Terapier i NNH

Terapeutisk eurytmi

Terapeutisk eurytmi er en bevegelsesterapi som benyttes ved akutte, kroniske og degenerative sykdommer, ved profylakse og i rehabiliteringssituasjoner. Terapeutisk eurytmi hører til terapimetodene innenfor antroposofisk medisin og har gjennom årene fått stadig større utbredelse og anvendelse. I dag blir terapeutisk eurytmi brukt på ulike medisinske fagområder og i mangfoldige terapeutiske sammenhenger: på sykehus, i omsorgsarbeid, som del av rehabilitering, i steinerskoler, i arbeidslivet, og av eurytmiterapeuter med egen praksis.

Hos det friske mennesket er kreftene på det fysiske, sjelelige og åndelige området i harmonisk samvirke. Sykdom er en forstyrrelse i balansen mellom disse kreftene. Målrettede eurytmiterapeutiske øvelser kan gjenopprette en sunn likevekt. Pasienten kan ved hjelp av en terapeut bidra aktivt i egen helbredelsesprosess.

Grunnelementene for terapeutisk eurytmi er språkets lyder (vokaler og konsonanter) forvandlet til dynamiske og virksomme bevegelser. De terapeutiske eurytmiøvelsene tilpasses hver enkelt pasient.

Terapeutisk eurytmi (helseeurytmi) oppsto i 1921. Terapiformen ble utviklet av Rudolf Steiner (1861-1925) i samarbeid med legen dr. med. Ita Wegman (1876-1943) og andre leger som del av en antroposofisk inspirert medisin. Antroposofisk medisin har i tillegg til skolemedisinen en utvidet menneskeforståelse og bruker også kunstterapier som behandlingsmetoder.

Terapeutisk eurytmi ble utviklet som en selvstendig bevegelsesterapi og bygger på eurytmi som bevegelseskunst. Gjennom rytmiske, vitaliserende bevegelser kan blokkeringer og begrensninger overvinnes.

Bevegelsene utføres sittende, stående eller gående. De virker inn i fysiologiske, psykiske og funksjonelle prosesser i stoffskifte, sirkulasjon, åndedrett og sanseorganer. Bevegelsesprosessene bygger på de dynamiske formene som viser seg i menneskets språkorganer. De terapeutiske eurytmibevegelsene er metamorfoser av lydenes egenbevegelser. Hver vokal og konsonant har en spesiell bevegelsesform, egen kvalitet, som står i samklang med visse organprosesser. I disse prosessene virker den terapeutiske eurytmien oppbyggende, stimulerende eller strukturerende og begrensende. Terapeutisk eurytmi leder de hemmede organprosessene tilbake til sin sunne dynamikk. Ved hjelp av terapeutisk eurytmi kan pasienten, hjulpet av en terapeut, selv aktivt delta i en helbredelsesprosess. Hun eller han kan selv ta ansvar for å forme og styrke sitt eget liv.

Se publiserte forskningsrapporter om eurytmi:

Hva kan jeg vente meg i en behandlingssituasjon med terapeutisk eurytmi?

En behandling med terapeutisk eurytmi begynner med en henvisning av en lege. Legen lager en anamnese og stiller en diagnose etter skolemedisinske prinsipper, og en utvidet diagnose på grunnlag av den antroposofiske medisin. Hvis legen har kunnskap om terapeutisk eurytmi vil han gi et forslag om bestemte øvelser. I tillegg stiller eurytmiterapeuten en bevegelsesdiagnose ut ifra kroppsholdning og bevegelsesmuligheter til pasienten. Her finnes det 4 fenomenologiske trinn til en bevegelsesanalyse: 1. det fysiske, 2. det funksjonelle, 3. den psykiske, 4. intensjonen (bevissthet).  Sammen med diagnosen og henvisning fra legen og terapeutens bevegelsesanalyse og et første ”helhetsinntrykk” av pasienten, vil eurytmiterapeuten lage en terapiplan med et terapimål. Denne planen vil i en behandlingsprosess forandres hvis nødvendig.  Øvelsene i terapeutisk eurytmi virker som medisin. Derfor er legen primærkontakt. Samtalen mellom legen og eurytmiterapeuten (kanskje også flere terapeuter) vedrørende en behandlingsplan, er en viktig del av en begynnende behandlingsprosess.
Handler det mer om en oppbyggende eller harmoniserende pedagogisk-hygienisk eurytmi (med barn), eller om en hygienisk-styrkende eurytmi, eller om profylaktisk eurytmi (Salutogenese), kan en eurytmiterapeut hvis nødvendig også arbeide uten en lege. Terapeutisk eurytmi gjøres på Rudolf Steinerskoler, i landsbyer for psykisk utviklingshemmede mennesker, i omsorgsarbeid, på antroposofiske sykehus og i pleiehjem, i hospits og i egen praksis.
Pasienten veiledes av en terapeut (1 – 2 ganger i uken), og voksne pasienter øver ideelt sett også daglig på egen hånd. Øvelsene er individuelt tilrettelagt. Bevegelsene gjøres stående, gående eller om nødvendig sittende. I visse tilfeller kan det også handle om at terapeuten beveger pasientens armer eller ben og føtter, f.eks. ved lammelser.
En terapienhet med voksne varer normalt 30-45 minutter. Med barn eller veldig syke mennesker blir det ofte kortere, kanskje flere ganger i uken. 6-12 behandlinger utgjør en behandlingssyklus.  Barn i en skolesituasjon kommer som regel til øvelse flere ganger i uken i en 6 ukers periode. Ved utviklingsforstyrrelser eller kroniske sykdommer kan en behandling gå over en lengre periode.

Fagkrav til eurytmiterapeut MNNH eller naturterapeut MNNH med terapeutisk eurytmi som hovedterapiform

Fagkravet til en eurytmiterapeut er en 4-årig bachelorutdanning i eurytmi ved Den norske eurytmihøyskole i Oslo eller tilsvarende skoler i utlandet. I tillegg kommer en 1,5 års fagutdannelse i terapeutisk eurytmi, etter å ha vært yrkesaktiv gjennom en tid og etter en praksisperiode innenfor omsorg og/eller klinisk sykepleie.
Gjennom grunnutdannelsen lærer studenten bevegelseskunsten eurytmi.

Gjennom fagutdannelsen utdannes man til eurytmiterapeut.

I tillegg til de terapeutiske eurytmiøvelsene arbeides det med medisinske, terapeutiske, metodiske og teoretiske aspekter for at terapeutisk eurytmi skal kunne spenne vidt behandlingsmessig sett.

Undervisningen omfatter kurs i sunnhet og helse, embryologi, anatomi, fysiologi, psykologi, patologi, m.m. I Sverige, Tyskland, Sveits, England, Amerika finnes utdanningssteder for terapeutisk eurytmi.

I Sverige, Norge og Tyskland finnes tilbud om et Masterstudium i eurytmi og eurytmiterapi, som 1-årig heltidsstudium (i Tyskland) eller 2- 3-årig deltidsstudium.

Generelt om NNH-terapeuters behandlingstilbud

Ein godkjent NNH-terapeut er pålagt i si marknadsføring spesielt å nemna den eller dei terapiformene vedkomande har godkjenning i, slik at pasientar kan være trygge på å få kvalifisert behandling i dei terapiformene som blir nytta - uansett om dette er ein eller fleire. Når det gjeld tilleggsterapiformer som blir nemnt og som NNH ikkje har godkjenning for, har terapeuten ansvar for nødvendig og forsvarleg kompetanse. Dette er også stadfesta i ansvarsforsikringa som kvar einskild terapeut har.

Dei ulike faggruppene eller sentralstyret/landsmøtet i NNH har hovudansvaret for å fastsetja utdanningsnivå i dei ulike faga. Omsynet til at dei fleste integrerar fleire terapifag i sin praksis, har gjort at NNH satsar på å kvalitetssikra solide grunnutdanningar tilpassa ein naturterapeutisk praksis og med gode føresetnadar for vidare spesialisering - jfr. dei ulike fagkrava under terapibeskrivelsane.

Fagkrava i dei allmenndannande faga er i dag på minimum 300 undervisningstimar eller tilsvarande 30 studiepoeng i høgskulesystemet for grunnmedisinske fag (anatomi, fysiologi, patologi osb.), 50 undervisingstimar i Generelle fag (etikk, kommunikasjon osv.) og 110 timar i Naturmedisinsk grunnutdanning.

Hovudmålet med desse allmenndannande faga er å utdanna terapeutar med ein høg etisk standard, gjera dei i stand til å kommunisera med andre fagprofesjonar og utvikla ei kritisk tenking til både seg sjølv, sitt eige fag, etablerte sanningar og nyare forsking/kunnskap. Vidare å skapa ei forståing for hovudprinsippa innan ulike klassiske naturmedisinske system for dermed å tydeleggjera den naturterapeutiske identiteten og komplettera forståinga og utøvinga av dei ulike terapiformene.

NNH har vedtektsfesta etiske regler som medlemma er forplikta til å fylgja.

Organisasjonen har også eit klageorgan/etisk råd som pasientar kan bruka om dei meiner seg feilbehandla i forhold til nemnde regelverk. Terapeutmedlem pliktar å ha oppslag om dette på venterom/kontor.

 

 

© Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Driftes av Getonnet