Vann - et lite mirakel! | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

01.05.2012
Vann - et lite mirakel!

   
Grunnstoff for utrensning
 
Mange viktige ting i livet får mindre oppmerksomhet enn de er verdt. En lite påaktet skatt er vann. Det er en livsnødvendighet: ca 2/3 av kroppen vår består av vann!
Vann er grunnlag for stoffskiftet, næringsforsyningen, utskilling av avfallsstoffer, syre-basebalansen og regulering av kroppstemperaturen.


Av
Marianne Kleimann Sevåg
Terapeut og co-founder av Baldron
 
Den iranske legen Dr. F. Batmanghelidj forklarer i sine bøker, f. eks.”Du er ikke syk - du er tørst”, hvordan mangel på vann (dehydrering) raskt fører til alvorlige symptomer. Tallrike vitenskapelige studier er viet dette fagfeltet. De viser f. eks. en sammenheng mellom skoleresultater og vannkonsum hos barn.
 
Her hos oss er det nok vann å drikke til alle. Likevel drikkes det lite vann. Følelsen av tørst mangler, det er for travelt eller ganen er vant til aromatiske drikker eller musserende vann. Kaffe, te, juice, melk, øl, vin eller brus kan ikke sammenlignes med rent vann.
 
Små triks kan bidra til at vi drikker mer vann. Det beste er at å fylle en flaske vann eller sette en karaffel friskt vann på bordet slik at det er enkelt å ta seg litt å drikke med jevne mellomrom. Å ha en med seg en flaske vann kan også bidra til å utvikle en god vane. Dette er trolig vår beste, enkleste og rimeligste helsetjeneste. Du må bare gjøre det!
 
Temaet ”vann” har mange fasetter, men la oss se på to hovedområder når det gjelder H2O: kjemi og fysikk. Kvaliteten på vann vi kjøper eller tapper fra springen, blir vanligvis bare vurdert ut fra den kjemiske siden. Grunnen er at kjemiske parametere er enkle å måle.
 
I kontrast til dette unnviker den fysiske siden av vannet de skolevitenskapelige analysemetodene. Den indre strukturen i vann er ikke målbar og lar seg bare i begrenset grad synliggjøre. Derfor er det fascinerende hvilke observasjoner som gjøres av den moderne vannforskningen, som vi bare har sett begynnelsen av. Mange teorier lar seg ennå ikke bevise vitenskapelig, og ”miraklene” i vann åpenbarer seg langsomt.
 
Vannkrystallbildene til den japanske forskeren Masaru Emoto har blitt relativt godt kjent. Bildene viser først og fremst at i hver dråpe vann er det en unik energitilstand. Det er uklart hvilke faktorer som fører til de ulike krystallmønstrene eller hvilke virkninger de har. Mindre kommersiell, men mer vitenskapelig, er forskningen til professor Dr. Bernd-Helmut Kröplin - http://weltimtropfen.de . Resultatene av forskningen ved Institutt for strømningsvitenskap kan anbefales for å utvide ”horisonten”.
 
Vann er et utmerket løsemiddel og er bærer av mange ulike stoffer. Det finnes ikke noe ”standardisert” vann i naturen. Hver kilde og hver brønn har sitt eget særpreg når det gjelder smak og sammensetning.
 
Springvann er i mange industrialiserte land behandlet etter alle kunstens regler, og er da så godt at det etter tilsynsmyndighetenes oppfatning kan drikkes uten betenkning. Vannleverandørens ansvar ender ved vannmåleren. Eieren er selv ansvarlig for rør og installasjoner i huset og deres innflytelse på vannet.
 
Leverandøren oppfyller lovbestemte krav til vannkvaliteten når alle oppførte stoffer er målt og ligger innen for grenseverdiene. Vann er det best kontrollerte næringsmiddelet vi har, men målingene er begrenset av de tekniske målemetodene.
 
De fleste stoffene som kan være til stede i vannet blir ikke registrert, så som rester av plantevernmidler og legemidler. Mange av disse forbindelsene finnes i svært små mengder, men har biologiske effekter, er ofte langlivede og blir ikke fjernet ved konvensjonell renseteknikk. Studier har vist at slike stoffer forekommer i ledningsvann.
 
Dette er bekymringsfullt. Eksperter anslår at 50 - 95 % av inntatte legemidler utskilles av kroppen, etter at de delvis er nedbrutt i leveren. Restene går deretter i kloakken og over i vannets kretsløp.
 
I tillegg kan vannets reise fra vannverket til husholdningen være lang. Ofte er det mange mil mellom vannverket og den enkelte husholdning. Den lange transporten gjør ikke vannkvaliteten bedre. De store, offentlige rørledningene er flere steder mange tiår gamle og kan avgi stoffer så som asbest, tetningskjemikalier etc. Ofte er det de siste meterne, rørene i vårt eget hus, som består av kritisk materiale som er uønsket i vann; kobber, bly, etc. Disse faktorene kan være årsak til en forringelse av vannkvaliteten, spesielt hvis vannet står lenge i røret. Påvirkningen på vannkvaliteten i springen er mangfoldig. Mange foretrekker å drikke flaskevann, men i tillegg til kostnaden og jobben med å bære alle flaskene hjem, er det en annen viktig grunn til å være forsiktig med flaskevann; konvensjonelle PET plastflasker avgir stoffer til drikkevannet, i tillegg til at innholdet ikke alltid holder hva det lover. Det tyske tidsskriftet Ökotest http://oekotest.de fant i en undersøkelse i juli 2011 at flere mineralvann inneholdt rester av plantevernmidler.
 
Som en integrert del av vannet får kalk spesiell oppmerksomhet. Med samlebetegnelsen ”kalk” menes kalsium, magnesium og andre kjente ioner som finnes i vann. Når det gjelder de helsemessige virkningene av disse mineralene råder motstridende meninger. Det kan diskuteres om innholdet av mineraler i springvann har noen merkbar effekt på helsen. Sannsynligvis er betydningen minimal, og kroppen innstiller seg på sammensetningen av det aktuelle vannet. For kroppens behov er mengden av mineraler i vannet i alle fall for liten, vi dekker vårt mineralbehov fra fast føde. Likevel er en rekke mineraler viktige bestanddeler i vannet. De gir smak og karakter.
 
Vann i naturen, i kilder, elver og innsjøer inneholder alltid mineraler avhengig av hvilke steiner vannet har møtt på sin reise. Renheten i vannet defineres ikke av et lavt innhold av naturlige mineraler, men av fraværet av vår sivilisasjons forurensninger. Med andre ord: problemet er ikke mineraler i vannet, men plantevernmidler, legemiddelrester, tungmetaller fra rør og andre kjemiske skadestoffer.
 
De fysiske egenskapene til vann er knyttet til forbindelsen mellom ett oksygenatom og to hydrogenatomer. Analyser av dette molekylet avslører årsaken til den unike forbindelsen, den såkalte ”vannets anomali”. I vann er ladningsbærerne ujevnt fordelt, slik at det dannes en negativ ladning ved oksygenatomet og en positiv ladning ved hydrogenatomene. Vann er derfor en relativt sterk dipol, d.v.s. et molekyl med store ladningsforskjeller, og kan sammenlignes med en liten magnet. Tiltrekningskraften mellom molekylene, er blant annet årsak til den høye overflatespenningen og dannelsen av snøflak og iskrystaller.


Vedlegg:
NT 01/2012 - Vann - et lite mirakel!


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers