Vi trenger en ny politisk giv når det gjelder alternativ medisin | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

20.09.2011
Vi trenger en ny politisk giv når det gjelder alternativ medisin

    
Vilhelm Schjelderup
Foto: Elisabeth Hægeland
- Jeg slutter meg helt til den kritikk Britt Hertzberg er kommet med når det gjelder NAFKAMs arbeid. Da Aarbakkeutvalget ble nedsatt i 1998 ga dette forhåpninger om at vi ville kunne få et positivt samarbeid mellom naturmedisinen og den etablerte medisin, og at alternative metoder kunne komme inn i helsevesenet der det var faglige grunner til å anta at dette kunne gi helsemessige og økonomiske fordeler.


Av
Vilhelm Schjelderup
Lege
vilschj@online.no

Dessverre er våre forhåpninger i det vesentlige gjort til skamme. Og jeg er enig med Britt om at NAFKAM har meget av skylden for dette.
 
Britt fremhever at holdninger hun møtte både i Aarbakkeutvalget og senere i NAFKAM var preget av manglende innsikt i hva alternativ medisin står for. Man var interessert i det som lett kunne bortforklares som useriøst, og viste liten interesse for den seriøse forskning som er knyttet til alternativ medisin. Dette er så avgjort også mitt inntrykk. Det var for meg rent befriende å lese Britts fremstilling av dette. For meg har nettopp de vitenskapelige spørsmål stått sentralt. Jeg har med undring registrert at dagens medisinske tenkning er så ensidig basert på biokjemi, og nesten totalt mangler interesse, enn si kunnskap om den betydelige forskning som er gjort innen biofysikk. Det er som om man understøtter farmakologisk industris fremstilling av mennesker som ’en biokjemisk maskin’ og fremstiller dette som den eneste virkelige ’vitenskapelige medisin’. For farmakologisk industri er det klare økonomiske grunner for en slik holdning. Men dette er langt på vei også blitt gjeldende for legestanden.

Da jeg selv tok opp akupunktur og alternativ medisin på begynnelsen av 1970-tallet arbeidet jeg blant annet som rådgivende lege for trygdekontorer i Akershus. Jeg hadde erfart hvorledes dagens medisin kom til kort og endog i mange tilfeller måtte uføretrygde pasienter uten å kunne stille en virkelig medisinsk diagnose, enn si gi adekvat behandling. Jeg var fullt klar over placeboeffekten: Mange pasienter ble bedre under behandlingen uten at jeg trodde dette skyldtes de medikamentene jeg hadde forskrevet. Dette ga meg en moralsk berettigelse til å forsøke akupunktur uten at jeg i begynnelsen var sikker på den terapeutiske effekten.

Etter hvert fikk jeg mer sikker erfaring for hva jeg kunne forvente i behandlingen av forskjellige lidelser. Med min bakgrunn i primær helsetjenesten, var jeg opptatt av hva akupunktur og andre alternative metoder kunne bidra med. Selvfølgelig ville det være ønskelig å kunne legge frem terapeutiske resultater. Jeg var imidlertid sørgelig klar over at det jeg ville kunne legge frem, ikke ville bli tatt alvorlig uten et samarbeid med en etablert medisinsk instans som kunne gå god for resultatene. Og det var ikke realistisk mulig. Da Aarbakkeutvalget ble nedsatt, ga dette meg et håp om en endring i holdningene.

Jeg bestemte meg derfor for å sette i gang et forsøksprosjekt, og jeg valgte behandling av astma hos barn med en spesifikk form for lys-akupunktur. Jeg bygget her på undersøkelser med positive resultater fra det biofysiske instituttet i Alma Ata i sovjetisk Kazakstan og ved Universitetet i Sarajevo. Dessuten var jeg så heldig å ha et samarbeid med professor Bassam Soussi ved Universitetet i Gøteborg, som med objektive metoder hadde påvist en positiv biologisk effekt ved nettopp dette lyset (Singulett Oxyten Energi) som jeg valgte å anvende. Til selve prosjektet fikk jeg et samarbeid med akupunktør Susan Thorkildsen, som ble anbefalt fra Nordisk Akupunkturhøyskole, og lege Olav Stadheim i Larvik. Da jeg presenterte våre resultater på en medisinsk akupunkturkongress i Edinburgh i 2002, hadde vi behandlet i alt 134 barn med diagnostisert astma og oppnådd meget gode resultater, i det over 80 prosent av barna enten var blitt helt bra eller så meget bedre at lidelsen ikke lenger utgjorde en belastning for barna eller deres pårørende.

Presentasjonen i Edinburgh finner du på nettstedet http://www.syntropi.no
Treatment of Asthma in Children with Light Acupuncture Containing Singlet Oxygen Energy.

Se også http://www.valkion.se/Upload/PDFs/Treatment%20of%2...

I boken Vilhelm Schjelderup: ”Lys som helbreder” (Indre Ledelse Forlag 2004) vil du finne mer informasjon også om den vitenskapelige sammenheng.

Selv om resultatene av dette forsøksprosjektet således har vært meget gode, og vi her var 4 terapeuter som oppnådde relativt likeverdige resultater, har det ikke lykkes å få virkelig aksept for dette. Det er her tale om en lidelse som rammer svært mange barn og deres familier. Den medikamentelle behandling helbreder ikke lidelsen, kan medføre bivirkninger og må fortsettes over lang tid og betyr betydelige utgifter for helsevesenet. Siden vår behandling ikke medførte bivirkninger, burde man vært villig til å innføre den forsøksvis, eller i alle fall fulgt den opp med videre undersøkelser. Susan Thorkildsen og jeg har vært i Tromsø og lagt våre resultater frem for professor Vinjar Fønnebø i NAFKAM. Men det har ikke brakt resultater. Vi har og ved en anledning tilbudt Astma og Allergiforeningen å behandle noen av deres barn gratis, slik at de ved selvsyn kunne se om det var noen positiv effekt. Vi fikk imidlertid til svar at dette ville være forskjellsbehandling i forhold til andre metoder. Her måtte vi i tilfelle konkurrere økonomisk med farmasøytisk industri, og det har vi ikke hatt midler til. Vår metode kan ikke patenteres og er derfor ikke av interesse for økonomiske investorer.

I debatten om alternativ medisin har det vært mangel på et helsepolitisk helhetssyn. Den undersøkelsen som nå er kommet fra Australia, bekrefter at jeg hadde rett da jeg tok opp alternativ medisin ikke bare av vitenskapelige, men også av samfunnsøkonomiske grunner.  Jfr. "Økt bruk av naturmedisin gir både helsemessig og økonomisk gevinst" på NNHs nettsted http://nnh.no/article.aspx?id=9&subid=765

Her trenger vi ikke bare nytenkning, men også sunn fornuft og gammelt bondevett. Et eksempel som belyser flere sider av dette, gjelder kosttilskuddet glukosamin. Da det for noen år siden ble dokumentert ved en undersøkelse i Belgia at dette virkelig har en forebyggende virkning når det gjelder artrose, ble det bestemt at glukosamin skulle være et medikament. Mens glukosamin tidligere hadde vært fritt tilgjengelig i helsekostforretninger, måtte det nå selges bare gjennom apotek og på resept. Det medførte at det ble overført til leger og apotek. Naturleger mistet derved råderetten over kosttilskuddet. På den ene siden var dette et tydelig signal til naturleger om at de måtte være forsiktige med å dokumentere sine metoder fordi de derved kunne miste retten til å anvende dem. På den andre siden er glukosamin et ufarlig preparat som ved bruk kan spare mange mennesker fra å måtte opereres for hofteledds- og kneledds artrose. Utstrakt bruk av glukosamin hos eldre mennesker vil derfor kunne spare samfunnet for betydelige utgifter. Hvis man her hadde tenkt samfunnsøkonomisk, ville det derfor ha lønnet seg å gjøre glukosamin så lett tilgjengelig og billig som mulig, og gjerne subsidiert bruken av det til eldre mennesker.

Vi trenger en ny, mer helhetlig debatt om alternativ medisin. Dessverre har det vist seg at dette er en debatt der legestanden har vist sin mangel på kompetanse. Derfor må politikerne på banen fordi de er de eneste som har potensiell makt til å overstyre legenes monopol Alternativet, dersom vi fortsetter som nå, er at naturmedisinerne samarbeider om å skape et virkelig alternativ til den etablerte medisin med frittstående vitenskapelig kompetanse.



Vedlegg:
NT 03/2011 - vi trenger en ny politisk giv når det gjelder alternativ medisin


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers