Phinneys foredrag ble holdt på Tunsberg Medisinske Skole.

Pofessor Phinney er en av verdens fremste innen idrettskosthold, og selv om han er tydelig i sin sak når det gjelder karbohydrater og helse, viste han også en ydmykhet over at vi selvsagt alle er ulike. Noen tåler mer karbohydrater enn andre, og blant annet vil stor fysisk aktivitet gi større toleranse. Phinney liker å betrakte personer som må begrense karbohydratinntaket som «karbohydratintolerante». Selv har han lang erfaring med dette kostholdet og egen helse.

Karbohydrater og trening
Det har ofte vært sagt at en idrettsutøver ikke kan prestere godt uten mye karbohydrater i kosten. Bakgrunnen for dette har vært studier av kort varighet (≤14dg) og/eller med høyproteindiett. Dersom man legger om til et karbohydratfattig kosthold, må man regne med dårligere prestasjoner i minst 2-3 uker. Blant annet skyldes dette at kroppen har store mengder enzymer som deltar i energiomsetningen, og det er forskjellige enzymsystemer som bryter ned henholdsvis karbohydrater og fett. Kroppen må omstille sin egen enzymproduksjon. Phinney viser til erfaringer professor Vilhjalmur Stephansson har gjort. Tidlig på 1900-tallet oppholdt han seg mye sammen med inuittene i Nord-Amerika. Han hevdet at det tok 2-3 uker på inuittkost før han følte seg fysisk sterk. Inuittenes kost består nesten utelukket av animalsk føde som fisk, kjøtt, beinmarg, innmat og kraft.

Phinney viste også til nyere  studier (også egne), som har vist at idrettsutøvere presterer like godt eller bedre etter at de har tilpasset seg fettforbrenningen. Glykogenlagrene i musklene blir mindre, men de tømmes også mer langsomt under trening fordi det i musklene også finnes intramuskulært fett som kroppen vil bruke. Idrettsutøvere som spiser store mengder karbohydrater vil ha vanskelig for å utnytte fettet i musklene og dermed raskere «gå tomme». Hos en idrettsutøver på høyfettkosthold vil hjernen næres av ketoner og det blir lettere å holde hodet klart selv på slutten av intense økter. Ketoner er nedbrytningsprodukter av fettsyrer, de er vannløselige og en rask tilgjengelig energikilde.

Mettet fett
Det viser seg at vi har med en sau i ulveklær å gjøre. Høye nivåer mettet fett i blodbanen gir økt risiko for hjerteinfarkt. Hva skjer når man spiser mye mettet fett? Jo, nivået av mettet fett i blodet går ned. Når vi derimot inntar mer karbohydrater enn vi trenger, så vil disse omdannes i leveren hovedsaklig til mettet fett og transporteres ut til lagring i fettvev. Phinney mener at en stor del av fettet i kosten bør være mettet og enumettet. Mettet fett har god holdbarhet. I kroppen er de mettede fettsyrene en svært viktig kilde til fosfolipider som er en hovedbestanddel i cellemembranene. God funksjon i cellemembranene er særdeles viktig.

Karbohydratintoleranse

Phinney ønsker å omtale mennesker med metabolsk syndrom og diabetes som «karbohydratintolerante». Han mener at det for hver enkelt vil være en optimal «ketogen sone», et nivå av ketoner i blodet som for hver enkelt er optimal. I Statene jobbes det med utvikling av et måleapparat som kan måle dette nivået i luften vi puster ut. Phinney har gjort studier av pasienter med metabolsk syndrom og sett en svært positiv utvikling av blodlipider og betennelses-biomarkører. Han understreker at helsepersonell fortsatt betrakter ernæringsfremkalt ketose som ketoacidose. Dette er to vidt forskjellige tilstander. Ketoacidose er en livstruende tilstand hvor blodsukkeret blir altfor høyt grunnet lite insulin, noe som fører til opphopning av ketoner og syrer; en tilstand som oftest rammer de med diabetes type 1. Ernæringsfremkalt ketose er en tilstand hvor karbohydratinntaket er begrenset, da vil leveren omdanne fettsyrer til ketoner som blant annet kan gi energi til hjernen.

Nyttige tips
Noe man skal være oppmerksom på når man går over til et fettkosthold er at de reduserte insulinnivåene gjør at nyrene skiller ut mer salt. Det kan være gunstig i en periode å benytte litt ekstra salt i maten og gjerne tilskudd av magnesium, ellers kan man plages av muskelkramper. En annen fallgruve er å spise for store mengder protein og for lite fett. I tillegg er det viktig å spise riktig fett, mettet og enumettet fett, og fett som ikke er sterkt bearbeidet. Unngå store mengder flerumettede fettsyrer fra soya, solsikke og mais. Sistnevnte inneholder svært store mengder omega-6-fettsyrer og vil forstyrre balansen omega-6/omega-3.

For enkelt å ta rede på hva du faktisk konsumerer, bruk http://www.diett.no (gratis).

Husk: Spis med god samvittighet!