Om matvareintoleranse og diagnostikk
VG slo sommeren 2015 stort opp under tema «Gransker matintoleranse». Artikkelen dekket mer enn 7 sider. I kjølvannet av denne artikkelen har mange kastet seg på klagekoret om testing av matintoleranse.
- Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer, sier artikkelforfatter og biopat MNNH reg Fride Aasen.
I kjølvannet av VG-oppslaget uttalte blant annet KrF-politiker i Helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad: «Nå må det føres tilsyn, og vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket. Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter.»
Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG: «Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser. Problemet er at disse testene ikke har rot i virkeligheten. For å parafrasere epidemiologen Preben Aavitsland: Epidemien er falsk. Smitten kommer fra internett, og smittekilden er en allianse av alternative klinikker og laboratorier. Med mindre du har fått diagnosen av legen din, er sannsynligheten stor for at du ikke er matintolerant likevel. Varsellampene bør blinke allerede når man ser hvem som tilbyr testene: Akupunktører, homøopater, naturterapeuter, kinesiologer – kjente aktører i alternativfloraen som har gode intensjoner, men det til felles at de ikke er opptatt av dokumentert effekt. I stedet leverer de personlige anekdoter og avanserte begreper som gir håp om bedring, uten eksplisitt å love det».
- Matintoleransebløffen [VG.no 01.07.2015]
Lettere forvirret
Som aktør i denne «alternativfloraen av gode intensjoner» gjennom 30 år, satt jeg med åpen munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var bare undring. Jeg gikk derfor rett til selve testene som den gode journalisten hadde lagt tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da ble jeg ennå mer forvirret og spørsmålet hang i luften: Hvordan er det mulig å skrive dette på grunnlag av disse testene?
Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen har lest testresultatet. Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har gode nok kunnskaper om immunforsvaret vårt og hva en intoleranse er.
Frisk ung jente
Journalisten er en frisk, ung jente som via 3 terapeuter/klinikker tok 3 forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet EU BioTek (30. september 2014, 11. februar 2015 og 12. februar 2015). 96 matvarer ble testet alle 3 ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle fra 1 til 6. Reaksjoner fra 4 til 6 har fargekode rød og indikerer et varsel om intoleranse. Artikkelen kommer med en definisjon om hva en matintoleranse er: «Pr definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse», ifølge fagpersoner ved allergi- og overfølsomhetsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Det syntes jeg er en merkelig definisjon og finner den ikke igjen innen relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor se mer på hva en matintoleranse er.
Hva er matintoleranse?
En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse. Jfr. Funksjonell medisin: Matintoleranse
En allergi vil man straks reagere på, og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser det, uansett om det bare er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering. Jfr. Elsevier: Food allergies and food intolerances
I en artikkel på nettsiden til European Food Information Council kan vi lese blant annet dette om matintoleranse:
«Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component without symptoms.»
Her er det tydelig å lese at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.
Immunreaksjon
For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes – ellers skjer det ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bildet, med sine nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner. Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å skille mellom det som er fremmed for kroppen og dens egne celler. Mat som ikke er brutt ned, oppfattes av immuncellene som «fremmed». Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: «Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss». I og med at en intoleranse er avhengig av fordøyelsen, vil denne reaksjonen kunne forandre seg, grunnet blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen effektivt bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på den samme matvaren som vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å gjøre det vanskelig og finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen. Det vil si at vi har lavere toleranse for en matsort når vi samtidig blir utsatt for andre ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter er altså ikke ute etter å gå med millimetermål når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi reagerer sterkt på, er det dog viktig å ta hensyn til. Jfr. Allergimysteriet løst? [forskning.no 05.11.2005]
Antibiotika og tarm
I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har negativ virkning på fordøyelsen ved blant annet å forandre sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og holder oss friske. Jfr. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen [Apollon 21.08.2014]
Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke. Jfr. Gut patogens: Intestinal microbiota, probiotics and mental health: from Metchnikoff to modern advances: Part II – contemporary contextual research
Det har i den senere tid eksplodert av forskningsstudier om dette tema.
Tilbake til testen som er nevnt i artikkelen:
De tre testene har stor grad av reproduserbarhet. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre – 96 matvarer og over 90 % likhet. Jfr. Her er Maries (21) testresultater [VG.no 01.07.2015]
«Testene har ikke rot i virkeligheten», påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig? Det er litt større forskjell når det gjelder den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe forsker og direktør ved NAFKAM Vinjar Fønnebø bemerker: «Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene», sier Fønnebø. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig uten å komme med noen informativ begrunnelse.
(Red.anm.: Fønnebø har i etterkant sendt oss en begrunnelse.)
I dag står vi overfor en stor trussel forårsaket av vårt offentlige helsevesen, nemlig antibiotikaresistens. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan endre sine egenskaper ved at de raskt får overført gener fra andre bakterier. Jfr. Bakterier - gode kommuniatører [forskning.no 22.11.2005]
Det gjør at antibiotika virker dårligere eller er helt uten effekt, og bakteriene er blitt enda mer patogene (sykdomsfremkallende).
Kritikkverdig
Det som imidlertid er mest kritikkverdig, er det påståtte utsagnet fra terapeuten som sa at journalisten var veldig syk. Testen viser utrolige små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert som alvorlig, og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen slik. Noen få kolonner berører det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor påstanden fra terapeuten, men den rokker ikke ved testens troverdighet som artikkelen og kommentarene viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker, må ha utdanning som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur. Det holder ikke å være soneterapeut/homøopat/akupunktør og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår mye ny forskning innen dette området, er man også nødt til å holde seg à jour. På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det ikke finnes bedre tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester for allergier og intoleranse er et vanskelig tema. Jfr. Matintoleranse - en diagnostisk nøtt [Tidsskriftet - den norske legeforening 29.11.2007]
Derfor burde vi samarbeide og dele kunnskap og erfaring.
Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av matintoleranse. Her burde man gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er det ganske tydelig at journalisten ikke hadde større problemer med matintoleranse. Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke meningsløst.
Leger og politikere som journalisten har fått til å kommentere, virker ikke å ha satt seg tilstrekkelig inn i verken testene som ble gjort eller relevant forskning om temaet, men stoler kun på journalistens utsagn.
Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt ellers i konsultasjonen, som selvfølgelig kan være utslagsgivende for kommentarene).
Vi bør gjøre det vi kan innen vår egen bransje for å utdanne terapeuter med god faglig bakgrunn, til å forstå og vurdere slike tester.
