The China Study - verdens største helseundesøkelse om ernæring | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

23.11.2012
The China Study - verdens største helseundesøkelse om ernæring

   
The China Study er den største ernæringsundersøkelsen vi kjenner til og sannsynligvis den største som noen gang er gjennomført. Den tar for seg ernærings- og livsstilsfaktorer knyttet til utvikling av sykdommer i 170 landsbyer i Kina. Studien ble ledet av Dr. Colin Campbell, PhD, og Dr. Junshi Chen.


 
 
Av
Marcel Bjerknes
Polaritetsterapeut
Norsk Institutt for Polaritetsterapi
 
Det hele startet på begynnelsen av 1970-tallet, satt i gang av Chou Enlai, minister i Kina.
 
Han startet en nasjonal undersøkelse for å samle informasjon om kreft, en sykdom man visste lite om.  Undersøkelsen ble en gigantisk kartlegging av dødsfall som følge av tolv ulike typer kreft i mer enn 2400 kinesiske fylker, blant 880 millioner innbyggere. 650.000 mennesker arbeidet med å samle inn data. Resultatet ble tegnet inn i geografiske kart som viste hvordan de ulike krefttypene var fordelt rundt om i landet.
 
Kreft i Kina syntes å være geografisk betinget. Den geografiske forskjellen i kreftforekomst var mye større i Kina enn i andre land, og ulikhetene viste seg i et land hvor 87 % av befolkningen er av samme etniske avstamming (Han-folket). I noen fylker forekom enkelte kreftarter mer enn 100 ganger oftere enn i andre fylker. Til sammenligning har man i USA funnet forskjeller på 2–3 ganger fra en del av landet til en annen.
 
I de rurale og semi-rurale områdene som ble undersøkt i The China Study levde store deler av befolkningen hele sitt liv i samme region. Spørsmålet ble hvorfor variasjonen mellom fylkene var så enorm når det genetiske opphavet var så ensartet? Er kreft i større grad avhengig av miljø og livsstilsfaktorer enn genetisk disposisjon? Og hvilke av disse faktorene er det som fører til utvikling av kreft?
 
Det var disse spørsmålene dr. Campbell og de andre forskerne ønsket å finne svar på da de startet sin undersøkelse på begynnelsen av 1980-tallet. Data på 367 variabler ble samlet inn. I 65 fylker i det rurale og semi-rurale Kina ble 6 500  voksne menneskers matvaner og livsstil kartlagt gjennom blodprøver, spørreundersøkelser og ved registrering av det de spiste i løpet av tre dager. Det ble også tatt prøver av maten de spiste. Resultatet var mer enn 8 000 statistisk signifikante sammenhenger mellom livsstil, diett og sykdomsvariabler. New York Times omtalte undersøkelsen som ”The Grand Prix of Epidemiology”.
 
Det er verd å legge merke til at denne studien sammenligner utslagene av en diett rik på plantebasert mat med en diett svært rik på vegetabilsk mat. De fleste andre kostholdsundersøkelser foretatt i Vesten sammenligner en diett rik på animalsk føde med en diett svært rik på animalsk mat.
 
Da forskerne sammenlignet dataene fra studien oppdaget de to klare grupperinger av sykdommer. En gruppe sykdommer kan kalles velstandssykdommer, og den andre kan kalles fattigdomssykdommer:
  • Velstandssykdommer (ernæringsmessigekstravaganse): Kreft (tykktarm, lunge, bryst, leukemi, mage,lever, hjerne), diabetes, hjerte- og karsykdommer
  • Fattigdomssykdommer (ernæringsmessig utilstrekkelighet og dårlig hygiene): Lungebetennelse, magesår, fordøyelsessykdommer, tuberkulose, parasitter, metabolske- og kjertelsykdommer (ikke diabetes),  svangerskapsproblemer og mange andre.
Det store spørsmålet forskerne stilte seg i The China Study var hvorvidt man kan finne årsaken til de ulike sykdommene i maten som ble spist i de ulike områdene? Funnene var overraskende og entydige.
 
Kolesterolmengde i blodet og sykdom
Den store overraskelsen var at en av de tydeligste markørene for de vestlige sykdommene var kolesterolnivået i blodet. Kolesterolnivået i Kina var langt lavere enn i Vesten, og det var en direkte sammenheng mellom de fylkene der de hadde høyere kolesterolnivåer i blodet og forekomsten av de vestlige sykdommene (99,9 % statistisk signifikans).
 
Kolesterolnivået i Kina lå i snitt på 127 mg/dL, mens tilsvarende amerikansk nivå var 215 mg/dL. Noen av områdene i Kina var helt nede i verdier på 94 mg/dL. Studien viser at lavere kolesterolnivå kan sees i sammenheng med lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre vestlige sykdommer. Når kolesterolnivået sank fra 170 til 90 mg/dL, sank  forekomsten av kreft drastisk.
 
I USA var dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer sytten ganger høyere blant amerikanske menn enn blant kineserne, mens dødeligheten fra brystkreft var hele fem ganger høyere i USA enn i Kina, på samme tid som The China Study ble gjennomført.
 
Hvordan påvirker kostholdet kolesterolnivået? I følge The China Study er det inntaket av animalsk føde og mettet fett som øker kolesterolnivået i blodet, mens plantebasert føde senker kolesterolet.
 
Fett og kreft
Fett, hvilke fettyper man skal ha og hvilke man skal unngå, er omdiskutert. Med få unntak inneholder animalsk føde langt mer fett enn vegetabilsk føde. Sammenhengen mellom økt fettinntak og animalsk kosthold er over 90 %, og vi kan dermed se fettinntaket i direkte sammenheng med andelen animalske proteiner vi har i kostholdet vårt. Det er en nærmest lineær sammenheng.
 
I Kina var andelen fett i kostholdet langt lavere enn i Norge (35–40 %), med gjennomsnittlig fettinnhold på bare 14,5 % av kaloriinntaket. Fettinnholdet i det kinesiske kostholdet hang direkte sammen med andelen animalsk føde (70–84 % sammenheng). Dette er det viktig å være klar over da det viser seg at det ikke bare er snakk om fettinnholdet, men om andelen animalsk føde i kosten. Sammenhengen mellom brystkreft og inntaket av fett kan sees like tydelig som sammenhengen mellom brystkreft og inntak av animalsk føde.
 
Viktigheten av fiber
Fiber får vi fra vegetabilsk føde. Vi fordøyer ikke fiber, men de gir metthetsfølelse. De trekker væske inn i fordøyelsessystemet og stimulerer peristaltikken, samtidig som de trekker til seg giftstoffer. Mangel på kostfiber kan bidra til utvikling av tarmkreft, divertikler, hemorroider og åreknuter. Inntaket av fiber i Kina viste seg å være ca. tre ganger så høyt som i USA.
 
Antioksidanter
Grønnsaker og frukt inneholder antioksidanter som motvirker skader fra frie radikaler. I The China Study ble inntaket av antioksidanter lest ut i fra mengden C–vitamin og beta-karotener hos de kinesiske familiene. Det var en klar sammenheng  mellom forekomsten av flere kreftarter og mengden av antioksidanter.
 
Hvordan påvirker det vi spiser kroppsvekten vår?
For å gjøre en sammenligning mellom kaloriinntaket til kineserne og oss i Vesten, delte dr. Campbell og hans team kineserne inn i fem kategorier, da de i hovedsak var langt mer fysisk aktive enn amerikanerne. Av de fem kategoriene ble den minst fysisk aktive gruppen valgt. Selv den minst aktive gruppen av kineserne spiste 30 % mer kalorier enn en amerikaner,  mens kroppsvekten var 20 % lavere! Selv den minst aktive gruppen kinesere er mer aktiv enn den gjennomsnittlige amerikaner, men dette kan ikke forklare den store forskjellen. Det studien viser er at en diett basert på høyt fett- og proteininnhold gjør at kroppen lagrer mer av maten som fett i stedet for å omforme den til varme og økte metabolske prosesser. Et kosthold med lavt fett- og proteinnivå, og rikt på karbohydrater, gjør at kroppen forbrenner kaloriene raskere og ikke omdanner overskuddskalorier til kroppsfett i like stor grad.
 
Vi kan med andre ord regulere og normalisere kroppsvekten vår på en naturlig og trygg måte gjennom å endre kostholdet, uten å senke inntaket av kalorier og samtidig minske sannsynligheten for å utvikle en rekke vestlige livsstilssykdommer!
Å øke muskelmassen og bli høyere og sterkere, avhenger ikke av et høyt inntak av animalske proteiner. The China Study viste at inntaket av vegetabilske proteiner hadde direkte sammenheng med vekt og høyde, på lik linje med de animalske, men uten de skadelige virkningene animalsk føde har. I The China Study så de at områdene hvor det var lav høyde og vekt var preget av fattigdom og høy dødelighet av tuberkulose, parasitter, lungebetennelse og fordøyelsessykdommer.
 
Konklusjon:
The China Study har vist at et vegetabilsk basert kosthold ikke bare vil senke sannsynligheten for å utvikle en av våre mange vestlige livsstilssykdommer, det vil også normalisere kroppsvekten og antageligvis reversere mange av våre sykdomstilstander.
 
Mer informasjon om studien på
Wikipedia om The China Study:
 
Offisiell nettside for boken og studiet:


Vedlegg:
NT 03 2012 - The China Study


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers