Bakgrunn
Norske pasienter med kreft og multippel sklerose er hyppige brukere av alternativ behandling. De kjøper alternative tjenester i et av de minst regulerte behandlingsmarkedene i Europa.Kliniske studier av ulike alternative behandlingsformer viser begrenset positiv behandlingseffekt og studier har også påvist helsemessig risiko ved bruk av enkelte behandlingsformer. Samtidig rapporterer mange brukere betydelige positive helseeffekter som de knytter til sin bruk av alternativ behandling.

Tema
I dette første norske sosiologiske doktorgradsprosjektet med tema alternativ behandling studeres en gruppe norske kreft- og MS-pasienter som har erfart positive helseeffekter av alternativ behandling, deres forhold til det offentlige helsevesenet og hvordan de og deres leger vurderer risiko ved bruk av alternativ og skolemedisinsk behandling. 31 pasienter og 12 leger er dybdeintervjuet.

Resultater
Pasientene er aktive og refleksive grensevandrere mellom det alternative behandlingsfeltet og det offentlige helsevesenet. I denne posisjonen utfordrer de konvensjonell biomedisinsk tenkning rundt sykdom, behandling og pasientens posisjon i møtet med det offentlige helsevesenet.

Positive helseeffekter ved bruk av alternativ behandling forklarer opplevde positive helseeffekter med individuelle behandlingspakker som de har kommet frem til basert på medisinsk kunnskap, alternative behandleres kunnskap og egne kroppslige erfaringer. Det aller viktigste elementet i tilfriskningen de har opplevd mener de er deres egen aktive innsats for å bedre både helsen og livssituasjonen generelt. Pasientenes erfaring er at mange alternative behandlingsformer og alternative behandlere rommer mulighet for en slik egeninnsats, mens pasientene ofte er misfornøyde med kommunikasjon, behandlingstilbud og beslutningsprosesser innenfor det offentlige helsevesenet.

Legers og pasienters forståelse av risiko tilknyttet bruk av alternativ behandling og skolemedisin: studien viser videre at mens pasientene betrakter alternativ behandling som ufarlig og bivirkninger av konvensjonell behandling som mulige helserisikoer, mener legene at konvensjonell behandling er trygg og alternative behandlingsformer potensielt skadelige.

Disse svært forskjellige oppfatningene av risiko påvirker ofte kommunikasjonen mellom leger og brukere av alternativ behandling i negativ retning. Både brukere og leger er enige om at det vil være nyttig med mer tilgjengelig vitenskapelig kunnskap om eventuelle risikoer tilknyttet bruk av alternativ behandling. De fleste pasientene ønsker å kombinere konvensjonell og alternativ behandling og leter aktivt etter leger som viser åpenhet og respekt i kommunikasjonen, også i situasjoner der legene uttrykker skepsis til pasientenes behandlingsvalg.

Funnene viser en aktiv helsetjenestebruker som baserer sine behandlingsvalg både på egen og andres erfaringsbaserte kunnskap og medisinsk kunnskap. Denne helsetjenestebrukeren utfordrer det offentlige helsevesenets kunnskapssyn og forventninger til pasientene, og synliggjør behovet for fokus på pasientsikkerhet i alternativ behandling.

Viktige spørsmål for fremtiden er hvordan det offentlige helsevesenet skal forholde seg til aktive pasienter og brukere av alternativ behandling, og om slike pasienter bidrar til å endre det offentlige helsevesenet fra innsiden.

Om forfatteren
Anita Salamonsen er sosiolog og arbeider som seniorforsker ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin), Institutt for samfunnsmedisin, UiT – Norges arktiske universitet. Hun er i sin forskning særlig opptatt av pasientposisjoner i velferdsstaten, brukermedvirkning, lege-pasient kommunikasjon, kunnskapssystemer, kroppserfaringer, tillit, risiko og pasientsikkerhet. Les mer om pasienters egne erfaringer og Salamonsens forskning i boken Alternative veier. Pasienter med eksepsjonelle sykdomsforløp, Gyldendal Akademisk forlag (2012).