Blir vi syke av maten vi spiser - eller ikke spiser? | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

12.06.2011
Blir vi syke av maten vi spiser - eller ikke spiser?


Dette spørsmålet stiller lege Berit Nordstrand gjennom foredrag hun holder. Hun jobber med avrusning av heroinavhengige i LAR Midt-Norge og sier at folks sukkeravhengighet er like sterk som avhengigheten av heroin. Den er også like vanskelig å bli kvitt.


Av Torild Schei
Soneterapeut MNNH reg.
 
Det er vel ikke en ny tanke at maten vi spiser i dag kan gjøre oss både syke, fete og underernærte. Det som er i endring nå, er at også leger i større grad ser hvor viktig kosten er for helsen vår.

Som terapeuter vet vi å formidle til pasientene/klientene at mat skal bygge opp og vedlikeholde kroppen vår, i stedet for at den må bruke energi på å kvitte seg  med alle stoffene som brukes til å sminke maten vår, slik at vi lures til å tro at maten er bedre enn den faktisk er. Når vi leser at en 13-åring i dagens Norge får i seg 37 kg sukker i året bør det vel ringe noen klokker både her og der. Norske helsemyndigheter maler den samme gamle leksa om økt inntak av fisk, grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. Dette kjenner vi til fra før. Ferdigmat, posemat, sukkerholdige matvarer inkludert drikker med kunstig sukker og halvfabrikata er i dag vår største helsetrussel i den vestlige verden. Hvert år får 700 ungdommer diagnostisert type 2 diabetes. For 20 år siden ble denne kalt for  gammelmannsdiabetes, da det var de som var 50+ som fikk disse symptomene.

Fokuset må settes på næringsmiddelindustrien som foredler maten. Norge importerer flere tonn palmefett (transfett) i året. Dette tilsettes maten for å gjøre den mer holdbar og billigere. Kjøper du noe som ligner på revet ost og det bare står revet, eller topping på pakken, er det ikke ost, men en blanding av palmeolje og diverse andre stoffer som får det til å ligne på ost. Ser vi på varedeklarasjonen, står det ofte bare vegetabilsk olje, som for eksempel på fiskepinner eller tacoskjell. Vi lures til å tro at dette er en sunn olje, mens det i virkeligheten er palmeolje.

Norge bør gjøre som Island og Danmark, nemlig å forby bruken av palmeolje i mat. Dermed sparer vi også regnskogen i Sør- Amerika, hvor det drives hogst av regnskog for å dyrke billig palmeolje.

Forbrukere må bli mye mer bevisste på hva som puttes i handlekorgen. Det er umulig å finne ut hvordan maten egentlig påvirker oss med alle smaksforsterkere, salt, sukker og tilsetningsstoffer som finnes i matvarene i butikkhyllene. Selv om et tilsetningsstoff i utgangspunktet kan virke harmløst, sier det ingenting om hvordan tilsetningsstoffet påvirker oss i ulike sammensetninger og mengder vi får i oss. En gjennomsnitts nordmann får i seg ca 7 kg tilsetningsstoffer hvert år.

Går du til fastlegen med mistanke om sykdom, er det kun ved to sykdommer legen vanligvis stiller spørsmål om kosthold. Den ene er ved diabetes og den andre ved hjerte-karsykdommer. Spørsmålet stilles som regel 20 år for sent. Vi må starte mens barna er små. Vi bør lære dem at mat er medisin. Får ikke kroppen den maten den trenger, blir vi syke. Det er viktig å introdusere dem for de sunne valgene og bruke minst mulig bearbeidede råvarer.

Vi har den senere tid fått matvarer merket med grønne nøkkelhull for å fortelle forbrukeren at ved å kjøpe et sånt produkt, velger du noe sunt. Når frossen pizza får dette merket virker det helt uforståelig. I Sverige hvor de var først ute med denne merkingen, ser de nå en utvikling mot at forbruket av nøkkelhullmargariner og andre «sunne» varer viker for meierismør, fløte og andre lite bearbeidede produkter. Da snakker vi om fett igjen.

For noen år tilbake hersket det hysteriske tilstander når det gjaldt hvor dårlig smør, fløte og fett på kjøtt var for helsa vår. Vi skulle bruke lettmargariner og andre lettprodukter. Vi vet at hjernen trenger fett for å utvikle seg. Mangel på fett kan føre til uro, konsentrasjonsvansker, depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. Vi blir glemske. Ved å spise 400 gram fet fisk pr uke dekkes omegadosen vi trenger. For et barn som skal vokse og utvikle seg, er det viktig å få tilført fett i form av fisk, smør, fløte og olivenolje.

 Linfrøolje bør også nevnes. De essensielle fettsyrene i linfrø blir omgjort til prostaglandiner som blant annet er viktig for kroppens reguleringsfunksjon for fordøyelse av fett. Studier har vist at antall tilfeller av tarmkreft reduseres ved inntak av linfrøolje. Et godt tips er å anskaffe seg en liten elektrisk kaffekvern og male opp 2 ss linfrø daglig, som du tilsetter i frokostblandingen eller bare i vann. Linfrø må knuses for at vi skal nyttiggjøre oss oljen.

Hvordan norsk kosthold utvikler seg framover er ikke lett å spå. Folk forventer at maten de handler i butikken skal være trygg å spise. Helserådene går ut på at vi skal spise fem enheter frukt/grønt om dagen. Danmark sier sju frukt/grøntenheter pr dag, men sydligere land er oppe i ni enheter pr dag. Vi lever i verdens rikeste land. Vi har tilgang til sunn og fersk ubearbeidet mat. Bærene i skogene råtner på rot. De medisinske urtene sprøytes ned i uvitenhet. Vi skal ha alskens eksotiske frukter og bær fra andre siden av kloden og grønn te fra Japan. Jeg råder alle til å trekke en god norsk grønn te nå på våren. Bruk brennesle som er proppfull av vitaminer og mineraler eller løvetann som er en helt perfekt leverrenser og kan høstes rett utenfor døren. Te av bjørkeblader, bringebærblader, solbær- og ripsblader gir alle en bombe av antioksidanter nå på våren.

Hvis vi handler i tråd med det som Hippokrates sa, at din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat, hadde vi nok etter hvert fått redusert antall mennesker som lider av livsstilssykdommer. Begynner vi med barna, vil vi raskt se resultater.

Så vær så god, nyt maten, livet og hverandre.

Les mer om Berit Nordstrands kostholdsråd på http://beritnordstrand.no/


Vedlegg:
NT 02 2011 - Blir vi syke av maten vi spiser - eller ikke spiser?


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers