Om betydningen av fordøyelsesenzymer, mavesyre og symbiose | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

19.09.2012
Om betydningen av fordøyelsesenzymer, mavesyre og symbiose


Et lite kjent problem i befolkningen i dag er hypochlorhydria, lav magesyre. De typiske symptomene som halsbrann, oppblåst mage, diaré og ufordøyet mat i avføring kan lett forveksles med for mye syre.


Av
ernæringsfysiolog Anna Ingwardo
 
Fordøyelsen er etter manges oppfatning sentral i forhold til all slags sykdom. Det kan sikkert diskuteres, men det er liten tvil om at fordøyelsen er helt avgjørende for vår helse. Derfor er det essensielt å forstå hvilke faktorer som påvirker fordøyelsen, og hvordan kosten og livsstilen kan ødelegge den.
 
Det store spørsmålet er hvordan skal vi te oss for å rette opp i en fordøyelse i ubalanse.
 
Munnen
Fordøyelsesprosessen starter i munnen der fremfor alt amylase (fordøyelsesenzym) frigjøres i spyttet. At maten tygges ordentlig er derfor et svært viktig bidrag til fordøyelsesprosessen, både med tanke på at enzymene i maten aktiveres og at tyggingen øker utsondringen av spytt som gjør maten lettere å svelge. Tyggingen sørger altså for en mekanisk oppdeling av maten som hjelper enzymer og magesyre til å gjøre jobben sin.
 
Dessverre er det slik at mye av maten vi spiser i dag ikke behøver grundig tygging for å kunne svelges. Matprodusentene har gjort en del av jobben for oss, slik at vi bare kan «dytte» den inn og skylle det hele ned med noe flytende. En annen ting med den bearbeidede maten er at den ofte er svært fattig på viktige næringsstoffer og enzymer, men til gjengjeld rik på sukker, salt, kunstig farge og transfett mm. Det er liten tvil om at denne maten i lengden gjør oss syke.
 
Magen
Etter at maten er tygget tilfredsstillende er neste stasjon magen hvor den videre nedbrytingen skal skje. Magen har flere funksjoner, men de viktigste er:
• Produsere magesyre
• Produsere intrinsik faktor som sørger for opptak av B12 i tarmen
• Produsere enzymet pepsin for spalting av proteiner
• Sørge for en intakt slimhinne som beskyttelse mot magesyre
• Blande maten med magesyre og enzymer
Er alle disse funksjonene i orden vil magesyren spalte proteinene og sende den halvfordøyde massen videre til tarmen der den spaltes videre til sine minste enkeltdeler, aminosyrene.
 
Tarmen
I tarmen vil fordøyelsesvæskene fortsette jobben med å bryte ned maten. Galle fra galleblæren vil spalte fettet og enzymer fra bukspyttkjertelen og tarmsaft vil spalte resten av proteinene ned til aminosyrer. Deretter absorberes næringsstoffene fra den fordøyde massen via tarmtottene og videre inn i blodet. Blodet frakter dette til leveren, som igjen videresender næringsstoffene rundt i kroppen for bruk til utallige formål.
 
Levende celler og vev er helt avhengig av at næringen vi spiser blir brutt ned til sine minste bestanddeler som de kan benytte seg av.
 
Dette vil kun skje tilfredsstillende dersom magesyre og enzymer har fått gjort jobben sin. Om delvis spaltet protein (peptider) passerer tarmen (lekk tarm) og kommer over i blodet vil immunsystemet angripe fordi immunsystemet ikke aksepterer annet enn helt nedbrutt mat. Som følge av dette kan avgiftningskapasiteten overbelastes og de uspaltede proteinene lagres rundt i vevene med mange immunologiske reaksjoner og inflammasjoner til følge. Problemene er i gang!
 
Magesyre
Et lite kjent problem i befolkningen i dag er hypochlorhydria, lav magesyre. De typiske symptomene som halsbrann, oppblåst mage, diaré og ufordøyet mat i avføring kan lett forveksles med for mye syre, og folk kaster seg over syrenøytraliserende medikamenter når de egentlig trenger noe som fremmer syre.
 
De to viktigste årsakene til lav magesyre er stress og et høyt innhold av karbohydrater i kosten. Noen som kjenner seg igjen?
 
Gjennom evolusjonshistorien har stress vært noe vi opplevde når vi var i fare for et vilt dyr eller andre naturlige farer. Fokuset ble å flykte, og i den forbindelse reagerer kroppen med å nedprioritere andre funksjoner som for eksempel  metabolismen. Dette stemmer godt med det mange opplever i dag; at magen slår seg vrang under stress.
 
Magesyreproduksjonen reduseres, og tømming av tarmen stopper opp osv. I dag flykter vi ikke lenger fra ville dyr, men sitter med stive skuldre foran en pc og drikker utallige kopper med kaffe og spiser «trøstemat».
 
Karbohydrater trenger et alkalisk miljø for nedbrytning, de trenger ikke magesyre for å bli fordøyet, og produksjon av syre blir undertrykket. Vi vet at et typisk norsk kosthold består mye av nettopp karbohydrater i form av frukt, korn, ris og potet.
 
Probiotika
En sunn tarmflora består av over 400 ulike bakteriearter! Disse produserer blant annet fettsyrer, aminosyrer og kroppens egne fordøyelsesenzymer.
 
Probiotika er de gode bakteriene som finnes i tarmene våre. Der lever de i symbiose med  patogene bakterier. De har begge sin funksjon og lever godt med hverandre, men kun når de er i balanse.
 
En ubalanse mellom disse kan gjøre oss syke.
 
En antibiotikakur vil ta knekken på både de «gode» og de «dårlige» bakteriene, og uten tilskudd av probiotika kan det føre til overvekst av skadelige organismer som sopp (candida) eller patogene bakterier.
 
Enzymer
Avslutningsvis vil jeg si noe mer om enzymer, som nevnt over er helt avgjørende for at fordøyelsen skal kunne fungere. Vi trenger kroppens egen produksjon av enzymer, men vi trenger også enzymer gjennom det vi spiser.
 
Enzymene er aktive  proteiner som finnes i alt levende materiale. Proteinene bygger nye celler, og aktiverer ulike cellefunksjoner. De er også ansvarlige for å spalte næringsstoffene i maten, karbohydrater, fett og proteiner til en lett fordøyelig form. Enzymer er delaktige i absolutt alt som skjer i kroppen, og på den måten derfor en forutsetning for liv.
 
Naturlig ubehandlet plantemat er rik på enzymer, og er derfor noe vi burde spise hver dag!
 
Industrielt bearbeidet mat, halvfabrikata, boksemat, eller mat som utsettes for varme inneholder ikke enzymer. Det er derfor  lett å forstå hvorfor vi fort kommer i underskudd på enzymer og hvorfor vi lett kan få problemer i mage og tarm.
 
Gode kilder til enzymer: Alle typer spirer, papaya, avokado, bananer, druer, kiwi, ananas, mango, dadler fiken, rå honning,  bi-pollen, olivenolje, nøtter, frø, rå grønnsaker og supermat.


Vedlegg:
NT 02/2012 - Om betydningen av fordøyelsesenzymer, mavesyre symmbiose


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers