Meisner, og før det i intervjuet med professor Henk Oswald, kom den amerikanske forskeren Roy Rifes fantastiske bedrifter på dagsorden. Rife konsturerte en av verdens beste mikroskoper på 1930-tallet, og senere har andre lagd liknende og endog bedre mikroskop, uten at disse er tatt i bruk i norsk helsevesen. Mikroskopene viste at mikrober, herunder Borrelia, er pleomorfe, en erkjennelse som uroer tilhengere av de gamle teoriene til Koch, Pasteur og Henle som sier at en mikrobe alltid er ”lik seg selv”, d.v.s. monomorf. Rife lagde etter inspirasjon av Lakhowski en elektromagnetisk maskin som han døpte Beam-Ray, som drepte mikrober, herunder kreftmikrober. Erkjennelsen kostet Rife hans renommé og yrke og sendte ham i retten. Hans velutstyrte laboratorium brant ned, heldigvis for myndighetene. Det var neppe tilfeldig, mener mange.

Rifes assistent John Crane mer eller mindre stjal Rifes frekvensskjemaer, men klarte aldri å bygge en ny Beam-Ray maskin. Han lagde i stedet billige innretninger som han hevdet gjorde samme nytten. Jeg tok like godt turen til Belgia der jeg fikk hilse på en forsker som jobbet for forsvaret med å lage raketter, og som på fritiden hadde laget en kopi av Cranes Rife-maskin. Han prøvde maskinen ut sammen med en professor i medisin.

Maskinen ble sagt å gjøre mirakler. Mikroskopiutstyr til kr 150 000,- (1994) ble kjøpt inn, men resultatene var magre. Meisner som hadde prøvd en likende fremgangsmåte, sa 15 år senere at hans erfaringer med Rife-maskiner var de samme. Han hadde forsket på fenomenet og oppdaget at Rife ”tunet” sin Beam Ray til hver enkelt pasients behov og at tabellene bare var rettledende. I biolog Iver Mysteruds bok Flåttoverførte Sykdommer, som er lesverdig og prisverdig, har Mysterud gjengitt Rife-frekvensene som han har fått fra den amerikanske Lyme-gründeren Rosner, som igjen har kopiert Crane. Men uten kunnskap, maskinenes kvalitet og kunnskapen om ”tuning ” er vi like lagt.

Rosner oppgir at effektene av ulike Rife-maskiner varierer mellom 39 - 79 %, og hvor stor andel som er placebo oppgis ikke. Til det skal også nevnes, at også legemiddelindustrien unnlater å opplyse om placebo.

Placebo og protokoller
I denne utgaven rekker vi ikke ta for oss protokollene, d.v.s. oppskrifter som omfatter mange ulike terapier - det får komme neste gang. Så langt må jeg som tidligere offer for neuroborreliose, forfatter, forsker og lege si: Jeg har stor sympati for forskertrang; men med årene blir man skeptisk til mange av påstandene fra begge leire. Dette beror på forhold som bør tilgis; som manglende utdannelse, feil tro eller mangel på mikroskoper, slik at man kan se om bakterien er der selv om serumtester svikter. Det som ikke bør tilgis like lett er den statlige neglisjering av de sykes behov, noe som fører til at det vokser opp en ”industri” av til dels spekulative kynikere som skor seg på å selge alt fra dårlige urter til altfor dyr elektronikk uten bevist virkning.

Dette forhindrer ikke at bruk av slike produkter gjør folk friske via placebo-effekten, noe som berører et meget komplisert moralsk tema. Skal en lege og forfatter som meg selv, som har undersøkt forholdene grundig, frata syke placebo-effekten? Jeg har selv vært syk av Borrelia uten å få hjelp av kolleger, og i tillegg til naturterapier lærte jeg meg å bruke sinnets og viljens bevisste kraft for å skape det som leger kaller placebo, i mitt eget sinn og kropp. Jeg erkjenner derfor hvilken kraft som ligger i dette fenomenet. Jeg fraråder derfor ingen placebotiltak dersom de ønsker å bruke maskiner eller produkter som står uten noen bevist effekt.

Når noen spør meg angående kjøp av maskiner og produkter, gir jeg mest mulig saklig kunnskap om maskiner og advarer gjerne mot tiltak og terapeuter jeg anser for å ha lite kunnskaper om oppgaven de påtar seg. Jeg skriver til leger og terapeuter for å dele kunnskap; men det skal sies at responsen har vært dårlig; hvilket forteller meg at mange ikke ønsker det vi leger trenger mest; åpen kommunikasjon og dialog.