Frå Beethoven til Hahnemann | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

01.05.2012
Frå Beethoven til Hahnemann

   
Sigbjørn Ekle
Homøopat MNNH reg.
Homøopat MNNH Sigbjørn Ekle er i desse dagar aktuell med ei fersk omsetjing av Heilpraktiker Uwe Plate si bok: Hahnemanns Arbeitsweise mit dem Symptomen-Lexikon. Arbeidet er krevjande og tek difor si tid. Når omsetjinga endeleg er ferdig, er dette ei stor gåve til det norske homøopatimiljøet. Boka er ei grundig innføring i kjeldene til faget, og gjev ei fornya innsikt i både prinsipp og metode.


 
 
 
Av
John Petter Lindeland
Leiar NNH
 
Om du tek deg tid til å lesa det korte utdraget Førstevirkning og ettervirkning som er presentert i Naturterapeuten nr. 1 2012, vil du oppdaga at grunnlaget for homøopatien også er aktuelt for mange andre naturmedisinske fag. Se http://nnh.no/vedlegg/852.pdf
 
I sitt «tidlegare liv» har Sigbjørn Ekle vore musikar i ei årrekkje med bratsj som sitt instrument. Steget frå musikk til homøopati, kan for mange sikkert verka framandt. For hovudpersonen sjølv, har dette vore ei reise frå den eine lidenskapen til den andre, som han sjølv uttrykkjer det:
Musiker – homøopat: to yrker som har det til felles at man ikke velger noen av dem ut ifra prestisje- eller statushensyn. Det er lidenskapen til faget som er drivkraften.
 
Jeg ble tidlig fasinert av den klassiske musikkens rike uttrykksverden og mangfoldighet. Jeg har også alltid hatt vanskelig for ukritisk å akseptere det allment vedtatte og politisk korrekte. Slik gikk jeg mot strømmen da jeg som 12-åring begynte å spille fiolin – det innbød til mobbing på den tid (50-tallet).
 
Etter å ha vært en tur innom universitetet, bestemte jeg meg for en musikalsk løpebane. Det ble til et Oslo-opphold i første omgang og senere Wien. Der studerte jeg konsertfag ved Musikkhøgskolen med bratsj som hovedinstrument. Wieneroppholdet ble av syv års varighet, hvorav fire år ved et av byens symfoniorkestre. Det var under Wieneroppholdet at ”medisinmannen” våknet i meg. Jeg leste om legeurter og pløyde gjennom ”Das Bild des Menschen” i tre bind, den antroposofiske medisins basisverk.
 
For å gjøre en lang historie kort. Da jeg kom tilbake til Trondheim etter syv år i musikkens internasjonale hovedstad, ble ikke musikeryrket like attraktivt. Da homøopat og akupunktør Geir Lund satte i gang et 2-årig kurs i akupunktur i Trondheim i 1987, meldte jeg meg på og fulgte opp med 4 1/2 år med medisin og homøopati ved ARCANUM i Gøteborg. Der fikk jeg Gert Eselböck, ”nyomvendt” Hahnemannianer som hovedlærer i homøopati. Takket være hans inspirerende undervisning unngikk jeg å bli ”forført” av trendhomøopatien og ”halvhomøopatene”.
 
Slik avløste en ny lidenskap den gamle og det ble aldri noe savn ikke å spille. Men jeg er en ivrig lytter!
 
Fortel litt om bakgrunnen for interessa av å omsetja nettopp denne boka.
Like før sommerferien 2008 hadde jeg anskaffet meg Uwe Plates ”Hahnemanns Arbeitsweise”. Min kone og jeg skulle feriere i et sommerhus på Ærø i det sydlige Danmark og som lektyre hadde jeg med ”Arbeitsweise”. Værgudene ante tydeligvis potensialet i min sommerlektyre og kvitterte med tre sammenhengende regndager. Jeg tok hintet og satte i gang med lesinga. De tre regndagene ble til en sammenhengende aha-opplevelse. Flere av begrepene fra Hahnemanns ”Organon” som f.eks. ”Karakteristiske symptomer” og ”Første-og ettervirkninger” fikk plutselig en ny dimensjon, det var den rene ”innvielsen”. Da visste jeg at jeg ikke hadde noe valg: Dette må du oversette til norsk!
 
Var det spesielle utfordringar knytta til omsetjinga?
 Ja, det kan du tro! Det er ikke til å legge skjul på at det oppsto øyeblikk da jeg angret på at jeg hadde begitt meg ut på dette vågestykket. Uwe Plates tekst var problemløs - hans språk er utrolig klart, men sitatene fra 1800-tallets store mestere som Hering, Bönning- hausen og Jahr m.fl., etterlot seg noen grå hår i mitt overopphetede hode. En av utfordringene var å oversette disse tekstene til et forståelig norsk samtidig som noe av den gamle patinaen ble beholdt. Det var en trøst å høre at selv Uwe Plate syntes noen av disse sitatene bød på språklige vansker.
 
Kva er den viktigaste bodskapen i boka?
Det viktigste budskapet er at Uwe Plate klart definerer hva homøopati er og IKKE er. Han presiserer at homøopati er et helbredelsessystem som bygger på naturlover som er eksakt definert av Hahnemann. Dette systemet kan ikke suppleres med ”nye erkjennelser eller anskuelser”. Homøopatien kan bare kompletteres med nye prøvningssymptomer i overensstemmelse med den rene legemiddellære. Vi kan bare komme fram til Simile på denne måten; ikke ved antagelser, spekulasjoner eller esoteriske grublerier.
 
Både forfattaren av boka, Uwe Plate, og pionerane som er nemnt, er ikkje nådige overfor dei som «fuskar» i faget. S. Hahnemann kallar dei sjølv dilletantar. Kva trur du er bakgrunnen for at han gjekk så hardt ut?
Ja, det stemmer at Hahnemann var lite nådig overfor de som valgte lettvinte løsninger i utøvelsen av homøopatien. Ord som ”halvhomøopater” og ”bastardhomøopater” forekommer i hans karakteristikk av slike kolleger. Både Hahhnemann, Hering og Bönninghausen var smertelig klar over følgene av å ”jukse” innenfor et fag som bygger på så strenge lovmessigheter: Resultatene uteblir, dvs. pasientene blir ikke friske. Hvis homøopatien skulle ”råtne opp” innenifra, ville det innebære en mye større fare enn all kritikk fra homøopatiens motstandere.
 
Rekrutteringa til homøopatien i Norge har hatt ein radikal nedgong dei siste åra. Trur du kritikken som pionerane kom med er like aktuell i dag, og kan noko av innhaldet gje forklaring til denne negative utviklinga?
Kritikken som pionerene kom med er nok dessverre minst like aktuell i dag og mange av dagens genuine homøopater har påpekt dette; foruten Plate f.eks. A. Saine, Klaus Holzapfel, H. Eppenich m.fl. Etter at vi har lest ”Arbeitsweise”, blir vi klar over hvor lite det skal til for å ødelegge homøopatien; for eksempel det at man utgir forkortede Materia medica krydret med personlige synspunkter og antagelser. Materia medica kan utelukkende bestå av nedtegnelser fra rene leggemiddelforsøk.
 
Kva skal til for å snu denne trenden?
For å snu denne utviklingen må vi tilbake til kildene. Vi som arbeider etter Hahnemanns anvisninger må være aktive i å spre kunnskapen om den genuine homøopatien, gi foredrag i relevante fora, kurser for homøopater osv. Men det mest utslagsgivende ville være å sette i gang en homøopatiskole her i landet der det ble undervist i å arbeide i overensstemmelse med grunnprinsippene i den genuine homøopati.
 
Klikk på vedlegget under for å laste ned Førstevirkning og ettervirkning - eit utdrag frå Sigbjørn Ekle si omsetning av boka Hahnemanns Arbeitsweise mit dem Symptomen-Lexikon.


Vedlegg:
NT 01/2012 - Førstevirkning og ettervirkning


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers