Moderne medisin er samtidig unik i sin manglende tilknytning til et helbredende prinsipp i naturen – vis medicatrix naturae; ”naturens helbredende  kraft”. Den dag i dag er det kun en tredjedel av jordens befolkning som har tilgang til moderne helsevesen. To tredjedeler lever stort sett i medisinske systemer der tro og viten, religion og medisin, teknologi og følelser aldri er blitt klart atskilt. Kanskje skyldes dette manglende bevissthet eller fravær av teknologiske muligheter, eller kanskje har de naturnære kulturene ikke sett behovet for å skape slike skiller.

Helsespørsmål får en stadig større plass i samfunnet: Vi har på mange måter beveget oss i retning av et terapisamfunn. I arbeidet med dette manuset kom jeg over en bok der unge mennesker ble intervjuet om sine liv i tiden rett etter andre verdenskrig [Parmann Ø. Ungdommen har ordet. Oslo: Dreyer 1946]. Den mest slående forskjellen fra dagens scenario er ikke, at ”de ikke snakket om sex”; det slående er fraværet av helsespørsmål som tema. Plager eller sykdommer ble i etterkrigstidens Norge sett på som skjebnebestemt, noe leger enten kan ordne opp i, eller som man stod hjelpeløse overfor. I kontrast til dette er dagens mediavirkelighet stadig mer oversvømt av helsestoff: alt fra Illustrert vitenskap-varianten med vekt på avansert teknologi, og reservedelsoperasjoner til helse- og livsstilsbladenes vekt på trening og velvære. Tilnærmingene munner ut i perspektivet: Vi kan endre vår helse!

Alternative strømninger har bidratt til å snu befolkningens helsebilde i retning av egenomsorg og helsebevissthet. Denne utviklingen er med på å påvirke helsevesenet fra å være et sykevesen, til i stigende grad å legge vekt på forebygging og helsefremmende tiltak ut fra prinsippet ett gram forebygging er verdt en kilo behandling.

Ut fra disse betraktningene kan vi se på faktorer som driver medisinen i retning av en integrert medisin med økologisk vinkling:

Fra sykevesen til helsevesen
Medisinens store framtidsutfordringer ligger i den nærmest eksklusive vekten på behandling av sykdom som har preget vestlig medisin. For mennesker som blir akutt syke, er dette et gode, men i et større perspektiv har den svake vektleggingen av forebygging og livsstil-tiltak, som har preget moderne medisin fram til det siste tiåret, ført til at behandlingstiltak ofte blir satt inn sent. De behandlingstiltakene som da blir satt inn krever høyteknologisk utrustning som gir lite rom for et økologisk perspektiv. I samfunnsmessig perspektiv sliter medisinen ikke primært med å ha for dårlige, men for dyre behandlingsmetoder. Høyteknologisk medisin er ressurskrevende på alle plan, og har økologisk sett tvilsomme sider som det settes økende fokus på, i en voksende bevissthet om helsevesenets miljøansvar [Røttingen J-A et al. Lokal og global miljømedisin - norske legers vurderinger. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1285-9].

Påvirkningen fra komplementære og alternative terapier
Metodene som blir tatt i bruk innen komplementære og alternative terapier er oftest enkle og forenlige med økologisk livsstil. En generell opplæring i bruk av grunnleggende metoder innen disse retningene, vil kunne styrke vekten på forebyggende tiltak og kunne forebygge mange av de sykdommer som høyteknologisk medisin bruker millioner av kroner på. Fra starten av har forkjemperne for komplementær og alternativ terapi vært del av en grønn bølge som søker å ivareta jorda, minske forbruk, og redde kloden.

Dersom vi i et samfunnsperspektiv kan legge vekt på opplæring av befolkningen i forebyggende bruk av alternative metoder, vil dette være en av de mange måtene å møte den pågående miljøkrisen på. En annen tilnærming vil være å se nærmere på mulige praktiske virkemidler for samfunnsproblemene, alt fra alternative energikilder til kosthold som regulerer blodsukkeret og kreativ terapi for å mestre voldelige tendenser hos innsatte i fengsler. Dette vil kreve åpne og fordomsfrie dialoger med vekt på utvikling av egnet dokumentasjon.

Integrert medisin – det beste av alle verdener?
I utenlandsk faglitteratur vinner begrepet integrert medisin [Maizes V, Caspi O. The principles and challenges of integrative medicine. West J Med 1999; 171: 148-149] økende aksept. Ordet integrert betegner praksis som forener det beste av naturvitenskapelig baserte diagnostikk og behandling med bidrag fra komplementær behandling.

Veien til integrert medisin er ikke uten problemer. Legevitenskapen vil ikke fire på sine dokumentasjonskrav. En rekke teknikker kan dog uten problemer innpasses i den vanlige medisinens behandlingstilbud. Dette gjelder eksempelvis avspenningsøvelser, visualisering, kreative terapier som musikkterapi og veiledning i riktig kosthold, inkludert ”terapeutiske matvarer” som hvitløk, blåbær og ingefær, samt sunn livsstil, trening og mosjon.

Komplementær medisin brukes for å

• Lindre symptomer
• Øke livskvalitet, velvære og mestring
• Styrke effektivitet av vanlig medisinsk behandling

• Et samvirke mellom pasient og helbreder
• Korrekt bruk av både konvensjonell medisin og alternative metoder for å styrke helbredelsesrespons
• Ideelt skal samvirke mellom tradisjonelle og alternative metoder være skreddersydd og tilpasset den enkelte
• Et helhetssyn på sykdom som inkluderer alle de faktorer som påvirker helse, velvære, og sykdom, og inkluderer åndelige, mentale og sosiale aspekter
• En filosofi som verken avviser vanlig medisin eller alternativ terapi og bruker de beste elementer i begge
• Integrert medisin er basert på et vitenskapelig syn som avviser spekulasjon, men er åpen for nye ideer og erfaringer
• Bruk av naturlige metoder der dette er mulig
• Et økologisk perspektiv på sykdom og helse, med vekt på å utvikle behandlingsmetoder som tar miljøhensyn
• Terapeuten skal fungere som rollemodell, forene liv og lære, og trenger derfor å arbeide med selvutvikling og selvforståelse

1. Vi har funnet isolerte virkestoffer i planter og urter som kan virke mot kreft, men stiller nå spørsmålet om hele planten kan virke vel så godt
2. Rundt 70 % av befolkningen har utbytte av akupunktur mot en rekke plager – dette ligger over responsraten for mange aksepterte medisinske behandlingsformer
3. Kombinasjonen av 30 - 60 minutter daglig mosjon eller trening og et kosthold rikt på plantenæringsstoffer kan forbedre livskvalitet og redusere risiko for kroniske sykdommer
4. Avspenningsresponsen er et av de viktigste helseverktøyene – lær en metode som passer til deg, din overbevisning og livsstil; meditasjon, chi gong, yoga, musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi, massasje eller kropp/sinn/energiterapi – praktiser regelmessig
5. Integrert medisin kombinerer det beste av østlig medisinsk tradisjon med moderne vestlig medisin

I prosjektet  Musikk og helse i et lokalsamfunn [Myskja A, Aune PD , Haapnes OS. Musikk og helse i et lokalsamfunn. Prosjektrapport. Levanger: Høgskolen i Nord-Trøndelag/Levanger kommune 2007] blir integrering av et komplementært behandlingstiltak beskrevet både i forholdet mellom pasient og lege, mellom pasient og øvrige behandlingsinstanser, i forholdet til pårørende og lokalsamfunnets ressurser. Prosjektet skisserer musikk som behandlingstiltak som en del av et komplekst økologisk system. Her kan god kommunikasjon være like viktig for resultatene som riktige medikament. Eksempelvis har vi en rekke studier som viser at behandleres og slektningers syn på pasienten ikke bare påvirker trivsel og selvbilde, men også behandlingsresultatet [Cowdell F. Preserving personhood in dementia research: a literature review. Int J Older People Nurs 2006; 1: 85]. Et økologisk perspektiv er derfor ikke bare knyttet til å unngå miljøfarlige stoffer, men å legge vekt på relasjoner og ressurser. Å kartlegge ressursene som finnes på et sykehjem sett som ”økologisk system”, og ta dem i bruk, er et eksempel på å utvikle det økologiske medisinske perspektivet.

Ut fra dette perspektivet innebærer integrert medisin å føre inn holdningsendringer i retning av å legge vekt på alle de sammenhenger et menneske står i og blir påvirket av, et genuint økologisk perspektiv.

De små skritts vei
Det har skjedd endringer i helsevesenet. Grønne paviljonger, fargerike gardiner i pasientrom, innbydende vestibyler er små endringer som vitner like mye om endrede holdninger som om bedre økonomi. En sekretær på et av våre sykehus hadde flere sykefravær på grunn av ”stressnakke”. Hun satt på et trangt kontor med dårlig luft, der andre ansatte kom og gikk til stadighet. Det viste seg at hun var naturelsker. Vi fikk plassert noen grønne planter på kontoret hennes og sendte naturlyder på lavt volum gjennom store deler av dagen. Det var nok til å snu en ond sirkel i hennes tilfelle.

Stadig flere komplementære teknikker blir gradvis tatt i bruk i  kreftomsorgen, mens paneldebattene har handlet om

mirakelpreparatene. Akupunktur mot kreftpasienters smerter er f. eks. blitt en integrert del av behandlingen på smertepoliklinikker.

Vi må utføre kliniske studier med placebo for å finne ut om en cellegift eller et urtepreparat virker. Det er ikke åpenbart at de samme forskningsmetodene hjelper oss å finne ut hvilke tiltak som styrker et menneskes livsvilje under alvorlig sykdom, eller hvordan vi avgjør om behandleren har forstått pasientens behov.

Utviklingen framover
Det finnes et selvhelbredende system i vår kropp og vårt sinn, som kan aktiveres med riktige signaler. Komplementære terapier fokuserer mer på selvhelbredelse enn moderne medisin, og kan tilføre verdifull viten som kan effektivisere medisinen og gjøre den mer pasientvennlig. Å stimulere kroppens selvhelbredende ressurser vil ikke nødvendigvis kurere eller påvirke forløpet av alvorlig sykdom, men vil kunne påvirke mestring og livskvalitet.

Flere og flere fagpersoner setter seg på skolebenken for å lære om premissene som styrer vanlig forskning, og arbeider med å definere premisser og grenseoppganger for sin terapi. Hva de kan, og hva de ikke kan gjøre. Nye tanker rundt arkitektur og estetikk i helsevesenet kan vise seg å ha like stor betydning for aksept av komplementær terapi som hundre paneldebatter der alle er opptatt av å hevde egen mening.

Konklusjon
Veien til en integrert medisin innebærer en helhetlig utvikling som vektlegger

• individets bevisstgjøring, egeninnsats og mestring
• samarbeid mellom pasient og behandler
• bruk av det beste fra komplementær og alternativ behandling innen helsevesenets rammer