Nordisk ernæringskonferanse 2023
Etter flere tidligere forsøk som ble hindret av reiserestriksjoner, lyktes det endelig for Kostreform å få gjennomført en konferanse med legene Thomas Seyfrid, professor i genetikk og biokjemi fra Boston College, Allesio Fasano, gasteroentereolog og professor i pediatri ved Harvard Medical School og Thomas Rau, grunnlegger av biologisk medisin i Sveits. Godt over 400 var tilstede 21. januar 2023 i Thon hotel Sandvika for å delta på konferansen som hadde tema "Kronisk syk? Ny viten om kroppens viktigste organ - TARMEN".
Lege og ernæringsmedisiner Anna Kathrine Ljøgodt startet konferansen med å peke på hva som er viktig for vår tarmhelse og for at vårt mikrobiom skal fungere vel sammen med oss. Det var godt å få en påminnelse om hvordan tarmens slimhinnebarriere fungerer, hvordan denne kan svekkes og konsekvensene av fenomenet "lekk tarm" hvor slimhinnebarrieren ikke klarer å styre hva som skal slippe igjennom. Spesielt kom hun inn på sammenhengen med allergier, irritabel tarm syndrom(IBS) og inflammatoriske tarmsykdommer (IBD)
Alle livsprosesser foregår på cellenivå, minte biopat og ernæringsterapeut Tove Marcussen Traheim oss på i sitt foredrag. Hun sammenlignet cellene med akvariefisker som trenger rent og sunt vann for å kunne leve. Ekstracellulær væske fungerer på samme måte for våre celler som akvarievannet for fiskene. Traheim ga oss også en innføring i hva som kjennetegner behandling hos en biopat.
Bioingeniør og laboratoriesjef Dag Tveien fra Lab1 gikk spesielt inn på erfaringer fra både forskning og i enkelttilfeller når det gjelder sammenheng med autisme og kosthold. Han mener at mye tyder på at opioide peptider fra gluten og melk kan forklare hvorfor utelatelse av dette i kostholdet kan få en så god effekt for en del av de som har fått diagnosen autisme. Lab1 har spesialisert seg på analyser og utredning av mage-/tarmsykdommer og matoverfølsomhet.
Pycnogenols, som et av de sterkeste vannløslige naturlige antioksidanter, fokuserte Jarmo Hörkkö, seniorkonsulent i Horphag Reserach på i sitt foredrag. Et annet av pycnogenols egenskaper er at det beskytter kroppens collagen slik at det kan få tilbake tapt elastisitet. Spesielt de med metabolisk syndrom, som diabetes, ser ut til å kunne få forbedring ved bruke av pycnogenol. Hörkkö kunne fortelle at i Finland finnes det en gruppe av det de kaller antioksidantklinikker. De bruker protokoll for å normalisere inflammasjonsnivåene for pasientene.
"If you don't change, nothing will change"
Dette er kanskje det viktigste budskapet Thomas Rau har fra 35 år med behandling av mennesker med kreft.
For den sveitsiske legen er det en selvfølge at kreft kan bli behandlet ved hjelp av diett. Kreft er en metabolisk sykdom, sier han, og det er en tarmsykdom som å behandles via tarmen. Hans erfaring er at alle kroniske sykdommer, inkludert kreft, må behandles med hensyn til:
- Avgiftning
- Tarmbakterier
- Cellestruktur
Når vi behandler disse tre, kan vi, etter Raus erfaring, også bruke behandlingsformer som cellegift, operasjoner og strålebehandling. Vi må behandle mennesket, ikke kreften. Det finnes ingen kreftpasienter som har en normal tarmflora, men alle behandlingsforløp må tilpasses individet. Rau anbefaler en vegan ketonisk diett. Han understreker spesielt at kumelk må unngås siden melkeproteinene bidrar til "lekk tarm" for de aller fleste. Som flere andre av foredragsholderne peker han på at vår kropp ikke er laget for kunne håndtere overforbruk av proteiner fra kjøtt. Til slutt minner han oss på at å behandle kreft, slik det skjer hos ham, handler om utholdenhet: "Hvis vi ikke endrer oss vil ingenting endres!"
De viktige 1000 første dagene av våre liv
Barn som er født vaginalt får en raskere ferdigutviklet tarmflora, forteller Alessio Fasano. Morsmelk inneholder stoffer som barnet ikke kan ta opp, men som er viktige som næring for barnets mikrobiom, og det forskes nå på om utviklingen av mikrobiomet til barnet starter allerede i siste trimester av svangerskapet. I de første 2-3 leveårene skal barnets kropp og mikrobiomet tilpasse seg hverandre og finne en balanse, derfor trenger de at vi minimerer livsstilspåvirkninger som forstyrrer dette.
Fasano kom også inn på fedmeepidemien blant barn. Tidligere trodde vi at det bare var snakk om volum, nå vet vi at kvalitet er vel så viktig. Musestudier peker i retning av at det også handler om barnets mikrobiom. Det bruker nå maskinlæring for å forsøke å kartlegge de egentlige sammenhengene mellom mulige faktorer og fedme. Allerede nå vet de sikkert at det er en sammenheng mellom tap av mikrobearter og overvekt.
Kreft som en sykdom i mitokondriene
Dagens høydepunkt var en inspirert foredrag av professor Thomas Seyfried om hvorfor det nå kan bevises at kreft ikke er en genetisk sykdom, men er en metabolisk sykdom i mitokondriene - eller sagt på norsk, cellenes kraftstasjoner klarer ikke å bruke oksygen til sin kraftproduksjon og må gå over til fermentering som ikke krever oksygen.
Under Nordisk Ernæringskonferanse i 2021 formidlet dagens konferansier, Terje Toftenes, hovedlinjene i Seyfrieds forståelse. Se artikkel fra 2021 for en beskrivelse av mekanismene.
Siden Seyfried lanserte sine funn og forståelse i boken "Cancer as a Metabolic Disease" i 2012 og utfordret med denne dogmet at kreft skyldes mutasjoner i gener, har han fått flere og flere følgere, men det tar vanligvis veldig lang tid før et etablert dogme faller så vi kan ikke forvente oss at dagens kreftbehandlingsregime endres raskt.
Kostreform og konferansen
Foreningen Kostreform gjør en stor og viktig jobb med å formidle kunnskap som angår helsen til hele Norges befolkning. En stor takk til foreningen og alle som har bidratt til å gjøre denne konferansen mulig. Vi trenger disse møtestedene hvor vanlige folk, autorisert helsepersonell og terapeuter utenfor autorisasjonsordningene får en mulighet til å møtes og oppdateres på nyere viten om hvordan vi selv kan forbedre vår helse. Vi gleder oss til framtidige konferanser!