Lyset er sammen med vann grunnleggende for liv gjennom plantenes omdanning av lys til stoff i fotosyntesen. Kanskje det er derfor vi fryder oss slik over det friske, grønne vårløvet og lys- og skyggespillet i skogen? Det lille barnet vender seg fra første øyeblikk mot lyset. Det burde umiddelbart vekke vår bevissthet rundt lyskvaliteten vi omgir både barnet og oss selv med.

Lys er et vidt begrep . Vi kan måle det i bølger og partikler, slik at vi etter hvert har fått et spennende forskningsmateriale rundt biofotonene, de minste lyspartiklene. I dag vet vi at all materie utstråler lys og at dette lyset har ulik kvalitet alt etter organismens tilstand. Sola og levende celler utstråler harmonisk ordnet, såkalt polarisert, koherent lys. Det betyr at det har en harmonisk, ensrettet bølge, og at partiklene er komprimert på en måte som gjør at de kan bære store mengder informasjon. Jo sunnere organismen er, desto mer harmonisk er lyset den utstråler. Levende organismer reagerer også på hverandres lysutstråling, selv om dette stort sett skjer ubevisst. I språket finner vi en gjenklang av denne innsikten når vi snakker om at et menneske stråler av glede, eller at vi sender hverandre et varmt blikk.

Har du hørt lyden av lys?
Det er bare sollys og lyset fra levende celler som er naturlig koherent. Vi benytter koherent, polarisert lys i laserteknologi, – som vi blant annet kjenner fra CD-spilleren. Det er lyset som overfører informasjonen som gjør at vi kan høre musikk fra en CD. Vanlig lys som vi omgir oss med er ikke laserlys, men lys fra lyspærer i ulike kvaliteter; glødepærer, halogenpærer, LED-pærer og lysstoffrør/kompaktlysstoffrør (”energisparepærer”). Ny medisinsk viten indikerer at vi må sette sterkere fokus på lyskvalitet. All medisinsk forskning viser at dette er av stor betydning for vår helse.

Uavhengig av forskningen kan vi,  hvis vi kjenner etter, oppleve kvaliteten i våre ulike lyskilder. Offentlige myndigheter er mest fokusert på LUX-verdier og energiforbruk, altså lysstyrke og strømforbruk. Som forbrukere er vi også opptatt av lysets temperatur eller farge; vi ønsker oss «mykt» lys til intim belysning og sterkere, hvitere lys når vi arbeider. De mer bevisste ønsker også lys uten helsebelastninger. La oss ta en titt på de viktigste faktorene som avgjør hvilke lyskilder vi bør velge.

Fargespekteret
Sola gir optimalt lys med jevnt, harmonisk fargespekter. I sollyset er regnbuen fordelt uten brudd. Det ser vi i lysrefleksen fra et krystallprisme i vinduet. Fargespekteret i lyset handler om hvordan fargene er fordelt i lyset, noe som er avgjørende for dannelsen av melatonin. Blått lys holder oss våkne og signaliserer at det er dag. Gul-orange lys varsler at det er natt. Utsetter vi oss for blått lys om kvelden, vil dannelsen av melatonin ikke bare forsinkes, men reduseres gjennom hele natten.

Glødelampa gir det lyset som ligner regnbuen mest. Nummer to er halogenpærene. Disse forstyrrer ikke dannelsen av melatonin. Lysstoffrør/sparepærer og TV- og dataskjermer har overvekt av det blå lyset og et særdeles ujevnt fargespekter. De har svært negativ virkning på melatonindannelse og søvnkvalitet. LED-pærene har ulik kvalitet. De vanligste har overvekt av grønt lysspekter (dannet av barium) og store ujevnheter.

Flimmer
Den viktigste faktoren i spørsmålet om lyskvalitet er graden av flimmer. Glødepærer og halogenpærer gir svært lite flimmer; de lyser med et jevnt, rolig lys til forskjell fra lysstoffrør og energisparepærer. Ikke bare øynene, men hele sirkulasjons- og nervesystemet og dermed alle kroppens organer blir påvirket av flimmerets stressvirkning, noe som foregår ubevisst. Flimrende lys kan utløse epileptiske anfall. Flimmervirkningen i LED-pærene er ulik, men gjennomgående mindre enn i lysstoffrør.

Temperatur
Lystemperaturen måles i Kelvin (K) og sier noe om fargen og lysstyrken. Når vi snakker om «varmt lys», tenker vi gjerne på et mildt, gyllenfarget lys, mens et lys med høy Kelvin verdi, altså høy temperatur, har et kraftig, hvitt lys med god fargegjengivelse. Glødepæra og de fleste LED-lamper har 2700 K. Med 5700 K nærmer vi oss dagslyskvalitet og en høyere temperatur og varmeutvikling. En utfordring for LED-pærer med høyere K-verdi er derfor avkjølingen av lyspærene.

Bio-lys, Pure-Z-LED ®
Det er utviklet en ny generasjon LED-pærer, såkalt bio-lys eller PURE_Z_LED ®. Disse tilfredsstiller alle krav til lys- og fargekvalitet på alle måter. De finnes også i 2700 K (sml. glødepære) for hjemmebruk og i 5700 K (sollys) for kontorlandskap. Ulempen er at de ikke kan dimmes, og dette er valgt fordi en da unngår e-smog. LED-pærer kommer best ut i energiforbruk.

Elektrosmog
Alle elektriske apparater omgis av elektromagnetiske felt. De danner også ulik grad av forurensning i strømnettet, såkalt skitten strøm. Dette er en lite påaktet, men viktig faktor. Lamper og lyspærer danner elektrosmog (e-smog) i ulik grad, alt etter kvaliteten på lampene. E-smog er halogenpærenes ulempe. «Klumpfoten » på lampa eller ledningen gir høye e- mog verdier. Lysstoffrør og energisparepærer er verstingene.

De danner skitten strøm som sprer seg i strømnettet i hele huset. I finmekanisk industri brukes filter for å fjerne slik strøm for ikke å skade maskinene. At vi mennesker også er finjusterte vesener er undervurdert, og forskning viser at skitten strøm (transienter) har sterk innvirkning på helsen målt i sykefravær og rapporterte fysiske ubehag (f.eks. hodepine, forkjølelse i dobbeltblindtester), og psykisk i form av konsentrasjonsproblemer og økt grad av aggresjon og konfliktnivå. Det viktig å vurdere bruken av lysstoffrør i skoler,  barnehager og kontorlandskap.

Kvikksølv og andre giftstoffer
Inni lyspærene er det ulike gasser og metaller. Mange er klar over problematikken med kvikksølv i sparepærer og lysstoffrør. Dette medfører en kraftig miljøslagside som ikke kan oppveies av lavere energiforbruk. I tillegg har alle substanser spesielle frekvenser som avleses i lyset. Når kroppen avleser kvikksølvfrekvensen i lyset fra energisparepærer og lysstoffrør, vil det aktivere kvikksølvet i kroppen som «svarer» på impulsen. Dette kan utløses symptomer på kvikksølvbelastning hos dem som er belastet med kvikksølv. I tillegg vet vi at e-smog og kvikksølv har en ubehagelig synergieffekt hos mennesker som f.eks. har kroniske infeksjoner. Behandling av disse vil derfor lykkes bedre når man tar hensyn til disse miljøfaktorene og sørger for god avgiftning.

Sollyset er avgjørende for vår helse sammen med en rytmisk veksling mellom lys og mørke. Tar vi lyset med oss inn i vinternatten bør vi unngå lysstoffrør og sparepærer, bruke glødepærer eller halogen eller høykvalitets-LED (foreløpig bare Pure-Z-LED).

Godt lys er altså mer enn lysstyrke, det handler om livskvalitet og helse. Det fortjener det lille barnet, det fortjener syke, friske, unge og gamle. Det er rett og slett livsviktig, – for alle.

Litteratur:

• Se f.eks. Dominik F. Rolle; Elektrosmog, München 2006
• En rekke studier utført av Magda Havas, f.eks. http://www.magdahavas.org/wordpress/wp-content/uploads/2009/10/08_Havas_CFL_SCENIHR.pdf og Havas, M., M. Illiatovitch, and C. Proctor. 2004. Teacher and student response to the removal of dirty electricity by the Graham/Stetzer filter at Willow Wood School in Toronto, Canada. Biological Effects of EMFs, 3rd International Workshop, Kos, Greece, 4-8 October, 2004, pp. 311-317
• John N. Ott; Health and Light: The extraordinary Study that Shows How light Affects Your Health and emotional well being; York UK, Ariel Press, 2000 
• Jacob Liberman; Light: Medicine of the Future: How We Can Use It to Heal Ourselves; Santa Fe, 1991
• Richard Hobday; The Light Revolution: Health, Architecture, and the Sun; Findhorn Press, 2006 
• Karl Ryberg; Living Light, Göteborg, 2010 
• Wolfgang Maes; Stress durch Strom und Strahlung, Neubeuern DE, 2005