Øyvind Solum er førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Akershus ved høstens stortingsvalg. Om velgerne vil, kan han da bli en stortingspolitiker med mer kjennskap til miljøet av alternative behandlere og naturmedisinere enn noen annen.

– I årene som har gått har det kommet en rekke nye terapeutforeninger som setter langt høyere faglige krav enn de gjorde i  starten. Mange av disse har gått sammen i større forbund, noe som gjør det enklere for publikum å orientere seg, og det er  viktig for å legge et grunnlag for at noen tilbud i større grad kan inngå i det offentlige helsevesen. Mange av skolene har undervisning på et langt høyere nivå i dag enn for en del år siden. Dette er nok en forutsetning om vi skal håpe på et bedre  integrert helsevesen totalt sett, hvor mye av det som i dag regnes som alternativt, er en del. Det kan være liten tvil om at de  fleste såkalte vanlige folk ikke ønsker seg en verden hvor man søker vanlig legekunnskap i noen tilfelle og alternative metoder i andre situasjoner, men et samarbeid mellom disse, slik at man kan få større tillit til rådene som gis. Det betyr at  det er ønskelig med et tillitsfullt samarbeid mellom leger, helseinstitusjoner, pasienter, pårørende, pasientorganisasjoner og  seriøse retninger innen naturmedisin.

– Nei, det ville kunne føre til at det ble umulig å prøve ut nye terapiformer og at mange nye impulser og potensielt effektive  behandlingsformer ville bli hindret. I tillegg vil det alltid være noen som av ulike grunner ikke ønsker å være medlem i behandlerorganisasjoner, samtidig som de kan være gode utøvere.

- En del typer terapitilbud forutsetter ikke nødvendigvis at behandleren har omfattende utdannelse, så lenge vedkommende  heller ikke kommer med urealistiske påstander om effekt. Men selv om det kan være sunt for mangfoldet og for nyskaping at  ikke alt er regulert for strengt, er det gunstig at det finnes miljøer hvor man strekker seg etter målbare kriterier og hvor det finnes godkjenningsordninger og fagutvikling, slik at det kan være grunn til å håpe at man etter ti år vet mer om hva som  fungerer og hva som ikke fungerer. Generelt vil jeg si at det har skjedd en rivende utvikling innen mange retninger av  alternativ behandling i Norge siden 80- og 90-tallet.

– Jeg vil egentlig ikke si det. På mange måter er det også en klar kontinuitet. For meg har holistisk filosofi alltid innebåret å  se kropp, psyke, ånd og vårt miljø i sammenheng – så langt vi klarer. Naturmedisin og annen alternativ behandling handler om å finne mer naturlige remedier og metoder for bli frisk og for å holde seg frisk. I det ligger det en tillit både til naturen og til  at det i oss mennesker finnes mekanismer som kan bevege seg mot helhet og helse, selv om vi saktens kan trenge litt støtte  iblant. I mye av den alternative filosofien er det en erkjennelse av at helse forutsetter at vi er i balanse med jorden og samfunnet rundt oss, og at vi bør se på disse andre faktorene for å bli frisk. Etter hvert som matproduksjonen blir mer og mer industriell og kjemisk basert og mye av samfunnet fjerner seg fra våre mer naturlige rytmer, er det ikke rart at mange av oss kan slite med helsen og at mange mer eller mindre kroniske plager brer om seg.

- Det blir urealistisk å forvente at vi alene kan unngå plager, siden mye av det kommer av kollektive forhold som vi som individ vanskelig kan unngå å bli preget av. For meg er det naturlig å fokusere på samfunnsmessige forhold, slik vi gjør i De  Grønne. Om vi klarer å snu en del av dagens destruktive utvikling og løfte frem mer økologisk og helhetlig tenkning også på et samfunnsmessig nivå, vil det ha stor betydning for hver og en av oss.