Energimedisin i behandling av uregelmessig hjerterytme | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

05.02.2012
Energimedisin i behandling av uregelmessig hjerterytme

   
Dr. Bjørn Johan Øverbye
Lege, forsker og forfatter
Avhengig av hvilke kilder man konsulterer har 30 – 60 % av alle mennesker i alderen 50 – 70 år uregelmessig hjerterytme. Tross bruk av de mest moderne legemidler som beta-blokkere og Calcium–kanal-blokkere, har opptil 93,5 % av brukerne uregelmessige hjerteslag.


 
 
Av
dr. Bjørn Johan Øverbye

Et fremskritt i naturmedisinsk erkjennelse – del 1 
Sammendrag av kurs holdt av dr. Øverbye høsten 2010 for naturterapeuter og pasienter om måling og terapi ved uregelmessig hjerterytme. 
 
Problemstilling: Avhengig av hvilke kilder man konsulterer har 30 – 60 % av alle mennesker i alderen 50 – 70 år uregelmessig hjerterytme. Tross bruk av de mest moderne legemidler som eksempelvis beta-blokkere (f.eks. Selozok) og Calcium–kanal-blokkere, har opptil 93,5 % av brukerne uregelmessige hjerteslag (Rath og Niedzwiecki).
 
Ca 20% av de som bruker legemidler mot uregelmessige hjerteslag har til dels betydelige bivirkninger (Skrabanek og McCormick). Dette betyr at en stor gruppe voksne/eldre lider av et vedvarende helseproblem som moderne medisinsk terapi ikke får bukt med. For å hjelpe mennesker med slike problemer trengs nye behandlingstilbud. De best beviste tilbudene ligger i energimedisin, hvis grunnfjell er kunnskap om ernæring og bruk av vitenskaplige designede kosttilskudd.
 
Det rytmiske hjertet
Hjerterytme: går det 1 sekund mellom hvert hjerteslag blir antall slag pr minutt 60/1 = 60 slag pr minutt. Går det 0.5 sekunder mellom to slag blir den beregnede frekvensen 60/0.5 = 120 slag pr minutt. Det er imidlertid viktig å være klar over at i et normalt hjerte er det ikke lik avstand mellom hvert hjerteslag. Jeg kommer tilbake til hvordan vi forklarer, måler og  tolker dette.
 
Klassifisering av slaghastighet (sammentrekning pr minutt):
  1. Tachycardia: mer enn 100 slag pr minutt
  2. Bradycardia: mindre enn 60 slag pr minutt
  3. Arhythmia: uregelmessige slag, det vil si at avstanden mellom to slag begynner å variere mer enn den det som er normalt.
Hva påvirker normal hjerterytme?
Det er meget viktig å erindre: at et normalt hjerte under hvile og i stress ikke har en fast slagfrekvens med like lang avstanden mellom hvert hjerteslag målt på en ekg . Avstanden mellom to slag varierer som en dans, den momentane hjertefrekvensen 60/rr avstanden mellom to på hverandre følgende slag vil altså over tid variere mellom en nedre og en øvre verdi. Denne variasjonen kalles ”variasjonsbredden” i momentan hjerterytme. Sympatikus (+) signalene har den effekten at variasjonen minsker, det vil si at avstanden mellom hvert slag begynner å bli mer og mer lik hverandre, hvilket igjen vil si at hjertedansen blir stadig mindre merkbar.
 
Parasympatikusfibrene leder derimot dempende (-) signaler som gjør at variasjonen blir større og følgelig blir ”hjertedansen” mer synlig.
 
”Hjertedansen” er altså et normalt fenomen! Den påvirkes av:
  1. Mentalt stress
  2. Temperaturen i kroppen og derved påvirkning fra stoffskiftehormonene som regulerer kroppsvarmen (fremfor alt thyroideahormonene). Professor Danev mener at det også skjer temperaturregulering via hjernebarken og hypothalamus; som igjen regulerer hormonene og balansen mellom sympatikus (+) og parasympatikus (-) nervesignalene.
  3. Hormoner.
  4. Smerter/angst/indre uro
  5. Stress i ulike faser.
  6. Utmattelse.
  7. Legemidler. Legemidler som skal senke blodtrykk senker hjerterytmen. Mange nervemedisiner derimot øker hjerterytmen.
Unormal/sykelig langsom hjertefrekvens
Dersom hjertets normaldans overskrider visse grenser snakker vi om unormal hjerterytme, i betydning av at den sees hos mennesker med helseproblemer. Årsakene til unormal/sykelig hjerterytme kan skyldes ulike forhold.
 
Sinusknute-problemer
  1. Skader på sinusknuten (forkamrenes elektriske klokke, også kalt ”pacemaker” eller dirigent). Slike skader kan komme fra skader i blodforsyningen til sinusknuten, betennelser fremkalt av mikrober, giftstoffer eller skader fremkalt av legemidler! Skader fremkaller langsom grunnfrekvens i hjertet (bradycardia).
  2. Bradycardia av andre grunner: lavt stoffskifte, ekstrem utmattelse, nedkjøling, surstoffmangel, infeksjoner, for mye syre i kroppen eller leversykdom. Slike sykdommer påvirker dels sinusknuten og dels hjertemuskelen ved at dens evne til å utføre arbeid reduseres.
Ledningsevnen i hjertet er skadet
Skader på ledningene fra sinusknuten til hjertekamrene fører til såkalt ”blokkering” av nerveimpulsene. Slike blokkeringer skyldes blødninger, blodpropp, infeksjoner eller giftskader som skader selve nervefibrene. Ledningsblokkering leder til langsom og uregelmessig rytme der hjertefrekvensen kan synke helt ned til 30–40 slag pr minutt.
 
Mineraler med effekt på hjerterytme
Følgende mineraler og vitaminer er bevist å ha positiv effekt på hjerterytme. Mangel på de samme forverrer hjerterytmeforstyrrelser.

Selen:
reduserer hjertearytmier.
Magnesium (mg): reduserer hjertearytmier, høyt blodtrykk, angina pectoris. Mangel på Mg sees ofte hos personer som bruker vanndrivende hjertemedisin, bruker mye alkohol, har diabetes, lider av hjertesvikt, diarè eller andre tarmsykdommer. Kaliummangel forsterker Mg-mangel. Opptaket av Mg bedres av vitamin B6. De som tar 550 mg Mg pr dag har 1,5 ganger flere dødsfall enn de som tar 880 mg. Mer informasjon: diett og hjertesykdom: http://www.heart-disease-bypass-surgery.com/
Kobber: senker arytmier. Inntak av vitamin C, bruk av fruktose og eller zink senker kobberverdiene i blodet.
Kalium: har en liknende effekt som Mg. Det kan se ut som om en av hovedvirkningene av Mg er å få kalium inn i cellene.
Kalk: kalkmangel påvirker hjerterytme og hjertets slagkraft. Virker synergistisk med Mg.
Vitamin E: har en rekke effekter på hjertet. De viktigst beviste er: reduserer angina, bedrer blodtilstrømming til hjertet, forhindrer at blodplatene kleber seg og skaper blodpropp, fremmer nydannelse av hjerteceller, reduserer harskning av det ugunstige kolesterolet (ldl), reduserer åreforkalkning, øker surstoffopptak i cellene. For å nå ønskede resultater må man gi inntil 800–3600 enheter alfa-tocoferol pr døgn. Disse opplysningene er godt dokumentert gjennom 60 års forskning på universitetsnivå.
Vitamin C: dyreartene gorilla, marsvin, fruktspisende flaggermus og mennesker må innta C-vitamin via maten: omregnet i behov trenger mennesket, dersom man sammenlikner med dyrene, 5–10 gram vitamin C pr døgn. Inntak av nok vitamin C gir mange fordeler for hjertesyke: blodårene blir sterkere, det gode kolesterolet hdl øker, kolesterolproduksjonen i leveren synker, behovet for insulin synker, blodtrykket og innholdet av lipoprotein (a), som er det stoffet som det er nødvendig å ha i blodbanen dersom årene er skjøre, reduseres. Lipoprotein (a) brukes for å tette hull i åreveggen. Disse forhold ble oppdaget av Matthias Rath for 40 år siden; men ikke tatt på alvor i Norge  der man i stedet selger fettsenkende leverenzym, giftstoffer kjent som statiner, hvis målbare effekt kun er i området 1–2 % reduksjon i dødelighet for hjertesyke sammenlignet med placebomedisin.
 
Bruk av hagtorn
Kilde: Søkelys på hagtornforskning. Forskning utført av den tyske statlige legemiddelkommisjon: Kommisjon E.
Publisert: http://www.zhealthinfo.com
Sammendrag: Hagtorn øker hjertets yteevne, bedrer pust og arbeidsevne. Spesielt positiv effekt på eldres hjertefunksjon! Velegnet ved arytmier, moderat hjertesvikt og angina. Anginaanfall ble redusert med opptil 86% i forhold til placebo som gav resultat hos 36%. Hagtorn senker blodtrykk, senker kolesterol, fremmer vannlating, øker oksygentilførselen til hjertet, bedrer sirkulasjon til hjernen. Hagtorn hjelper også på nervøst hjerte.
Anmerkning: Kan kjøpes over hele verden, men er pr i dag forbudt å selge over disk i Norge!
 
Marine oljer og hjerterytme
Kilde: Serumnivåer av N-3 flerumettede fettsyrer og risiko for å få atrieflimmer diagnostisert ved sykehus.
Forfattere: J. K. Virtanen og medarbeidere.
Publisert: http://www.oilofpisces.com
Sammendrag: 2.174 menn deltok i Kuopio Hjerte Ischemi Risiko Faktor Undersøkelsen. 11% av deltagerne hadde AF (atrie fibrillering) da de ble med i undersøkelsen. De som inntok høykvalitets fiskeoljer hadde 35% reduksjon i AF. DHA-oljer gir dessuten reduksjon i blodtrykk, reduserer angina og beskytter mot ulike typer hjertesykdommer.
 
Kilde: Omega-3 flerumettet fettsyretilskudd reduserer atriefibrilleringer etter PAVI.
Forfatter: D. D. Shaheen
Publisert: http://www.oilofpisces.com
Sammendrag: pasienter som hadde fått skiftet blodårer til hjertet; coronar bypass, fikk 2 gram fiskeolje hver dag etter inngrepet. 33,3% av alle opererte fikk AF etter inngrepet. Av de som fikk fiskeolje var det bare 15,2% som hadde AF; dvs. En reduksjon på 50%.
 
I en annen undersøkelse ble 1.500 pasienter med AF som alle hadde hatt hjerteoperasjoner undersøkt. 285 av disse fikk 0,655 gram fiskeolje pr dag før kirurgisk inngrep. Av disse fikk 27 % AF. Tilsvarende tall for de som ikke fikk fiskeolje var 44 %, dvs. en absolutt bedring på 17 % (relativ bedring på 39 %).
 
Forbindelse mellom N-3 fettsyre (dvs. fiskeolje) og uregelmessige ventrikkelslag etter hjerteinfarkt.
Forfattere: P. J. Smith og medarbeidere
Sammendrag: 260 pasienter. Deltagerne i undersøkelsen fikk hver dag 1 gram fiskeolje. Dette reduserte antall uregelmessige ventrikkelslag (PVC) med 800 feilslag pr døgn. Linolenfettsyre hadde samme effekt på hjerteslag, men kunne ikke forhindre plutselig hjertedød slik som fiskeoljer.
Sammendrag: ved å sammenlikne japanske og tyske pasienter og deres fiskeinntak, fant man at det var 20 ganger flere anfall av akutt hjertedød i Tyskland enn i Japan og at dette kunne tilbakeføres til japanernes høye inntak av omega fiskeoljer.
Som mål brukte man Omega-3-indeksen, som en prosentvis andel av DHA+EPA omegafett i cellemembranen i de røde blodlegemene. I Japan er Omega-3 indeksen 11 % og i Tyskland bare 4 %. Synker indeksen under 4 % øker dødelighet på grunn av hjertesykdommer 10 ganger. Videre ble det bevist at omega-fett fra fisk har langt bedre effekt enn de samme omegafettsyrene fra planteoljer!
 
------------
 
Den Amerikanske Hjerteforeningen anbefaler fiskeoljer fordi de:
  1. Reduserer ventrikkelarytmier
  2. Reduserer blodpropp på grunn av mindre klebrighet
  3. Senker mengden av triglycerider
  4. Tilbakedanner åreforkalkning (artherosclerose)
  5. Senker blodtrykket
  6. Senker hjertefrekvensen
  7. Øker mengden av N itrogenoxid og får blodårene til å slappe av og øker årenes diameter
  8. Antibetennelseseffekt
Den Amerikanske Hjerteforeningen anbefaler minst 1 g fiskeoljer hver dag.
 
------------
 
Advarsel: kjøp ikke urene marine oljer!
Forbrukerinspektørene i NRK har avslørt det som har vært kjent i fiskeoljemiljøet i årevis. Det er mange useriøse aktører som blander uren ansjovetolje i sine produkter og mange produsenter varmebehandler oljene så mye at det dannes giftig transfett. Heldigvis finnes det noen bra oljer også, men ikke så mange som man skulle ønske.
 
Del 2 kommer i neste utgave av Naturterapeuten. Tema er vitenskapelige målinger av hjerterytme som også naturleger kan utføre, bruk av aminosyrer og en helhetlig terapi av hjerterytmeforstyrrelser bygget på evidensbasert medisin.


Vedlegg:
NT 04/2012 - Energimedisin i behandling av uregelmessig hjerterytme


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers