Myndighetenes påstand om en direkte sammenheng mellom inntak av mettet fett, høyt kolesterol og påfølgende risiko for hjerte– og karsykdom slår sprekker.

Medfører mettet fett egentlig en økt risiko for hjertelidelser? Og bør høyt kolesterol behandles med statiner i den grad det gjøres i dag? Leger, fagfolk og myndigheter er ikke enige med seg selv.

La oss bare starte med å slå fast at alle er enige om at transfett er svært usunt og øker risikoen for hjerte– og karsykdommer. Bruken av transfett er heldigvis betydelig redusert, men kan fortsatt finnes i hurtigmat, bakervarer og margarin blant annet. Mantraet om at det mettede fettet også må fjernes fra kosten for å redusere kolesterolet, har dominert myndighetens kostholdsråd i fire tiår. To store studier “The Framingham heart study” og ”Seven Countries study”, begge over 50 år gamle, la grunnlaget for ”kanoniseringen” av totalkolesterolet som en alvorlig risikofaktor for hjerte– og karsykdommer. Siden den gang har legemiddelindustrien tjent milliarder av dollar på kolesterolsenkende medisiner (statiner).

Overmedisinering?
Lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg, som lenge var kritisk til mettet fett, er en av flere som ikke lenger er enig med Helsedirektoratet om hvordan mettet fett påvirker hjertehelsen. Han viser til at en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig litteratur på mettet fett og hjertehelse viser at mettet fett verken har en positiv eller negativ effekt i forhold til risiko for hjerte– og karsykdom. I en ny artikkel nettopp publisert i The American Journal of Medicine kommer forskerne James E. Dalen og Stephen Devries også til at mettet fett ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer slik som man tidligere har antatt [J. E. Dalen & S. Devries, Diets to Prevent Coronary Heart Disease 1957- 2013: What Have We Learned?, American Journal of Medicine, februar 2014]. Og flere studier peker i samme retning. Myndighetene holder likevel på sitt og anbefaler fortsatt fettfattige kjøtt- og meieriprodukter, samt at totalkolesterolet ikke bør overstige 5 mmol/l.

Det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) publiserte nylig en artikkel av Aseem Malhotra, kardiolog ved Croydon University Hospital i London, der han setter spørsmålstegn ved det han kaller ”demoniseringen” av mettet fett [Saturated fat is not the major issue]. Myndighetenes besettelse av mettet fett og totalkolesterol i blodet har ført til en overmedisinering av millioner av mennesker med statiner, i følge Malhorta.

I England bruker hele 8 millioner mennesker statiner regelmessig, en økning fra 5 millioner for 10 år siden. Selv med 60 millioner foreskrevne statinresepter per år, ser man ikke noen klare utslag på trendene for hjertelidelser og dødeligheten av hjerte– og karsykdommer [British Heart Foundation: Trends in coronary heart disease, 1961-2011], ut over det som skyldes at forbruket av tobakk og transfett har gått ned. Myndighetene mener likevel at høyt kolesterol skal behandles, og bruken av statiner fortsetter å øke. I Norge bruker nå hele 500 000 mennesker statiner, noe som tilsvarer en økning på hele 47 % siden 2004.

Flere bivirkninger
Det er gjort flere studier som tyder på at bivirkningene av statiner er mer omfattende enn tidligere antatt. En fersk studie på hele 150 000 pasienter som brukte statiner, viste hyppig forekomst av flere alvorlige bivirkninger, som muskelsmerter, kramper, mageproblemer, søvnforstyrrelser og hukommelsessvikt [Zhang H, Plutzky J, Skentzos S, Morrison F, Mar P, Shubina M, et al. Discontinuation of statins in routine care settings. Ann Intern Med2013;158:526-34]. Resultatene medførte faktisk i at hele 20 % av deltagerne i studien sluttet å bruke medisinen. Dette står i sterk kontrast til tidligere studier, publisert av legemiddelindustrien selv, der det kun rapporteres om muskelsmerter hos en av 10 000 pasienter.

Studier finansiert av aktører som har enorme egne økonomiske interesser på spill, bør generelt sees på med et svært kritisk blikk.

Selv om det er i alles interesse (kanskje bortsett fra legemiddelindustriens), så finnes det utrolig nok ingen god oversikt over hvor hyppig bivirkninger forekommer blant pasienter i Norge. Man antar at minst 50.000 pasienter som bruker statiner opplever plagsomme bivirkninger. Seniorrådgiver og farmasøyt Kirsten Myhr i Relis Sør-Øst legemiddelinformasjonssenter advarte allerede i en artikkel i Dagens Medisin fra 2011 om at for mange leger overser bivirkningsrisikoen. Hun sier rett ut at de bør være mer oppmerksomme og forsiktige ved foreskrivning av statiner. Det ser ikke ut til å ha hatt noen effekt. Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal ved Avdeling for preventiv kardiologi på Oslo universitetssykehus uttaler i samme artikkel at leger også må prøveseponere oftere, og at en ”ikke ubetydelig” andel pasienter er plaget av bivirkninger.

Sterke kritikere
Dag Viljen Poleszynski, cand. scient. ernæring og redaktør i Helsemagasinet VoF, har på sin side lenge forfektet at mettet fett er sunt. Han er helt kategorisk og i det hele tatt svært kritisk til myndighetenes ernæringsråd. Poleszynski mener at det generelt ikke er fordelaktig å senke kolesterolnivået i det hele tatt. Han er følgelig heller ikke særlig begeistret for mengden statiner som foreskrives med alle bivirkningene de medfører.

Lege og dosent Uffe Ravnskov i Lund i Sverige kaller bivirkningene fra statiner alarmerende. Han minner om cerivastatin (Lipobay) som ble trukket fra markedet for noen år tilbake på grunn av økt risiko for nyresvikt. En studie publisert i BMJ, fant at statinbruk også er forbundet med bivirkninger som svekket leverfunksjon, akutt nyresvikt, muskelskader og grå stær [Julia Hippisley-Cox,Carol Coupland. Unintended effects of statins in men and women in England and Wales. BMJ 2010; 340 doi].

Tallene i studien viser også at statiner kan forebygge hjerte- og karsykdom  hos mindre enn tre prosent hos dem uten tidligere hjertesykdom, mens over fire prosent opplever alvorlige bivirkninger. ”Spørsmålet er om friske mennesker vil foretrekke å få en hjertesykdom som kan behandles, fremfor å risikere alvorlig skade på nyrer, muskler eller øyne” uttaler Ravnskov.

Professor Timothy Noakes fra University of Cape Town i Sør Afrika går enda lenger: «Det storefokuset som har vært på forhøyede kolesterolnivåer i blodet som medvirkende årsak til hjerte– og karsykdommer er muligens den største medisinske feilen i vår tid. Etter å ha gjennomgått all vitenskapelig forskning på området trekker jeg kun en konklusjon – foreskriv aldri statiner til en du er glad i.” Behandling av høyt kolesterol Konklusjonene som trekkes av den forskning som foreligger er altså mildt sagt forskjellige. Det er ikke lett å vite hvordan en skal forholde seg når myndigheter, leger og andre fagfolk ikke gir entydige svar. Hvor høyt kan kolesterolet være uten at det er farlig, og hva bør en gjøre? Når bør en begynne å behandle og hvilken type behandling skal en velge? Det er viktig å bringe på det rene om pasienten befinner seg i en risikogruppe. De største risikofaktorene for å utvikle hjerte– og karsykdom er røyking, overvekt, høyt blodtrykk, inaktivitet, sukkersyke og arvelig disposisjon, samt personer som har hatt hjerteinfarkt. I så fall kan en vurdere å måle kolesterolet hos sin lege, eller på apoteket.

Uavhengig av de forskjellige  oppfatningene blant fagfolk vil mange som har fått konstatert et høyt kolesterolnivå fortsatt ønske å senke kolesterolet sitt. Hjertelidelser er jo svært alvorlig og ”Better safe than sorry” er det nok mange som tenker. Høyt kolesterol er som kjent ofte et uttrykk for en usunn livsstil, og det finnes flere ting en kan gjøre for å opprettholde et normalt kolesterolnivå.

Viktigst er et sunt og variert kosthold, tilstrekkelig med mosjon, og overvektige bør gå ned i vekt. Om ikke det er nok bør en forsøke plantesteroler før man eventuelt ber legen om å skrive ut statiner. Mange som allerede bruker statiner vil kunne ha godt av å redusere medisinbruken og gå over til plantesteroler. En seponering av medisiner skal imidlertid alltid gjøres i samråd med lege. Om pasientene i tillegg skjærer ned på forbruk av tobakk og alkohol, vil dette være tilstrekkelig for mange.

På bakgrunn av omkring 200 vitenskapelige studier har EFSA (European Food Safety Authority) anerkjent at et inntak på 1,5 - 2,4 gram plantesteroler om dagen kan bidra til å senke kolesterolnivået i blodet. Plantesteroler virker ikke kjemisk direkte på leveren slik statiner gjør. De har rett og slett en lignende biologisk struktur som kolesterol og konkurrerer derfor om å bli tatt opp fra tarmen. Med tilskudd av plantesteroler blir dermed mindre kolesterol tatt opp i blodet, og mer utskilt fra kroppen. Plantesteroler finnes i tablettform på apotek og i helsekost faghandler over hele landet.

Se artikler relatert til: