
Biofysiske metodar er eit nytt kapittel innan medisinsk behandling
Mikhail Bazanov er fødd og oppvakse i Novosibirsk i Russland. Han fekk si medisinske utdanning her og på det militærmedisinske fakultetet ved universitetet i Tomsk. Han arbeidde etterpå som revmatolog og kardiolog ved ulike helseinstitusjonar. Bazanov er lege og naturterapeut MNNH.
Allereie på 80-talet blei interessa vakt for å sameina si skulemedisinske utdanning med prinsipp frå austleg medisin – og moderne datateknologi. I perestrojkaperioden i Sovjetunionen hamna han i Dei sameinte arabiske emirata, der han opna ein privat klinikk saman med sin kollega Valerij Kutsjerouk.
I byrjinga av 1990-åra blei han invitert til Norge av ei gruppe interesserte pasientar. Frå 1995 til 1998 praktiserte dei ved Grini-klinikken «Surface Science» på Østerås og i 1999 etablerte dei ein felles praksis på Majorstuen. I 2006 etablerte Mikhail Bazanov sin eigen praksis, VitaGeo klinikken, der han har spesialisert seg på bruk av vakuumterapi.
Vakuumterapi
Du har ein skulemedisinsk utdanning både innan militærmedisin, kardiologi og revmatologi. Ein skulle tru at ei slik omfattande utdanning gav gode nok reiskap for både eit vitskapleg fundament og behandling. Likevel har du i dei siste åra mest utelukkande brukt kopping/vakuumterapi som behandlingsmåte. Kvifor?
- Vakuumterapi er en biofysisk måte å påvirke den menneskelige organismen på. I de aller fleste behandlingsmetoder som skolemedisinen bruker i dag, er det snakk om biokjemisk påvirkning som er vanskelig å
kontrollere.
- Biofysisk metode er et nytt kapittel innen medisinsk behandling. Ved å påvirke kroppens overflate som har en todimensjonal struktur, kan man påvirke kroppens tredimensjonale indre struktur. Dette er et prinsipielt poeng som på et vitenskapelig grunnlag er beskrevet i min bok Mot strømmen – en «vrien» leges notater. Derfor bruker jeg min vitenskapelige bakgrunn fra forskning i vakuumterapien.
Har biofysisk metode større plass innan austeuropeisk/russisk medisin enn i dei vestlege landa?
- Ja, det har det. Allerede på 1800-tallet var behandlingsmetoder som i dag inngår i den såkalte «alternative medisinen», i hyppig bruk av legene i Russland og andre europeiske land. I Russland har behandlingsmetoder som er basert på refleksologi en stor plass i skolemedisin også i dag. I stor grad på grunn av Dr. Ivan Pavlovs lære om sentralnervesystemet. Han var den første russeren som fikk Nobelpris i medisin og fysiologi i 1904. Hans skole spilte en stor rolle i utviklingen av refleksologiske, det vil si biofysiske metoder innen medisin, ikke bare i Russland, men også i Vesten. Likevel var de undervurdert i vestlig medisin hvor utviklingen mer gikk i retning biokjemisk medisin. Nå er akupressur, akupunktur og andre behandlingsmetoder som baserer seg på refleksologien en del av fysioterapien som foreskrives av fysioterapeuter. De har høy medisinsk utdanning i Russland og jobber ved alle legekontorene (poliklinikk), akkurat som alle andre leger.
Du er påpasseleg med å bruka nemninga vakuumterapi, og ikkje kopping.
- Ordet «kopping» er urgammelt og betyr rett og slett «å sette kopper» på kroppen. I dag er det ofte et elektrisk apparat med gummikopper som settes for eksempel på ryggen av en pasient eller glasskopper med belg som brukes for å massere spente områder på kroppen. Min behandlingsmetode går først ut på å kartlegge hvor i kroppen muskelspenningen ligger, og det gjør jeg med et termografkamera som gir en god indikasjon på hva pasientens problemer og plager er. Kun etter at termografisk bilde av pasienten er gjort og kartlagt, setter jeg i gang vakuumbehandlingen etter et bestemt skjema. Jeg tror at ordet «terapi» forutsetter at det er et system i behandlingen.
Kor utbredt er denne behandlingsforma i landet du kjem frå – Russland?
- Kopping i Russland har en lang tradisjon, men det var stort sett snakk om «å sette kopper» på kroppen eller massere med kopp uten å ta hensyn til den unike tilstand hos hver pasient. Det er ganske utbredt også i dag
hos alternative behandlere.

Termografikameraet blir brukt som diagnostisk verktøy og grunnlag for vakuumterapien. Foto: John Petter Lindeland/NNH
Termografi
Du nemner termografi. Kva er det, og korleis fungerer dette i høve diagnose og behandlingsstrategi?
- Et termografkamera registrerer infrarød stråling fra kroppens overflate. Faktisk foregår utstrålingen fra kapillærenes overflatelag. Kapillærenes tilstand avhenger direkte av de indre organenes tilstand og den overføres til disse kapillærene på huden gjennom reflektormekanismene. Hos mennesket deltar ethvert organ alltid i organismens varmeregulering og opprettholdelsen av organismens temperaturbalanse. Varmeutvekslingen foregår gjennom de samme kapillærene, og hvis organene fungerer balansert, er det termografiske bildet symmetrisk. Men hvis organenes arbeid forstyrres, for eksempel av en betennelsesprosess, må organismen føre den overskytende varmeenergien ut til miljøet utenfor, og det foregår gjennom kapillærsonen på hudens overflate som en direkte projeksjon av disse organene. Det fører i sin tur til at symmetrien i det termografiske bildet forstyrres. Det termografiske bildet er en gjenspeiling av hvor intensivt blodomløpet i menneskekroppen er.
- På denne måten blir vurderingen av blodomløpet gjennom kapillærene konkret og nøyaktig.
- Dette har diagnostisk verdi for vurderingen av den funksjonelle forstyrrelsen i organismen og gjør det mulig å øve omvendt innvirkning på organismen gjennom hudens kapillærer.
Verknadsmekanisme
Korleis forklarar du verknadssmekanismen når det gjeld vakuumterapi?
- Som et resultat av vakuumpåvirkningen av hudoverflaten oppstår det mikroskopiske blodutredelser fra kapillærene på denne overflaten. Avfallsproduktene i væsken som da utsondres, irriterer nervereseptorene i de tilsvarende påvirkningssonene, og dette overføres reflektorisk til de indre organene som tilsvarer disse sonene. Det gjør at det åpnes flere kapillærer i disse organene og at det her vokser frem nye, unge kapillærer, som erstatter de som går tapt under den prosessen.
- Denne mekanismen ble strålende beskrevet av August Steenberg Krogh i begynnelsen av 1920-årene. Krogh ble tildelt Nobelprisen i medisin i 1920 for sin beskrivelse av den kapillær-motoriske mekanismen som står under kontroll av det sentrale nervesystemet.
- Under mitt arbeid med vakuumterapi oppdaget jeg hans verker som et bevis for forbindelsen mellom de indre organene og hudsonene. Det er svært beklagelig at disse verkene er blitt liggende i bibliotekene i nesten et århundre, og selv i dag kjenner det medisinske fellesskapet lite eller praktisk talt ingenting til disse fremragende verkene og står ennå fjernt fra en praktisk anvendelse av dem.
I boka di Mot strømmen – en «vrien» leges notater – kjem du inn på det du kallar fraktalprinsippet. Eit anna ord du også brukar er holografi. Du nemner at dette er tankar som har mange kjelder, blant anna i austleg filosofi – og som har blitt brukt som teoriar innan alternativ medisin. I boka hevdar du at ingen har vist korleis dette kan brukast i praksis.
- Holografi og fraktal har felles prinsipper. Enhver del av et hologram gjengir fullstendig bilde av hele hologrammet. Ingen har brukt dette prinsippet i medisinen. Den matematiske modellen som er beskrevet i min bok har både egenskaper av hologram og fraktal avhengig av måten å analysere dem på. Hovedprinsippene som den matematiske
modellen av den menneskelige organismen (biologiske systemer) er basert på, gir mulighet til å bruke dem i behandlingen med en høy matematisk nøyaktighet. Som resultat blir behandlingen bestemt og forutsigbar.
Form og eigenskap
Du skriv også i boka at du alltid har interessert deg for einskapen mellom den levande organismens struktur og funksjon – eller form og eigenskap. Kva nytte vil ein slik kunnskap ha i samband med behandling?
- Ja, samsvar mellom form og innhold er et filosofisk begrep og er gjeldende ikke bare i kunst og litteratur, men også i medisin. Innholdet er i sitt vesen en funksjon av formen, og funksjonen kan ikke skilles fra formen. På grunn av den matematiske beskrivelsen av organismens struktur kan man få visualisering av funksjonen på denne strukturen. Det gir igjen mulighet til en gjennomtenkt, målrettet og nøyaktig påvirkning på denne strukturen med helbredelse som mål.
Etablert medisin og naturmedisin/alternativ behandling
Det er mykje kniving og debatt mellom offisiell etablert medisin og naturmedisin/alternativ behandling. Kva er ditt inntrykk av debatten, og korleis kan me i framtida byggja bru mellom desse tilsynelatande motstridande oppfatningane?
- Ingen av de stridende partene har så langt lagt frem et eneste vitenskapelig argument og langt mindre noen teori, som kan forklare fenomenene innen den alternative medisinen. Derfor kan man i en viss grad si at anklagene mot den alternative medisinen er berettiget. Men å bygge en bro mellom de to medisinene kan bare gjøres under forutsetning av at de bygger på de samme vitenskapelige lovene og har en likeverdig vitenskapelig forklaring. Da vil det ikke lenger være nødvendig å snakke om sameksistens mellom de to medisinene. Man vil i stedet bare diskutere forskjellige behandlingsmetoder, som den biofysiske, den biokjemiske og andre.
- I min bok foreslår jeg en vitenskapelig teori bygd på prinsipper som forklarer de funksjonelle mekanismene for de metodene som brukes innen alternativ behandling og som kan danne grunnlaget for byggingen av nettopp en slik bro mellom den offisielle og den alternative medisinen.
Politikk
Til slutt litt politikk. Det er i dag ny spenning mellom Russland og dei vestlege allierte. Kva trur du er grunnlaget for denne spenninga, og kva råd har du til norske politikarar i denne samanhengen?
- Jeg har allerede bodd i Norge i over 20 år og finner det vanskelig å analysere de dypereliggende årsakene til det som nå foregår i Russland. Men jeg mener at mye i politikken skyldes for store ambisjoner og manglende vilje til å handle ut fra sunn fornuft. Etter mitt syn er hovedproblemet at kommunikasjonen mellom befolkningen og politikerne er meget svak. Det foregår praktisk talt ingen korreksjon av tilstanden i staten som er analog med en korreksjon av tilstanden i den menneskelige organismen, og det kan kalles en sykdom, ikke i organismen, men
i samfunnet.