Nytt fokus på lys | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

23.01.2012
Nytt fokus på lys


Lys er viktig; uten lys intet liv. Nå har omfattende forskning vist at lyset har enda større betydning enn vi har vært klar over.


Av
Marianne Kleimann-Sevåg
Terapeut og co-founder av Baldron
 
De siste årenes forskning har vist at hver levende celle utstråler et svakt, men svært strukturert lys. [ Dr. Marco Bishof: http://www.marcobischof.com/de/arbeitsgebiete/biop... ] Også vi mennesker utstråler lys og tar opp lys.  Svake lyspartikler, såkalte biofotoner, gjennomtrenger oss og har en grenseløs utstråling. Disse biofotonene er målbare og ble først utforsket av russiske forskere, deretter av prof. Popp [ Dr. F.-A. Popp: http://www.quantica.de/institut.php?Sprache=ENG&am... ] og senere av flere andre. [ Alexander Wunsch: http://www.lichtbiologie.de ] Lyset er tettest ved kroppen, men det fortsetter uten grense utover, slik at vi gjennomtrenger hverandres lysutsråling. Ja, ikke bare vi, men alle levende organismers lysutstråling overlapper og gjennomtrenger hverandre; et tre, en hund, et menneske; men hvilken betydning har egentlig dette fenomenet?
 
Høyt strukturert lys – en informasjonsbærer
Strukturert lys er harmonisk (koherent) og konsentrert, som lyset i en laser. Fra CD-spillerens laserteknologi vet vi at lys bærer og overfører informasjon – begge veier. Slik er det også med oss; vi utstråler strukturert, informasjonsbærende lys, og vi opptar informasjon fra lyset omkring oss. Høyt strukturert lys kan bære ufattelige mengder informasjon. Denne informasjonen befinner seg i feltet rundt oss, slik at hjernen i denne sammenhengen fungerer som en sorterings- og fordelingssentral.  Hjernen arbeider faktisk ikke raskt nok til å være i stand til å styre alle cellenes prosesser. I hver celle skjer det over 100 000 kjemiske reaksjoner pr. sekund, noe som bare er mulig å regulere med lysets hastighet. I dag kan vi si med stor grad av sikkerhet at vår organisme ikke styres fra hjernen, men fra feltet omkring oss.
 
Popps forskningsgruppe, og etter dem en rekke andre vitenskapsteam, kunne påvise at det sentrale lageret og senderen til denne sammenhengende biofotonstrålingen i cellen, befinner seg i kromatinet i det genetiske materialet i cellekjernen. Beregninger har vist at det spiral-formede DNA-molekylet er et perfekt lagringsmedium for lys, og det kan ta opp og avgi lys gjennom rytmiske sammentrekninger. En frisk, levende organisme har en harmonisk, strukturert lysutstråling. Dermed kan vi også avlese tilstanden i kroppen og i våre organer; er vi syke, blir lysutstrålingen stadig mer kaotisk.
 
Antagelig er nettverket av DNAmolekyler den primære instansen i styringen av lyset i organismens biofotonfelt. En må tenke seg at DNAet samhandler med et hierarki av andre lysaktive molekyler, som det danner et nettverk av ”usynlig” lys sammen med. Lyset i cellekjernen burde til slutt komme fra sola, og komme inn i kroppen vår gjennom maten, øynene og huden. [ Dr. Marco Bishof; Biophotons - The Light in Our Cells ]
 
Lys ledsages av lyd
Forskere [ Heimburg, T., Jackson, A.D. (12 July 2005) “On soliton propagation in biomembranes and nerves” ] har funnet at de elektrokjemiske impulsene i nervesystemet vårt ser ut til å være sekundære reaksjoner. Først kommer det trolig en
lysimpuls (biofotoner), og deretter følger en lydimpuls (solitoner) og en elektrokjemisk impuls. Lenge trodde vi at denne siste var nervesystemets grunnleggende kommunikasjonsmedium. Disse forskningsresultatene er sannsynligvis bare begynnelsen til en revolusjonerende, ny innsikt. Stemmer det, blir hele vår forståelse av mennesket og menneskets sosiale liv snudd på hodet. Da blir det klart at vi er grenseløse, at vi så å si overlapper hverandre. Informasjonen bæres og overføres av lys og av lyd som vi opptar og sender ut. Vi må stille noen helt nye spørsmål rundt fenomenet kommunikasjon og informasjonsformidling mellom levende organismer.
 
Hvis lys og lyd er grunnleggende kommunikasjonssystemer i alt levende, inkludert mennesket, burde vi bli opptatt av å se på virkningen av lyset og lyden vi omgir oss med. Vi vet at lyd/støy har stor innvirkning på vår helse. Musikkens helbredende og stimulerende virkning er etter hvert anerkjent. [ Audun Myskja (2006): ”Den siste song : sang og musikk som støtte i rehabilitering og lindrende behandling” ] Den pedagogiske konsekvensen burde være at vi i hele barnets oppvekst er ytterst kvalitetsbevisste når det gjelder barnets lydomgivelser. På samme måte burde det være med lys. Når lysets informasjon går begge veier, betyr det at vi opptar informasjon fra alt lys omkring oss. Vi går i resonans med lyset og preges i vår innerste DNA-struktur.
 
Lyskvalitet og lysforurensning
I vår tid er lyskvalitet et betent tema, med strenge pålegg om tilstrekkelig lysstyrke i skoler og på arbeidsplasser, men helt uten hensyn til lysets kvalitet. Spørsmålet om lyskvalitet og lysforurensning blir mer og mer sentralt, spesielt i forbindelse med de såkalte energisparepærene (kompaktlysstoffrør) [ Wolfgang Maes: http://www.maes.de/ Bericht „Die dunklen Seiten der Energiesparlampen“ ] og diskuteres ofte også i sammenheng med fenomenet ”skitten strøm”. [ Magda Havas: http://www.magdahavas.com/ ] Skitten strøm er betegnelsen på kaotiske frekvenser, både høyfrekvente og lavfrekvente, som legger seg som forurensning i strømnettet, bygger opp elektromagnetiske felt og avgir en sterk lyd, både i ultra- og  infraområdet, utenfor vårt bevisst hørbare felt. Men organismen oppfatter den likevel.
 
Det foregår mye forskning om lysets helseeffekter, og de nye innsiktene gjenspeiles i en rekke helseprodukter som kan bidra til bedre lys. Blant annet var det først for 10 år siden at menneskekroppens spesielle sensorer for søvnhormonet melatonin ble oppdaget. [ Alexander Wunsch: http://www.international-light-association.eu/page... ] Jo mer blått
lys som treffer denne reseptoren, desto mindre melatonin produserer organismen. Blått lys holder deg våken og er samtidig stressfremmende. Gjennom blått lys i en bestemt bølgelengde (435 - 440 nm) kan det også utløses fotokjemiske prosesser i  øyet, noe som kan føre til skader helt inn til netthinnen.
 
Profilerte miljømedisinere som Dr. Joachim Mutter (Tyskland) og Dr. Dietrich Klinghardt (USA) har også pekt på den ”optiske kvikksølvforgiftningen” fra sparepærer og dataskjermer. Øyelegen Dr. Alexander Wunsch har lagt frem forskningsresultater om dette på flere medisinske kongresser og hos International Light Association. Kompaktlysstoffrør forener i seg den «perfekte» kombinasjonen av skadevirkninger: blått lys, kvikksølvfrekvens, flimmer, støyforurensning og skitten strøm med høye elektromagnetiske felt. Verre kan det ikke bli. Og vår kropp går i resonans med dette lyset.
 
Er så LED løsningen? Nei, den er bare mindre dårlig. Og halogenpærer? Ja, det er bare en glødepære med en annen gass i, så den er ufarlig når det gjelder skitten strøm og kvikksølv. Men fargen i de vanlige utgavene er alt for kald og hard, dessuten er vi avhengige av en transformator som gir høye elektromagnetiske felt. Alt dette kan teknisk forandres og tilpasses, bare bevisstheten om lyskvalitet er til stede.
 
Med et enkelt og rimelig spektroskop lommeformat [ http://www.helseforhandleren.no/straling/maleinstr... http://video.international-light-association.org/t... ], kan du lett sjekke lyskvaliteten rundt deg: den vakre regnbuen av dagslyset, det varme, kontinuerlige lysspekteret i glødepærene og de kalde, blå skjermene fra PC og TV. Disse, og alle andre kilder for usunt, forvrengt lys, vil bli avslørt ved et kort blikk inn i spektroskopet,- bruddstykker og striper i stedet for en regnbue. Nei, dette er ikke noe lys for mennesker!
 
”Mykje lys og mykje varme...”
Hvordan kan vi finne og gi rom for de gode lys- og lydkvalitetene? Vi ser igjen at farger, musikk og et lysfylt miljø er vesentlig for helse og utvikling. Men ikke bare den fysiske siden av vårt miljø, mennesket selv er minst like viktig. Det er påvist at vi kan øke vår lysutstråling ved å styrke vår indre koherens og harmoni. Det betyr at det indre, menneskelige miljøet er like viktig som ytre faktorer når det gjelder lysinformasjonen vi opptar og avgir. Dette gir en viktig dimensjon i  helsedebatten: Alt vi setter inn for å gjøre mennesker friske og harmoniske, øker mengden av strukturert lys. Og siden informasjonen i lyset går begge veier, kan vi virke harmoniserende og styrkende på hverandre. Her er vi ved en viktig faktor for familie, skole og arbeidsplass. Strukturert, harmonisk lys kan gjøre oss friskere, og det gode er at forsøk viser at det mest koherente lyset har sterkest informasjonskraft. Da vet vi i hvilken ende vi kan begynne.


Vedlegg:
NT 04/2011 - Nytt fokus på lys


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers