Like før jul i 2015 inviterte NAFKAM de alternative behandlerne til å delta i en undersøkelse. Det ble blant annet stilt spørsmål om behandlingstyper, utdannelse og arbeidstid. Kun 10 % svarte.

 - Dette er for lite til å si noe særlig som er representativt for bransjen, sier NAFKAM-direktør, Vinjar Fønnebø.

- Som nasjonalt og internasjonalt forskningssenter trenger vi essensielle nøkkelopplysninger om bransjen og status på feltet i Norge. Gjennom forskningen skal vi produsere fakta og informasjon til befolkningen og helsemyndighetene om alternativ behandling. Da forventes det selvfølgelig at vi har kjennskap til bransjen vi skal undersøke, sier Fønnebø.

- 40 prosent av nordmenn bruker alternativ behandling. Dette er ikke et marginalt felt. I dag finnes det svært få krav til de som gir helsebehandling uten å være helsepersonell. Vi ønsker større forutsigbarhet for brukerne av alternativ behandling, og ikke minst at de, basert på informasjon, skal kunne ta tryggere valg.- Helsemyndighetene har et selvfølgelig behov for kunnskap. De skal drive politikkutvikling og regulere en bransje man stort sett bare har hatt antakelser om. Hvordan skal de forholde seg til en bransje man ikke har oversikt over?

- Også for bransjen selv er kunnskapsmangelen problematisk. Flere forbund driver fagutviklingsarbeid, hvor de setter fagstandarder og krav til etiske retningslinjer, økonomisk ryddighet, forsikringer osv. Samtidig finnes det mange som yter alternativ behandling uten å være medlem av et forbund, og dermed ikke trenger å forholde seg til disse kravene. For utøvere som jobber for å øke profesjonaliteten og troverdigheten til sin behandlingsform, oppleves det nok som problematisk at alle blir puttet i samme sekkepost.

- På NAKFAM vil vi gjøre flere behandlerundersøkelse, sier Fønnebø. – Signalene fra de organiserte behandlerne er at de trenger slik kunnskap i sitt utviklingsarbeid, så vi håper og tror flere vil svare om de får anledning igjen.