Sensitivitet som ressurs hos terapeuter, klienter og andre | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

12.05.2013
Sensitivitet som ressurs hos terapeuter, klienter og andre

   
Rigmor Strømmen
Biopat, terapeutisk
healer MNNH reg.
Nyere forskning tilfører kunnskap og større forståelse for hva det innebærer å være sensitiv, utfordringene det gir og, ikke minst, de positive sidene ved det, mens tidligere forskning har vært mest opptatt av de sidene som har vært oppfattet som negative.


Av
Rigmor Strømmen
Biopat, terapeutisk healer MNNH reg.
 
Sensitivitet er et medfødt og normalt karaktertrekk som gir tilgang til ressurser, evner og kvaliteter. Det er ingen svakhet, men mange opplever at sensitiviteten ikke blir forstått av omgivelsene, at den blir sett på som en svakhet og noe de bør «vokse av seg». Samfunnets mangel på kunnskap om og forståelse for sensitivitet fører ofte til utslitthet og sykdom. Dette gjelder for mange av våre klienter. Derfor er det viktig at vi som terapeuter har kjennskap til sensitivitet for å kunne hjelpe den enkelte klient på best mulig måte.
 
Gjennom den nye kunnskapen vil mange terapeuter oppdage at de selv er sensitive, eller de kan bli kjent med sin sensitivitet på en ny måte og få større forståelse for hvordan de kan ta vare på seg selv i terapeutrollen og ellers, så de ikke brenner ut men kan fortsette å arbeide som terapeuter. Det er viktig for sensitive å leve meningsfullt og være til nytte og hjelp.
 
Å være sensitiv betyr at nervesystemet er mer sensitivt for subtiliteter i omgivelsene, at en er mer mottakelig for inntrykk, samt at hjernen behandler all informasjon på en dypere måte. Dette gjør at det er lett å bli overstimulert, stresset og overveldet.
 
Det er store individuelle forskjeller på sensitive mennesker og på hvordan den enkeltes nervesystem blir påvirket i den aktuelle situasjon.
 
Sensitiviteten kan vise seg på ulike områder:
  • kroppslig ved å reagere på enkelte matvarer, reagere sterkere på sukker, tilsetningsstoffer, koffein, alkohol, medisiner, kulde, varme, trekk, lukter, etc.
  • følelsesmessig ved å reagere sterkere enn andre på støy og støyende atferd, rot og kaos, andres følelser, ubehagelig oppførsel fra andre, etc. 
  • idealistisk ved å reagere sterkt på urettferdighet, på at noen mennesker kan gjøre andre ondt eller være egoistiske, at en stiller for høye krav til seg selv etc.
  • spirituelt ved en indre opplevelse av å være en del av noe større 
Av ressurser kan nevnes: evne til å gi omsorg og hjelp, skape trivsel og god atmosfære, tilføre yrket og arbeidsplassen etikk og verdighet, innlevelse og medfølelse, engasjement, ærlighet, nøyaktighet og grundighet, kreative og kunstneriske evner, ansvarsfølelse, konsentrasjon, oppfinnsomhet, refleksjon, kunne føre dype samtaler, være sterk i en krisesituasjon og handle ut fra intuisjon.
 
Den sensitive er tjent med å finne en individuell måte å leve på som skaper balanse mellom ro og aktivitet. Overstimulering skaper indre stress som gjør at den sensitive «mister kontakten » med seg selv og sine ressurser. Derfor fungerer høysensitive ofte dårlig i åpne kontorlandskap, store klasserom, store barnehagegrupper, i store sosiale sammenhenger etc. Mange sensitive har funnet måter å takle utfordringene på, og fungerer godt i samfunns- og arbeidsliv, også som ledere. I Dagens Næringsliv april 2012 stod en reportasje om introverte ledere. Der nevnes boken Quiet. The Power of Introverts in a World that can`t stop talking av Susan Cain, tidligere advokat på Wall Street.
 
Den amerikanske psykologen og forskeren Elaine N. Aron har gjort et stort pionerarbeid med å forske på og skrive om sensitivitet. Hun kommer til Oslo 13. og 14. mai. Hennes bok The Highly Sensitive Person, i dansk oversettelse Særligt sensitive mennesker, gir en grundig beskrivelse og forklaring på hva det betyr å være sensitiv, om ressurser og utfordringer. Denne boken kommer på norsk i forbindelse med hennes besøk. Det finnes flere bøker om sensitivitet av andre forfattere.
 
Arons forskning viser at sensitivitet er medfødt, at ca 15 – 20 % er høysensitive. Over 20 % er sensitive i varierende grad, uten at de regnes som høysensitive. Det er like mange sensitive av begge kjønn. Altså er nærmere halvdelen av menneskene sensitive, mens samfunnet vårt er tilrettelagt av og for ikke-sensitive. Vi trenger kunnskap om og aksept for at noen mennesker trenger rolige og harmoniske omgivelser for å trives og fungere godt, uten at de blir oppfattet som «svake», eller i verste fall sett ned på. Det er mer riktig å kalle det følsom styrke. Det kan sees på som en stor gave.
 
Høysensitive har ofte store krav til seg selv og sine prestasjoner, har vanskelig for å si fra når de trenger hvile, eller når situasjonen blir for «voldsom ». De sammenligner seg med de ikke-sensitive, og godtar ikke at de må velge annerledes for å holde seg friske. Å presse seg selv for mye og for lenge, skaper et kronisk indre stressnivå i kroppen, som tapper kroppen for energi, og kan gi mange slags fysiske og psykiske symptomer. Vi møter mange høysensitive blant våre klienter, også fordi de ofte er åpne for alternative metoder. 
 
Når terapeuten har kunnskap om dette, kan klienten hjelpes til å se hvordan forståelse og aksept av egen sensitivitet kan skape endringer i holdning og handling i eget liv som kan bidra til bedre helse. For den sensitive handler det ikke om «å ta seg sammen», men lære å takle utfordringene knyttet til å være sensitiv slik at ressursene kan brukes positivt for en selv og andre. Sensitive som finner en god balanse i tilværelsen mellom ro og hvile, aktivitet og sosialt liv, er ofte mer tilfredse med livet enn andre. En av de største utfordringene sensitive har, er å finne en arbeidsplass der miljø og tempo passer den enkelte, samtidig som arbeidet skal oppleves meningsfylt og nyttig. Når dette lykkes, er den sensitive ofte en av trivselsskaperne på arbeidsplassen, samt viser stor ansvarsfølelse og gjør arbeidet grundig og nøyaktig.
 
Selve møtet med terapeuten er svært viktig for høysensitive som mer enn noen andre har behov for å føle seg ivaretatt og forstått, slik at kropp og psyke kan slappe av og bli mottakelig for behandling. Den høysensitive vil raskt oppfatte om terapeuten har problemer med å romme og forstå ens opplevelser og reaksjoner. 
 
Sensitive, og spesielt høysensitive, får vanligvis ikke godt utbytte av «hardhendte» behandlinger som for eksempel kraftig massasje, kiropraktikk eller lignende. Mild massasje, lett berøring, Bowen-terapi eller andre rolige og omsorgsfulle metoder gir ofte bedre resultater. Til gjengjeld virker den milde behandlingen dypere, det skal «mindre til». Aron anbefaler sensitive å få helbredet psykiske sår og smerter som kommer fra å føle seg annerledes og fremmed, ikke forstått osv. I tillegg viser forskningen at traumatiske barndomsopplevelser setter dypere spor hos høysensitive enn hos ikke-sensitive, og det kan gi store positive helseeffekter å få bearbeidet disse hendelsene. Hjertehealing, følelsesforløsende terapi og lignende er godt egnet til dette.
 
Utviklingsgrupper gir store muligheter for høysensitive som ofte føler at de er alene med sine problemer, og at «alle andre» klarer seg så mye bedre. Å høre andre ha det på samme måte, gjør det lettere å akseptere seg selv, og gir større selvverd. Små grupper gir mulighet for å trene på å være sammen med andre uten å ta deres problemer innover seg, samtidig som en kan bli mer kjent med seg selv og lære å sette ord på egne behov. Blir gruppen for stor, kan det føre til at den sensitive må lukke av for å beskytte seg, noe som begrenser utbyttet.
 
Mange høysensitive blir sykmeldte og uføretrygdet på grunn av at både de selv og samfunnet for øvrig, mangler forståelse og kunnskap om sensitivitet. Dette er ikke bare en tragedie for den enkelte, men også for samfunnet som mister tilgang til viktige ressurser, som også de ikke-sensitive nyter godt av. Sensitive som blir sykmeldte, har ofte skyldfølelse over at de «må gi opp» og ikke klarer mer. Kravene i arbeidslivet om en form for ytelse selv om en er sykmeldt, når den sensitive opplever at det ikke er mer å hente, øker skyldfølelsen og skaper enda mer overstimulering. Det motarbeider tilfriskningen og kan bidra til at personen ender med uføretrygd. Det den høysensitive trenger i stedet er fred fra stress og press og forventninger, mye ro, hvile, tid til å ta seg inn igjen og ta vare på seg selv. Det er viktig at en ikke blir gående alene med tanker om utilstrekkelighet etc. Vi som terapeuter kan tilby samtaler og behandlinger til hjelp i prosessen. Det handler ofte om hjelp til å endre holdning til seg selv, til å redusere egne krav, og til å ivareta seg selv på samme måten som en ivaretar andre.
 
Høysensitive mennesker som er utslitte og syke etter langvarig press bør unngå trening, og sørge for god søvn og hvile, samt sunt og næringsrikt kosthold, slik at kreftene kan bygges opp igjen. Etter hvert kan en starte med rolig trening, gjerne rolige turer i naturens stillhet, yoga eller lignende til rolig musikk.
 
Reaksjonene høysensitive kan vise  ved overstimulering varierer fra på den ene siden å trekke seg inn i seg selv og forsøke å gjøre seg usynlig, til urolig og aggressiv atferd på den andre siden. En del barn og voksne som diagnostiseres med ADHD, er høysensitive som ikke vet hvordan de kan trekke seg ut av stressende situasjoner. I ren frustrasjon og fortvilelse, og i opplevelsen av det uholdbare, reagerer noen med aggressivitet, mens andre blir stille og usynlige, og forsvinner inn i sin egen «boble» som et forsvar mot situasjonen. Når omgivelsene tar hensyn til deres sensitivitet, kan de fungere normalt, og gjerne bedre enn de fleste, da de ofte er intelligente, omsorgsfulle, fantasirike og nyskapende. Jo mer vi setter oss inn i hva det vil si å være sensitiv, jo bedre kan vi hjelpe våre klienter.
 
Søker du et forum for sensitive, finnes Foreningen for høysensitive http://www.hsperson.no/ som arbeider for å gjøre dette fenomenet mer kjent i samfunnet. 


Vedlegg:
NT 01 2013 - Sensitivitet som ressurs


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers