Kopping | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 
    Terapier
   Akupressur
   Akupunktur
   Allmenn naturterapi
   Aromaterapi
   Biopati
   Fytoterapi
   Heilpraktiker
   Helhetsterapi
   Holistisk hesteterapi
   Homøopati
   Kinesiologi
   Kopping
   Kraniosakralterapi
   Lymfedrenasje
   Nat.med. aromaterapi
   Nat.med. dyreterapi
   Nat.med. ernæringsterapi
   Nat.med. muskelterapi
   Øreakupunktur
   Polaritetsterapi
   Refleksologi
   Rosenmetoden
   Soneterapi
   Terapeutisk eurytmi
   Terapeutisk healing

 

18.11.2013
Kopping

    
Kopping baserer seg på teorien om at det er en sammenheng mellom sirkulasjonen i forskjellige soner i hudens overflate, regional muskulatur og de indre organers tilstand. Koping benyttes for å normalisere sirkulasjonen i hudsonene. Målet er å ”åpne” de kalde, lukkede områdene og dempe aktiviteten i de varme og stressede områdene. Kopping blir brukt til mange plager, men i hovedsak til muskel/leddsmerter og til rygg /nakkeproblemer som forårsaker hodepine.


Koppingteknikken stammer trolig fra Kina. Metoden har lang historie innen østlig medisinsk behandling. Det ble brukt dyrehorn som man trykket mot huden, og så sugde man ut luften i den andre enden for å skape vakuum. I Vesten har vi også tradisjoner for kopping, og metoden har vært brukt i samisk medisin.

I 1985 utviklet de to russiske leger Valerij Kuotcheruok og Mikhael Bazanov teorien om Surface Science, ”overflatevitenskap”.  Denne baserte seg på at menneskekroppens overflate, huden og ytre organer, er et bilde av kroppens indre organers tilstand.  De arbeidet da på Sentralsykehuset i Novosibirsk i daværende Sovjetunionen. Systematisk testet de alternativ medisinske teorier med skolemedisinsk diagnoseutstyr.  Systematisk gjennomgikk de teoriene bak klassisk akupunktur, soneterapi, irisdiagnostikk, for å finne sammenhenger.Etterhvert igangsatte de sammenlignende studier mellom termografi (varmekamera) og skolemedisinske diagnose/undersøkelsesmetoder som røntgen, CT (computertomografi) og MR (magnettomografi).

Hva kan jeg forvente meg i en behandlingssituasjon?
Første konsultasjon hos en terapeut som behandler med kopping består av en kartlegging av pasientens helsesituasjon/symptomer og journalføring av disse.Pasienten informeres om virkning og eventuelle ubehag etter behandling, og informeres om eventuelle tiltak.

Med utgangspunkt i teorien om sammenhengen mellom visse hudsoner og relasjonen til muskulatur og indre organer, er det viktig at terapeuten har god innsikt i østlig filosofi og tankegang, samt god kunnskap i medisinske fag.

Termografi er et godt hjelpemiddel for terapeuten. Områder med lav temperatur (blå farge) viser lav aktivitet, ofte smerteområder. Er temperaturen høy (rød farge) viser det høy og stresset aktivitet. Terapeuter med god trening kan også finne disse områdene ved hjelp av forskjellige undersøkelsesmetoder.

Kopping foregår med glasskopper, metallkopper, plast/gummikopper og/eller maskin som gir vakuum. Normalt lar man koppene sitte på i 5 – 10 minutter, alt etter behov. Koppene plasseres på forskjellige steder på kroppen, for eksempel nakke, skuldre, bryst og langs ryggsøylen.

Kopper kan også brukes til å massere med. De føres da i et bestemt mønster over huden.  Kopping kombineres ofte med andre terapiformer.

Fagkrav til Naturterapeut MNNH med kopping som behandlingsform
Det forutsettes at terapeuten allerede har en NNH-godkjent terapeututdanning og på basis av denne og yrkespraksis tar en tilleggsutdanning i kopping med teori og praksis på min. 100 undervisningstimer.

Eleven må ha minst 30 dokumenterte klientbehandlinger i tillegg til teoretisk og praktisk eksamen.
 
------------
 
Se også
Generelt om NNH-medlemmers behandlingstilbud
http://www.nnh.no/article.aspx?id=6


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers