Når terapeuten har kunnskap om dette, kan klienten hjelpes til å se hvordan forståelse og aksept av egen sensitivitet kan skape endringer i holdning og handling i eget liv som kan bidra til bedre helse. For den sensitive handler det ikke om «å ta seg sammen», men lære å takle utfordringene knyttet til å være sensitiv slik at ressursene kan brukes positivt for en selv og andre. Sensitive som finner en god balanse i tilværelsen mellom ro og hvile, aktivitet og sosialt liv, er ofte mer tilfredse med livet enn andre. En av de største utfordringene sensitive har, er å finne en arbeidsplass der miljø og tempo passer den enkelte, samtidig som arbeidet skal oppleves meningsfylt og nyttig. Når dette lykkes, er den sensitive ofte en av trivselsskaperne på arbeidsplassen, samt viser stor ansvarsfølelse og gjør arbeidet grundig og nøyaktig.

Selve møtet med terapeuten er svært viktig for høysensitive som mer enn noen andre har behov for å føle seg ivaretatt og forstått, slik at kropp og psyke kan slappe av og bli mottakelig for behandling. Den høysensitive vil raskt oppfatte om terapeuten har problemer med å romme og forstå ens opplevelser og reaksjoner.

Sensitive, og spesielt høysensitive, får vanligvis ikke godt utbytte av «hardhendte» behandlinger som for eksempel kraftig massasje, kiropraktikk eller lignende. Mild massasje, lett berøring, Bowen-terapi eller andre rolige og omsorgsfulle metoder gir ofte bedre resultater. Til gjengjeld virker den milde behandlingen dypere, det skal «mindre til». Aron anbefaler sensitive å få helbredet psykiske sår og smerter som kommer fra å føle seg annerledes og fremmed, ikke forstått osv. I tillegg viser forskningen at traumatiske barndomsopplevelser setter dypere spor hos høysensitive enn hos ikke-sensitive, og det kan gi store positive helseeffekter å få bearbeidet disse hendelsene. Hjertehealing, følelsesforløsende terapi og lignende er godt egnet til dette.

Utviklingsgrupper gir store muligheter for høysensitive som ofte føler at de er alene med sine problemer, og at «alle andre» klarer seg så mye bedre. Å høre andre ha det på samme måte, gjør det lettere å akseptere seg selv, og gir større selvverd. Små grupper gir mulighet for å trene på å være sammen med andre uten å ta deres problemer innover seg, samtidig som en kan bli mer kjent med seg selv og lære å sette ord på egne behov. Blir gruppen for stor, kan det føre til at den sensitive må lukke av for å beskytte seg, noe som begrenser utbyttet.

Mange høysensitive blir sykmeldte og uføretrygdet på grunn av at både de selv og samfunnet for øvrig, mangler forståelse og kunnskap om sensitivitet. Dette er ikke bare en tragedie for den enkelte, men også for samfunnet som mister tilgang til viktige ressurser, som også de ikke-sensitive nyter godt av. Sensitive som blir sykmeldte, har ofte skyldfølelse over at de «må gi opp» og ikke klarer mer. Kravene i arbeidslivet om en form for ytelse selv om en er sykmeldt, når den sensitive opplever at det ikke er mer å hente, øker skyldfølelsen og skaper enda mer overstimulering. Det motarbeider tilfriskningen og kan bidra til at personen ender med uføretrygd. Det den høysensitive trenger i stedet er fred fra stress og press og forventninger, mye ro, hvile, tid til å ta seg inn igjen og ta vare på seg selv. Det er viktig at en ikke blir gående alene med tanker om utilstrekkelighet etc. Vi som terapeuter kan tilby samtaler og behandlinger til hjelp i prosessen. Det handler ofte om hjelp til å endre holdning til seg selv, til å redusere egne krav, og til å ivareta seg selv på samme måten som en ivaretar andre.

Høysensitive mennesker som er utslitte og syke etter langvarig press bør unngå trening, og sørge for god søvn og hvile, samt sunt og næringsrikt kosthold, slik at kreftene kan bygges opp igjen. Etter hvert kan en starte med rolig trening, gjerne rolige turer i naturens stillhet, yoga eller lignende til rolig musikk.

Reaksjonene høysensitive kan vise  ved overstimulering varierer fra på den ene siden å trekke seg inn i seg selv og forsøke å gjøre seg usynlig, til urolig og aggressiv atferd på den andre siden. En del barn og voksne som diagnostiseres med ADHD, er høysensitive som ikke vet hvordan de kan trekke seg ut av stressende situasjoner. I ren frustrasjon og fortvilelse, og i opplevelsen av det uholdbare, reagerer noen med aggressivitet, mens andre blir stille og usynlige, og forsvinner inn i sin egen «boble» som et forsvar mot situasjonen. Når omgivelsene tar hensyn til deres sensitivitet, kan de fungere normalt, og gjerne bedre enn de fleste, da de ofte er intelligente, omsorgsfulle, fantasirike og nyskapende. Jo mer vi setter oss inn i hva det vil si å være sensitiv, jo bedre kan vi hjelpe våre klienter.

Foreningen for høysensitive arbeider for å gjøre dette fenomenet mer kjent i samfunnet.