Australske myndigheter med omstridt rapport om homøopati

Til tross for bekymringer reist under offentlig høring, har Australias helsemyndigheter (NHMRC) publisert en rapport som stiller homøopati i et svært negativt lys. I den forbindelse kan det være på sin plass å lese hva Homeopathic Research Institute (HRI) sier om saken.

Marina Szöges, redaktør for Dagens Homeopati, har oversatt et utdrag av HRIs omtale av rapporten:

Homeopathic Research Institute (HRI) ønsker grundig forskning på homøopati velkommen. Bare studier utført med passende vitenskapelige metoder kan produsere meningsfulle resultater. HRI beklager at studien fra de australske helsemyndigheter (NHMRC), ikke oppfyller denne standarden. HRI mener at NHMRC har unnlatt å gi homøopati et rettferdig bilde.

HRI bemerker også at selv om det ble reist bekymringer under den offentlige høringen da utkastet ble gjennomgått, har NHMRC ikke endret unøyaktigheter i rapporten.

Årsaken til de feilaktige konklusjonene er hovedsakelig fordi de har blandet sammen ulike typer av homøopatisk behandling. HRI forklarer hvordan NHMRC har gått frem:

Spørsmålsstilling: "Er homøopati effektiv for sykdom X?" Ja, en studie viser at homøopati fungerer for sykdom X. Men så har NHMRC klart å benekte dette ved hjelp av en annen studie, en studie av den samme sykdommen X, men med et negativt resultat og en annen homøopatisk metode.

HRI mener at dette er en bisarr måte å evaluere vitenskapelige bevis på, og noe som har aldri blitt gjort før.

Innen skolemedisinsk forskning ville spørsmålet være:

"Er behandling Y effektiv for sykdom X?". Spørsmålet ville absolutt ikke være: "Er konvensjonell medisin effektiv for sykdom X?" og så basere svaret på en kombinasjon av av alle legemiddelundersøkelsers resultater. Noen behandlinger fungerer, andre ikke. Hele poenget med medisinsk forskning er å fastslå hvilke behandlinger som er nyttige og hvilke som er uten verdi. Det er ikke annerledes innen homøopatien.

Når man i rapporten i tillegg har utelatt noen av de beste studiene på virkningen av homøopati ved viktige kliniske tilstander, blir det enda mer forståelig at man har lykkes med å komme frem til et såpass negativt resultat. Noen eksempler:

Jacobs et al meta-analyse på homøopatisk behandling av barnediaré i 2003, N = 242 i placebokontrollerte studier, p-verdi = 0,008. Denne meta-analysen var utelatt... hvorfor?

Wiesenauer & Lüdtke gjennomførte en meta-analyse i behandlingen av høysnue i 1996, N = 752 i placebokontrollerte RCT, p-verdi <0,0001. Denne meta-analysen ble ekskludert. Igjen, hvorfor?

Schneider et al gjennomførte en meta-analyse av homøopati og sammenlignet med standardbehandling for behandling av svimmelhet, N = 1388, som viste homøopatiens fortreffelighet. Hvorfor ble den utelatt?

En Cochrane-oversikt fra Mathie et al for behandling av influensa i favør av homøopati (N = 1259, placebo RCT, p = 0,001) ble ignorert på grunn av en eventuell partiskhet i de underliggende studiene.

NHMRC må også rettferdiggjøre sin bruk av deltakere N = 150 som en grense mellom pålitelige og upålitelige eksperimenter, og de må i aller høyeste grad forklare hvorfor et studies størrelse i det hele tatt er relevant, så lenge resultatene er statistisk signifikante.

I tillegg kan HRI heller ikke se hvordan det kan forsvares å unnlate å ta med en ekspert på homøopati i NHMRC studienemnd. En ekspert på homøopati ville potensielt ha kunnet forhindret mange av de spørsmål som er reist her og ville definitivt ha beroliget publikum i forhold til eventuelle påstander om partiskhet i NHMRC.

HRI merker seg også at konklusjonene fra NHMRCs rapport ikke samsvarer med konklusjonene fra den nylige og omfattende meta-analysen av randomiserte kontrollerte studier (RCT) på homøopati, utført av Mathie og medarbeidere, som konkluderer at homøopati har effekt.

HRI bestrider ikke det faktum at det finnes få positive studier av høy kvalitet innen homøopati, og at de som finnes, trenger å bli replikert. HRI stiller allikevel spørsmål ved at NHMRC har unnlatt å nevne disse studiene som lovende studier som burde bli gjentatt.

HRI mener at til tross for mange penger og stor innsats, har NHMRC sviktet både i forhold til prosess og forskningsmetodikk og i forhold til rettferdig bevisvurdering.

Marina Szöges' resyme: