Er det sant at vi ikke liker å bli lurt?
Visste du at det var ambassadøren Jean Nicot som brakte frø av tobakksplanten til Frankrike, og at det var botanikeren Carl von Linné som fant på navnet Nikotiana? Slik gikk det til at det bioaktive alkaloidet i planten fikk navnet nikotin. Nikotinets historie viser med hvilken kynisme en industri er villig til å verve nye brukere til tross for påviste skadevirkninger.
Artsnavnet tabacum mener man er den opprinnelige betegnelsen på pipe, som ble brukt til å røyke bladene. Trolig har tobakksplanten vært brukt som medisinplante i Syd- og Mellom-Amerika så langt tilbake som 6000 år før Kristus. Francis Drake brakte indianske piper fra Amerika til England i 1586.
Sir Walter Raleigh introduserte røyking ved det engelske hoff, slik at røyking ble en «nødvendighet» for en gentleman på 1700-tallet. Newton, Swift, Milton, Keats og Dickens var ivrige røykere. Tobakksreklamen tviholdt på det moteriktige bildet av røyking inn i 1960-årene. I USA het det i reklamen at «røyking er sosialt akseptabelt og ønskelig, mandig, og en nødvendig del av et fullverdig liv».
Men motstanden mot bruk av tobakk i form av røyking, tygging og snusing har vært aktiv. Kong James den første hevdet at dette er: «a custom loathsome to the eye, hateful to the nose, harmful to the brain and dangerous to the lungs».
Det har ikke manglet advarsler opp gjennom tidene. Likevel øker antall røykere på verdensbasis og vil trolig fortsatt øke fra dagens 1,1 milliarder til 1,6 milliarder i 2025. Nikotin er kjemisk sett en meget sterk nervegift som planten bruker for å beskytte seg mot å bli spist av dyr og insekter. Hos Nicotinia Sylvestris dannes et hormon, jasmon, når planten skades, og dette medfører økt produksjonen av nikotin. For en voksen person er 60 mg en dødelig dose, det betyr at en dråpe tilsvarende 0,15 ml er mer enn nok til å ta livet av to mennesker. En vanlig sigarett inneholder ca 8–10 mg nikotin, men mesteparten omdannes ved høy temperatur. 20 sigaretter vi normalt gi røykeren 20–40 mg nikotin.
Det er påvist mer enn 4 500 ulike forbindelser i sigarettrøyk. Ett av dem er benz(@)pyrene (B@P) som kan binde seg til DNA og er en kjent kreftfremkaller. Tobakk inneholder bly som har en halveringstid på 22 år og går over til polonium som sender ut @-stråling og har en halveringstid på 138 dager. Flimmerhårene frakter partikler som følger med innåndingen til bestemte steder i bronkiene. Disse utsettes for stråling som kan medføre utvikling av kreft. Og slik kunne jeg fortsette å nevne en lang, lang rekke av tobakkens skadevirkninger, men jeg velger å avslutte med at i land hvor data er tilgjengelige, er sigarettrøyking den viktigste årsak til brann.
Det kan lages sigaretter som er mindre brannfarlige, men tobakksindustrien har ikke villet slippe dem ut på markedet.
Aftenposten skrev 24.02.2004 at bedrifter sparer ca 30 000 kr for hver ansatt som slutter å røyke.
Flere dødsfall er knyttet til nikotin enn til alle narkotiske stoffer til sammen, i følge Arvid Mostad, forfatter av boken «Alt er kjemi, men kjemi er ikke alt». Han avlutter sitt kapittel om nikotin med å sitere den franske poeten Michel de Montaigne: «Mennesket dør vanligvis ikke, de begår selvmord!»
Og hvorfor skriver jeg dette nå, når røyking for lengst er dømt helseskadelig og sykdomsfremkallende? Jeg skriver det som et apropos til innholdet i boka «Folkefiender» som et eksempel på hvordan en behagelig nåtidsvane kan medføre varige langtidsskader - på reklamens makt mot fornuftens.
Nikotinets historie viser også med hvilken kynisme en industri er villig til å verve nye brukere til tross for påviste skadevirkninger. Parabener og silkosaner kan føyes til,- «Because we deserve it» og «Natusan elsker hud».
Forstå det den som kan.
