Kraniosakralterapi | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 
    Terapier
   Akupressur
   Akupunktur
   Allmenn naturterapi
   Aromaterapi
   Biopati
   Fytoterapi
   Heilpraktiker
   Helhetsterapi
   Holistisk hesteterapi
   Homøopati
   Kinesiologi
   Kopping
   Kraniosakralterapi
   Lymfedrenasje
   Nat.med. aromaterapi
   Nat.med. dyreterapi
   Nat.med. ernæringsterapi
   Nat.med. muskelterapi
   Øreakupunktur
   Polaritetsterapi
   Refleksologi
   Rosenmetoden
   Soneterapi
   Terapeutisk eurytmi
   Terapeutisk healing

 

16.09.2010
Kraniosakralterapi


Gjennom hele våre liv er det en liten bevegelighet mellom benplatene i kraniet. De beveger seg i en knapt merkbar rytme som oppstår når væsken i og rundt hjernen sirkulerer. Denne rytmen sprer seg nedover ryggsøylen og ut i resten av kroppen. Når det er restriksjoner mellom ulike benplater, kan det gi forstyrrelser i denne rytmikken og føre til plager som kan ha både kroppslige og emosjonelle uttrykk.


Terapiformens historie starter med William G. Sutherland (1873-1954), en elev av osteopatiens grunnlegger A. T. Still (1828-1917). Sutherland forsto at det ikke var tilfeldig at de ulike benplatene i kraniet ser ut slik som de gjør. Han studerte temaet og eksperimenterte med sitt eget og andres kranium i mange år før han i 1925 begynte å undervise i kraniell osteopati.

På slutten av sitt liv mente Sutherland at det fantes sterkere krefter en de rent mekaniske, og utviklet en biodynamisk form hvor terapeuten forholder seg til ulike nivåer i rytmikken og forsøker å komme i kontakt med "åndedrettet" til alle livsprosesser.

Navnet kraniosakralterapi ble første gang brukt av osteopaten John Upledger som ledet et forskningsprosjekt på kraniell osteopati ved Michigan State University rundt 1980. I hans kraniosakralterapi legges det større vekt på hinnesystemet i og rundt hjernen og langs ryggraden samt behandlingsmetoder når restriksjoner har både fysiske og emosjonelle komponenter som ved psykosomatisk plager.

Da det bare er osteopater som kan bruke betegnelsen kraniell osteopati, brukes nå kraniosakralterapi som benevnelse på de fleste terapiformer som har utviklet seg fra Sutherlands banebrytende forskning. Sakraldelen av navnet kommer fra det latinske navnet for korsbenet som er bak i bekkenet. Fri bevegelighet i kraniet, langs ryggsøylen og i bekkenet er det viktigste fokuset for alle retningene innen alle kraniosakrale terapiformer.


HVA KAN JEG VENTE MEG I BEHANDLINGSSITUASJONEN?
Pasienten ligger som oftest på en benk uten å behøve å kle av seg. Terapeuten bruker sine hender både til å undersøke pasienten og til å behandle. Berøringen er meget lett. Den lette kontakten gjør at kroppen ikke spenner seg og pasienten føler ingen behov av å beskytte seg mot ubehag. Av den grunn får terapeuten kontakt med kroppens dypeste strukturer som skjelettet, hinnene inne i kraniet og indre organer.

Ved hjelp av sine hender kjenner terapeuten hvordan de knapt merkbare rytmene fra kraniet sprer seg i kroppen og hvor det er områder som trenger behandling. I all behandling følger og støtter terapeuten kroppens naturlige bevegelighet og hjelper denne til selv å finne veien ut av sine problemer. Ofte foregår behandlingen i stillhet, men mange terapeuter bruker også kroppens reaksjon på det som blir sagt under behandlingen som et verktøy.

En behandling tar gjerne mellom en halv og en time. Akutte problemer kan ofte avhjelpes med 1 - 3 behandlinger. Ved mer omfattende problemer i kraniosakralsystemet, er 6 - 10 behandlinger ikke uvanlig. Hyppigheten kan variere fra flere ganger om dagen i ekstreme tilfeller, til måneders mellomrom. En gang i uken er det vanligste. En del velger å gå fast til kraniosakralterapi i forbindelse med kroniske plager eller for egen velvære.

FAGKRAV TIL KRANIOSAKRALTERAPEUT MNNH ELLER NATURTERAPEUT MNNH MED KRANIOSAKRALTERAPI SOM HOVEDTERAPIFORM
Siden det eksisterer ulike retninger og opptakskrav for studier i kraniosakralterapi, varierer kravene.

Studielengde for kraniosakrale terapiformer:
Egenstudiefaktor beregnes til minimum 1,1
Rammetall for lærerledet undervisning er minimum 250 timer
Rammetall for egenstudier er minimum 275 timer
Total studiebelastning er til sammen minimum 525 timer

Studielengde for de biodynamiske kraniosakrale terapiformene:
Egenstudiefaktor beregnes til minimum 1,1
Rammetall for lærerledet undervisning er minimum 280 timer
Rammetall for egenstudier er minimum 308 timer
Total studiebelastning er til sammen minimum 588 timer

Studielengde for Upledgers kraniosakrale terapiform:
Egenstudiefaktoren beregnes til minimum 2,5
Rammetall for lærerledet undervisning er minimum 120 timer
Rammetall for egenstudier er minimum 300 timer
Total studiebelastning er til sammen minimum 420 timer

Studielengde i generelle fag/VEKS-fag:
Rammetall for læreledet undervisning er minimum 50 timer
Rammetall for egenstudier er minimum 55 timer
Total studiebelastning er til sammen minimum 105 timer

Studielengde i naturmedisinsk grunnutdanning:
Rammetall for læreledet undervisning er minimum 110 timer
Rammetall for egenstudier er minimum 121 timer
Total studiebelastning er til sammen minimum 231 timer

Studielengde i naturvitenskapelige fag/grunnmedisin:
Tilsvarende 30 studiepoeng i høgskolesystemet eller 300 undervisningstimer.

Antallet timer med egne studier er vurdert ut fra at de fleste naturmedisinske studier er deltidsstudier og må egenfinansieres. Dette betyr for de fleste studenter at fulltids- eller deltidsarbeid skjer ved siden av studiene. Studielengden ved de ulike skolene varierer fra 3 til 5 år deltid.

Se også
GENERELT OM NNH-MEDLEMMERS BEHANDLINGSTILBUD
http://www.nnh.no/article.aspx?id=6

KRANIOSAKRALTERAPIENS HISTORIE
Del 1:
OSTEOPATI I KRANIE-OMRÅDET
Hvordan har den myke, men fyptvirkende kraniosakralterapien utviklet seg? Historien begynner med Sutherlands utvidelse av de osteopatiske teknikkene til å inkludere kraniets knokler, via Upledgers forskning på Sutherlands metoder, til dagens mangfold av kraniosakrale terapiformer.
http://nnh.no/vedlegg/574.pdf

Del 2:
EN SELVSTENDIG TERAPIFORM
Her beskrives hvordan metodene for å behandle kraniet har utviklet seg i to retninger innen osteopatien, biomekanisk og biodynamisk. Den biomekaniske konsentrerer seg om hvordan knoklene mekanisk beveger seg, den biodynamiske forsøker å komme i kontakt med dypere krefter, en slags intelligens i livet selv.
http://nnh.no/vedlegg/617.pdf


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers